FORESLÅR BEDRING: – Å ha en god seksuell helse vil virke helsefremmende og kunne styrke egen livskvalitet. Det burde være grunn god nok til å sette det på dagsorden, skriver Carina Elisabeth Carlsen og Ada Solberg. Foto: Privat.

Debatt

Seksuell helse - et underkommunisert tema i helsevesenet

Alle har en seksualitet - også de som har et utfordrende forhold til mat og kropp. Vi mener at det seksuelle kroppsbildet er noe det snakkes altfor lite om når det kommer til et utfordrende forhold til mat og kropp, og at tiden for å gjøre noe med dette er overmoden.

CARINA ELISABETH CARLSEN, vernepleier og prosjektleder for “Snakk om sex!”, Spiseforstyrrelsesforeningen

ADA SOLBERG, sykepleier og prosjektmedarbeider i “Snakk om sex!”, Spiseforstyrrelsesforeningen

Seksuell helse er noe som omgir oss daglig. Vi ser det i reklame, sosiale medier, nyhetene, på TV og omgir oss med et stadig forventningspress om at vi skal være seksuelle vesener, som lever opp til idealet om perfekte kropper, med perfekte sexliv. Likevel er det å faktisk sette seg ned og snakke om seksuell helse, noe de fleste kvier seg for, og da må vi stille oss spørsmål om hvorfor? Hvorfor er det slik at selv profesjonsutøvere som sykepleiere, leger, psykologer eller vernepleiere ikke snakker med pasienter og brukere om seksuell helse?

Da vi i fjor sendte ut en spørreundersøkelse til våre medlemmer om temaet seksuell helse i behandlingsforløpet, oppdaget vi at seksualitet er noe som sjeldent tas opp. Dette er ikke noe nytt, men vi spør oss; hvorfor - og hva kan vi gjøre med dette?

les også

– Problemer på jobb påvirker sexlivet

Pluss content

Helse- og omsorgsdepartementets lanserte i 2017 strategi for seksuell helse, «Snakk om det!». Vi mener at vi snart må begynne. Det er flott at Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider en strategi, men tre år inn har vi fortsatt en vei å gå for mål som etter planen skal være oppfylt i 2022; å sikre kunnskap og ivaretakelse av seksuell helse, samt respekt og forståelse for pasient og brukeres seksuelle behov.

Dersom ikke kunnskapshullene hos profesjonsutøvere tettes snart, vil strategien havne i kontorskuffen som en god idé, og arbeidet med seksuell helse stagnere.

Ved sykdom står ofte behandling i første rekke, også innenfor behandling av spiseforstyrrelser. I undersøkelsen gjennomført av SPISFO (2019) ser vi at nærmere halvparten av pasient-respondentene har hatt behov for å ta opp temaet, men ikke turt.

Som helsepersonell skal en ivareta hele pasienten, og i dette ligger også den seksuelle helsen. Mens en behandler kropp og psyke i et behandlingsforløp for spiseforstyrrelser, risikerer den seksuelle helsen å bli utelatt, i en sykdom som kan innebære avsky for egen kropp, og utvisking av egne grenser. 

les også

– Vi må våge å spørre hvordan det egentlig går

Det er ikke slik at det å snakke om sex er entydig med å bli kåt. Faktisk viser studier at jo mer opplyste vi er, jo tryggere og bedre valg kan vi gjøre for oss selv. Å ha en god seksuell helse vil virke helsefremmende og kunne styrke egen livskvalitet. Det burde være grunn god nok til å sette det på dagsplanen. 

Likevel er det ikke lett som helsepersonell å skulle ta tak i disse tingene, når samfunnet ellers forteller at dette er tabu, og at seksualitet er en privatsak. Vi forstår at det å snakke om seksuell helse kan av mange oppleves som vanskelig, pinlig og flaut. Vi vet også at mange tror at når en først setter seg ned for å snakke om seksualitet, flagger en med det sin egen.

Slik er det ikke, og vi som helsepersonell må snart innse at seksuell helse er en stor del av det å være menneske, en naturlig del av folkehelsen, og ta på oss den profesjonelle hatten i møte med pasienter med disse utfordringene og spørsmålene. Dersom en pasient kom inn for å snakke om benbrudd ville en neppe ha begynt å snakke om den gangen en selv brakk en arm. Det samme gjelder for seksualitet. 

Det handler ikke nødvendigvis alltid om vegring eller manglende vilje hos helsepersonell. I mange tilfeller handler det nok heller om manglende kunnskap, eller manglende tro på egen kunnskap. Det hjelper derfor lite at seksuell helse i beste fall blir nevnt i løpet av utdanningsløpet. Det vektlegges rett og slett ikke som noe viktig eller sentralt, og er et underkommunisert tema. Holdninger om at det må tyngre skyts og kompetente fagfolk til, vokser frem, grunnet de enorme kunnskapshullene. Seksuell helse gjøres med andre ord til et Mount Everest mange tror de ikke har utstyret til å bestige.

les også

– Må man ha sex for å være lykkelig i forhold?

Pluss content

Som et ledd i dette har vi utarbeidet nettkurset “Snakk om sex!”, i håp om å skape et lavterskeltilbud for å trygge helsepersonell i å snakke om tematikk som av mange kan oppleves som tabu. Vi legger vekt på å skape et trygt og kunnskapsbasert grunnlag for helsepersonell slik at de selv føler mestringskompetanse på området. 

Det hjelper dog lite å lage kurs, foredrag og jobbe for kompetanseheving dersom ingen tar dette i bruk. Vi vet fra før at tid er en utfordring i det norske helsevesenet og derfor må også den seksuelle helsen settes på dagsorden. Det krever også en bedre oppfølging fra Helse-og omsorgsdepartementet i arbeidet med “Snakk om det”. 

Vi ønsker dessuten en holdningsendring rundt seksuell helse som fagfelt. Det i seg selv å skulle ta kampen alene på personalmøte kan være vanskelig og vi har selv i egen jobbhverdag opplevd å latterliggjøres av kollegaer som både nymfomane og ensporede i vårt fokus i å sette den seksuelle helsen på agendaen. Det gjør også noe med kampånden til den enkelte som helsepersonell.

Vi har med andre ord mange utfordringer knyttet til temaet seksuell helse, men vi kommer ingen vei dersom vi forblir på stedet hvil. Vi oppfordrer derfor helsepersonell til å ta opp temaet på sin arbeidsplass, men ikke minst - møte pasienten på tematikken. Det er faktisk ikke vanskeligere enn å spørre “hvordan har du det med seksualiteten din?”.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder