STØTTER BØHLER: – Vi må høre på folk som har jobbet med denne typen problematikk i årevis, slike som min partifelle Jan Bøhler, skriver kronikøren. Foto: FRODE HANSEN

Debatt

Vi har et problem i Oslo

Nei, nå må vi si det. 1: Vi har et skikkelig problem. 2: Vi skal ta skikkelig tak i det. 3: Vi skal høre mer på de som har jobba i årevis med å ta tak i det.

HEIDI VIBEKE PEDERSEN, statsviter og styremedlem Holmlia Ap

Slike som for eksempel Jan Bøhler. Han har utrettelig foreslått tiltak, basert på problembeskrivelsen han ser. Nå har han gjort det igjen, gjennom fem konkrete punkter. Det har vært en helg med uvanlig mange tilfeller av uprovosert vold, Vi må gjøre noe raskt, og samtidig kartlegge situasjonen for å få mer kunnskap om hva dette er, hvem som rammes og hva som er risikoen framover. Sånn at vi kan gjøre ting mer riktig i framtida.

Min datter på 15 dro forbi Bøler med buss en halvtime før en annen 15-åring ble ranet og utsatt for vold der i går. Nå må jeg gjøre en ny risikovurdering. Er det for farlig for henne å dra aleine til fritidsklubben på Oppsal? Noen har pekt på at det er en dreining fra at vold og trusler rettes mest mot de som er involvert, til å ramme mer blindt.

les også

Ap-Bøhler om voldshelgen: – En terror mot bymiljøet vårt

Det kan jeg skrive under på. Her er lokalnytt fra Oslo Sør siste halvannen uke: 

8. oktober: På fotballkamp på Mortensrud, etter dommer Tom Henning Øvrebø sin kronikk om fotballvold og ungdomsgjenger i bydelen. Topp fotballkamp, svært oppmøte av unge gutter og også noen vi antok tilhører et kriminelt gjengmiljø.

Og massivt politioppbud. Minst fire politibiler, to politihester og omlag ti synlige politimenn. Det hadde kommet tips om noe gjengoppgjør og bråk.

Det var altså en fotballkamp for tenåringer. Barn. Det er absurd. Folk som er tett på i bydelen sier: Gjengene har ikke respekt for noen. Frivillige og vanlige natteravn har ikke autoritet. Det er forslag om natteravngruppe med folk fra den lokale moskeen. Livssynsnøytral tilstedeværelse av voksne er liksom ikke nok. Noen få politi er heller ikke nok. Det kan være risikabelt. Foreldre er ikke på banen. 

11 oktober: På T-banen i retning Lambertseter klokka 21.30. Jeg blir sittende i vogn med en særdeles støyende gjeng med gutter som kan være rundt 17-18. Alle er «minoritetsungdom». En annen jevngammel gjeng med norsk-norske gutter og jenter kommer inn og nikker og smiler imøtekommende mot dem. Helt til kampropet kommer: «Øøøøy voldteeekt!!» Det er et ritual, for samtidig med ropet strekker alle fram en hånd sånn at hendene deres møtes i midten av en sirkel. To-tre ganger. En i den andre gjengen begynner da å filme. Jeg også. Da de andre oppdager gutten som filmer blir de rasende og truende, og hindrer banen i å kjøre videre.  

Tidligere samme dag: Politiet melder at de har blitt tilkalt til Bjørnholt skole fordi «elevene har begynt å utagere og kaste stoler og ramponert et klasserom. De skal også ha kastet flasker på en lærer. Skolen hadde ikke kontroll, og kontaktet dermed oss». Skolen har fra før av adgangskontroll, og det har tidligere blitt avfyrt fyrverkeri inne.

14. oktober. Det kommer en e-post fra datteren min sin ungdomsskole Nordseter. De hadde hatt orienteringsdag i Grønliåsen i området ved Bjørnholt. En gruppe elever hadde blitt truet mens de var inni skogen, og blitt forsøkt fratatt mobilutstyr. De som truet var fra en annen skole. Ungdom, altså.

Det er bare ytterkanten jeg ser. Det alvorlige her er at det er ungdom som vokser opp i et miljø hvor press, trusler og voldskultur er vanlig. Hvor de vet at voksne kan være redde for å gripe inn, og hvor de får høre at politiet ikke vil deg vel og at de er rasistiske. Det samme gjelder barnevernet, som mange har stor frykt for. Så er det kriminelle strukturer som fyrer opp under manglende tillit og utnytter det. Som utøver makt og lager systemer. En kultur med press og trusler om vold hvis man sladrer om kriminelle hendelser. 

Jeg mener at dette er klare tegn på parallellsamfunn, hvor det etableres alternative sosiale strukturer. Disse vinner dersom ikke de sosiale motkreftene rundt fungerer som korrektiv. Det er det skumle her nå. Det er ikke store slike samfunn, men de er store nok. Bydel Søndre Nordstrand blir mer og mer delt. Vi har områder som i hovedsak er «norsk-norske», og andre områder hvor en stor andel har innvandrerbakgrunn. Dette er ikke mangfold. Det er for få norsk-norske. 

Løsningen er ikke bare å få et par foreldre ved cornerflagget på fotballbanen. Ei heller handler det bare om utenforskap, trangboddhet og for få fritidsklubber. Eller at politiet og barnevernet er rasistiske. Det er de ikke. 

Frp har pekt på problemer i årevis. De har imidlertid vært dårligere på løsninger. Det har gått mest på innvandringsstopp. Man kan diskutere innvandring, men det har også fungert litt som et «safe corner» å rømme til for å slippe å prate om tiltak for oss som bor her nå.

Jan Bøhler er blant de som alltid har gjort akkurat det: Snakket om løsninger for fellesskapet. Flere lokalpolitikere i Søndre Nordstrand også. Det er det vi må gjøre framover. Vi kan gjerne snakke om alt som er bra og flott med Holmlia og andre steder en annen dag. Men nå er vi faktisk helt nødt til å klare å være tydelige på problemene. Særlig av hensyn til ungdommen her. 

I tillegg til Jan sine fem forslag fra i går vil jeg foreslå å ansette en Natteravn-koordinator eller to i visse bydeler, som kan koordinere tilstedeværelse. Slik er det i sentrum, men det er FAU- og foreldredrevet i bydelene. Det er for sårbart for problembydeler som Søndre Nordstrand. 

Det er på tide med en ærlig felles diskusjon nå, i stedet for å krangle om begreper. Jeg lei av at hensynet til ungdom og bomiljø virker å bli nedprioritert fordi man er redd for å stigmatisere. Nei, dette er ikke «akkurat som på Tveita i på 60-tallet».

(Innlegget ble først lagt ut på forfatterens private Facebook-side. Gjengitt her med tillatelse.)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder