Advokat: – Nakkepasienter er ikke rettsløse

VG har i flere artikler de siste ukene fokusert på de problemer nakkepasienter har. For et par dager siden ble det publisert en artikkel med overskriften «Norske nakkepasienter er rettsløse». Det er feil.

EINAR I. LOHNE, advokat

Forsikringsselskapenes tall (Petrast 2019) viser at 25 % av de trafikkulykkene som fører til utbetaling av erstatning, gjelder nakkeskader (nakkedistorsjonsskader/whiplash). Ingen andre skadeformer eller diagnoser medfører tilnærmelsesvis så mange erstatningsutbetalinger.

Hovedbudskapet i VGs artikkel er at det nesten er umulig å få erstatning for en nakkeskade, og at nakkepasientene taper alle saker i domstolen. Jeg tror et slikt negativt fokus fører til at mange som har rett på erstatning gir opp. For å vise hvor feil dette fokuset er - og ikke minst for å fortelle nakkepasienter at det er all grunn til å fremme sitt krav om erstatning - vil jeg knytte noen kommentarer til artikkelen.

VG skriver at det etter tre høyesterettsdommer har blitt vanskelig å vinne frem med nakkeskader i norsk rett. Det er nok riktig. Grunnen er imidlertid ikke selve jussen. Årsaken er at mange advokater bruker jussen feil.

Jeg leser av og til erstatningsdommer hvor det er tydelig at advokaten ikke har forstått for eksempel hvordan en årsaksvurdering skal gjøres. Og da blir også resultatet i saken galt.

En årsak til dette tror jeg er at erstatningssaker er økonomisk gode saker for advokatene, og at det derfor er mange advokater som ønsker å arbeide med dette. Når det samtidig er slik at nakkepasienter, som andre med behov for advokat, i dag velger den advokaten som er flinkest med søkemotorer på Google og ikke den advokaten som er flinkest i jussen kan det lett bli feil.

Jeg har stor forståelse for at pasientforeningen arbeider for at det skal stilles en riktig diagnose basert på objektive funn på røntgen, MR eller CT. Men vi er ikke der ennå. Det må vi erkjenne. Medisinsk diagnostisering og juridisk årsaksvurdering bygger fremdeles på at en nakkedistorsjonsskade/nakkeslengskade/whiplash er en såkalt bløtdelsskade. Det er lagt til grunn av Høyesterett, og av alle de andre domstolene i Norge.

Dersom et krav om erstatning bygges på noe annet enn det som er allment akseptert medisin så vil det være dømt til å mislykkes.

Ikke alle medisinske miljøer legger til grunn at en nakkedistorsjonsskade er en bløtdelsskade - selv om det altså er allment akseptert.

En professor ved NTNU uttaler i artikkelen at: «Han bestemte seg for å undersøke all forskning på nakkeslengskader og fant at det ikke finnes noen vitenskapelige bevis for at nakkesleng-bevegelsen kan forårsake kroniske nakkeplager eller skader.»

Dette er feil. Det er mange som får kroniske nakkeplager etter å ha vært utsatt for en nakkesleng-bevegelse. Allment akseptert medisin og rettspraksis er samstemt om det.

For å sette professorens uttalelse i rett lys kan jeg vise til at Sosial- og helsedepartementet i 2000 fikk utarbeidet en rapport (SMM 5/2000 Nakkeslengskade, Diagnostikk og evaluering), hvor forskerne etter å ha gjennomgått «all tilgjengelig litteratur vedrørende nakkeslengskader», konkluderte med at: Til tross for enkelte andre funn, synes forekomsten av nakkeslengskade ved kollisjoner mellom to kjøretøyer å være temmelig lik i Norge, Nederland, Sverige, Storbritannia og Canada … omkring 2000 nye årlige tilfeller i Norge av bløtdelsskader i nakken (WAD grad I og II) forårsaket av biluhell.

Forekomsten av kroniske plager etter nakkeslengskader er altså den samme her hjemme som i land vi gjerne sammenligner oss med.

Om leger som utreder nakkepasienter ikke legger til grunn allment akseptert medisin blir det naturlig nok vanskelig å komme frem til riktige resultater.

Min erfaring er at de tre dommene fra Høyesterett både bevisst og ubevisst brukes feil av forsikringsselskapene. Følgen av det er at det har blitt vanskeligere å komme frem til gode minnelige løsninger med selskapene.

Men om jussen brukes riktig i domstolene, har det ikke blitt vanskeligere å få til gode løsninger i retten - og norske nakkepasienter er slett ikke rettsløse.