KRITISK TIL UKULTUR: – Flere unge jenter oppfatter miljøet på spesielt Instagram som fiendtlig, skriver Sara Flaaen Licius (22), i dette innlegget i kronikkserien «25 under 25».

KRITISK TIL UKULTUR: – Flere unge jenter oppfatter miljøet på spesielt Instagram som fiendtlig, skriver Sara Flaaen Licius (22), i dette innlegget i kronikkserien «25 under 25».

Debatt

«25 under 25» om sosiale medier: – En ukultur, og et sårt punkt for mange

Jakten på likes og bekreftelse i sosiale medier er blitt dagligdags og et utrolig sårt punkt for generasjonen vår. Andres suksess i sosiale medier tydeliggjør hvor mye vi selv mislykkes, og vi godtar at «slik er det bare på sosiale medier». Men nå må vi ta et oppgjør med ukulturen.

SARA FLAAEN LICIUS (22), Kommunikasjonssjef & Content Creator Insp

Sosiale medier har gitt dagens unge et hav av muligheter. For eksempel muligheten til å sjekke hvor populær man er. Måle hvor vellykket man er, og om man er tynn nok.

Man får til og med en gyllen mulighet til å være noen andre enn seg selv. I tillegg kan du regne med å få tilbakemeldinger på hva ved deg som ikke er bra nok. Praktisk, ikke sant?

Den konstante bekreftelsen sosiale medier gir oss frister mer enn alt, og mangelen på bekreftelse stikker dypere enn noe annet. Vi streber etter å være konstant tilgjengelige, fordi vi trenger den gode følelsen varslinger, i form av følgere, likes og kommentarer, gir oss. Det er på sosiale medier vårt sosiale hierarki etableres – og dette overføres automatisk til det virkelige liv.

Sosiale medier er ikke lenger en lukket arena for kommunikasjon og virtuelt samvær. Hvem du er på sosiale medier = hvem du er: Punktum.

les også

Isabel Raad har rett

Sosiale hierarkier er ikke noe nytt. De aller fleste husker nok hvem som var den mest populære jenta i klassen på barneskolen, eller hvem som var kongen på haugen i friminuttet.

Man kastet stjålne blikk på den som var klassens midtpunkt, og lurte på hvordan i all verden man kunne bli bare litt mer som dem. Problemet er at 2019 skriker «fuck, den peneste jenta i klassen!». For hva er vel hun, mot de peneste jentene i verden? Til og med den peneste jenta i klassen, er å betrakte som under middels i dag – og det er hun smertelig klar over.

Det er ikke lenger nok å være pen heller. Sosiale medier fremstiller et frustrerende uoppnåelig ideal på hvor bra livet kan være, noe som gjerne står i sterk kontrast til realiteten i hverdagen vår.

les også

«25 under 25»: Ut mot Tørnquist-podkast: – Provoserende

Sosiale medier stiller alltid opp med en soleklar påminnelse på hvor forbasket vellykket man burde være. Antageligvis trener man ikke nok, for eksempel.

Eller så har man bare én jobb, det er jo ikke spesielt imponerende. Dessuten burde man jo ha vært inne på boligmarkedet for lengst. Og den dyre jakken burde man virkelig få kjøpt snart. Man kan takke seg selv for å ikke være bra nok!

Flere unge jenter oppfatter miljøet på spesielt Instagram som fiendtlig. De er redde for å legge ut bilder av seg selv, eller for mange bilder av seg selv, av redsel for å bli dømt. For at et bilde skal legges ut må det gjennomgå en streng, tidkrevende egenvurdering, som til slutt må konkludere med at bildet er minst 110 prosent perfekt, forutsatt at alt av hår, sminke, klær, vinkler, lys og bakgrunn klaffer.

Er det rart vi har et anstrengt forhold til sosiale medier, når det å være selvkritisk er en forutsetning for å i det hele tatt delta? I dette miljøet stortrives en kultur hvor man gjerne trekker hverandre ned – eller i det minste aktivt lar være å bygge hverandre opp.

les også

«25 under 25»: – Kjære ungdom, hør på meg!

Dessuten er det ikke bare hva som sies som er ødeleggende – også hva som ikke sies. «Ingen» vil gi den første «liken» eller legge igjen den første kommentaren. Har du fått en del likes og kommentarer, så unnes du ikke en til. Ikke en gang av dine egne venner.

Et par emojies, som kanskje virker uskyldige ved første øyekast, kan være et «hvem tror du at du er?» i forkledning. Å minne hverandre på at man ikke burde legge ut antrekksbilder når man ikke er fashionista, eller bikinibilder når man ikke er supermodell, er vanlig.

Konstant digital bekreftelse i sosiale medier er både dagligdags og et utrolig sårt punkt for generasjonen vår. Andres suksess i sosiale medier tydeliggjør hvor mye vi selv mislykkes.

Vår default-innstilling er selvkritisk. Og når vi ikke klarer å anerkjenne oss selv, er det enda vanskeligere å vise varme og kjærlighet overfor andre.

les også

«25 under 25»: – Gutter sliter også med kroppspress!

Likevel, at venner scroller forbi venners bilder og himler med øynene i stedet for å trykke like, er ikke annet enn ukultur. Det er åpenbart at sosiale medier har ført til store negative konsekvenser i unges hverdag, men det har ikke skjedd av seg selv. Vi er sosiale medier – vi styrer kulturen der inne! Vi aksepterer de kalde kommentarene og passiviteten.

Vi godtar at «slik er det bare på sosiale medier». Når vi alle sammen følger disse normene for oppførsel, skrives de i stein. Men nok er nok! Dagens unge burde ikke trenge å ha et så anstrengt forhold til sosiale medier. Hvorfor spres det ikke mer positivitet og kjærlighet der inne?

Det koster enda mindre å løfte andre opp, enn å trykke dem ned. Det er på høy tid å ta et oppgjør med vår egen digitale oppførsel.

La oss ikke la selvkritikk og netthets få fortsette å ødelegge sosiale medier for oss!

Her kan du lese alle de publiserte bidragene i kronikkserien «25 under 25»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder