Kommentar

The Real Frp er tilbake

Av Hans Petter Sjøli

FRIE FUGLER: Frp-toppene Sylvi Listhaug og Jon Helgheim. Foto: Frode Hansen

Senterpartiets fremganger knuste alle fremskrittshjerter. Nå står de klare for å gjeninnta populisttronen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Det må ha smertet noe så inni granskauen at trauste Senterpartiet håvet inn alle proteststemmene. At Vedums gode glis ble til et fett flir mens Frp satt innelåst i ansvarlighetens bur, må ha gjort vondt.

Nå er det fritt frem for klassisk Frp-retorikk. Det blir feil å si at de vil bli som Trump, for Trump er jo egentlig Carl I. Hagens ektefødte barn. Alt det den amerikanske og europeiske høyrepopulismen huier og skriker om for tiden, huiet og skrek Hagen om for 30 år siden.

2010-tallet ble populismens store tiår. De tidligere så uglesette byttingene på ytre høyre fløy gled sakte, men sikkert inn i establishmentets rengjorte korridorer, i land etter land. Ikke minst i 2015 og 2016, da flyktningkrisen skremte vannet av dem som allerede var rimelig skremt av den slags.

Flyktningkrisen muliggjorde Brexit og Trump, og med slike gedigne jordskjelv ble plutselig alt mulig. Rett som det var oppsto det opprør både her og der, av alle slags avskygninger. Eliten skulle tas, og bredkjeftede demagoger så sitt snitt til å male fanden på veggen med bredest mulig pensel. Det var som om kommentarfeltet steg opp for å overta overskriftene.

les også

Frank Sve i valgkomitéen: Åpner for lederdebatt i Frp

Noe lignende skjedde også i Norge – der røster i periferien benyttet seg av momentumet og reiste seg mot sentrum. Ikke bare mot regjeringens sentraliseringsreformer, men også mot hovedstadens politiske korrekthet, klimafokus og sans for avanserte kaffedrikker. Trygve Slagsvold Vedum skjønte hvilken vei vinden plutselig blåste, og ga opprørerne det opprørerne ville ha.

Inne i Oslo, i sentrum, satt Frp fast i maktklisteret, og ble medskyldige for elendigheten. Mens Vedum reiste land og strand rundt og snakket med folk, som det heter, og gjorde furore på gallupene. Ap og Støre fikk like mye pepper som regjeringspartiene, fordi de også representerte elite og sentrum i det nye spillet. De tre store sank, mens de små steg opp. Til og med Rødt – dette lille, småsprøe mikropartiet som tidligere sjelden slo «Andre» på målingene – kravlet seg over sperregrensen og skapte angst og beven hos såvel borgerskapet som i sosialdemokratiets hierarkier.

Så jævlig må dette ha gjort, at Frp stadig lette etter Selve Saken til å forlate regjeringen, rett og slett av frykt for at partiet skulle skrumpe inn som en politisk drue i ferd med å bli rosin. Så fulgte Erna sitt moralske kompass, og fremskrittets folk så sitt snitt til å si i fra.

les også

Vedum varsler knallhard interessekamp

Og nå som valget er tatt og låsen sprengt og buret forlatt, står vi overfor et Frp i fri dressur. Allerede på gårsdagens pressekonferanse så vi en Siv Jensen i kamplystent humør – sterk, tydelig og rak i ryggen. Nå kan de være the real Frp, ikke et opposisjonsparti i regjering, halvhjertet og uten sprut.

Om det er bra for land og folk? Tja. Ordskiftet og polariseringen, som så mange har advart mot i flere år nå, blir neppe mindre med Frps avgang. Tvert i mot – nå kan Sylvi Listhaug, Jon Engen-Helgheim, Christian Tybring-Gjedde og de andre friskusene i fremskrittsrørsla dundre på som bare de kan, og slik sett kan lavaen fra gårsdagens politiske vulkan flyte langt inn på Sps nyvunne territorium og således endre dynamikken i norsk politikk, ett og et halvt år før neste stortingsvalg.

For de rødgrønne, hvori opptatt Miljøpartiet og Rødt, har ledet solid på gallupene i lang, lang tid, og kunne mest sannsynlig, hvis det ikke skjedde noe drastisk på regjeringsfronten, spasere rolig inn til til seier i 2021. Men så skjedde det altså noe drastisk – og da ble plutselig ikke dette scenariet like opplagt lenger. Det kan forklare hvorfor Erna muligens noe overraskende ikke fremsto så altfor molefonken på pressebriefen i går.

For dette kan være gamechangeren inn mot 2021, og føre til en ny, borgerlig giv. For skal de rødgrønne stoppes, må Frp få et solid velgeroppsving, langt over det karrige resultatet i fjorårets valg. Iallfall kan dette føre til en ny nasjonalkonservativ giv – med the real Frp i førersetet, til kamp mot Greta Thunberg, vindmøller, «oljeskam», identitetspolitikk, globalister, eliten, media, Davos-mennesker, og man vet ikke hva.

Det kan bli et sabla styr.

Les også

  1. Slik skjedde Frp-exiten: Trodde ikke på brudd

    I to døgn etter at nyheten om å hente en syk femåring og hennes mor til Norge tirsdag forrige uke, mente toppledelsen i…

Mer om

  1. Siv Jensen
  2. Solberg-regjeringen
  3. Trygve Slagsvold Vedum
  4. Greta Thunberg
  5. Vindkraft

Flere artikler

  1. SV vil piske de rødgrønne på plass: Inviterer til felles politisk plattform

  2. Støre og de gode hjelperne

  3. Støre om SV-invitt: – Ikke tid for å åpne eller lukke dører nå

  4. Opposisjonens svakeste kort

  5. Høyre langer ut mot de rødgrønne: – Som ild og vann

Fra andre aviser

  1. Det nærmer seg totalt borgerlig havari

    Aftenposten
  2. Massivt rødgrønt flertall på ny måling. Vedum snakker likevel bare om mindretallsregjering.

    Aftenposten
  3. SV vil samle opposisjonen før valget. Men for Sp er det uaktuelt.

    Aftenposten
  4. Vedum kjøler ned avgiftsdebatt i eget parti

    Aftenposten
  5. Trygve Slagsvold Vedum i 100

    Fædrelandsvennen
  6. Snart kan vi få fire mellomstore partier i Norge

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder