Kommentar

Hvorfor sliter Arbeiderpartiet nå?

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Litt av svaret ligger nok i hvordan de håndterer de mest brennbare politiske sakene.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Tirsdag ble Ap-leder Jonas Gahr Støre ble mottatt som en konge da han besøkte Kværner Verdal. Kake var tatt fram for å feire krisepakken til oljenæringen. Klubbleder Ståle K. Johansen roste partiets innsats.

Men det er ikke mange dagene siden tonen var en annen: Det er rart at Ap setter Sp og Frp i førersetet og lar dem raljere i sin egen sandkasse, uttalte den samme klubblederen til Adresseavisen.

Dagen før i Stortinget skjer dette: Mens Ap jubler i sosiale medier over å ha sikret «tusenvis av jobber i industrien», hang deler av stortingsgruppen med hodet. De føler at partiet svikter i klimasaken.

les også

Ernas gjøkunge

Samtidig klør man seg i hodet over at Ap igjen ser 23-tallet blinke på meningsmålingene. Det er et slags mysterium, men likevel ikke.

Ap burde hatt det som fisken i vannet. Alt handler nå stort sett om arbeidsplasser, velferd og orden i økonomien. Svaret på alle problemer er keynesiansk motkonjunkturpolitikk. Det oser sosialdemokrati lang vei. Samtidig leder Høyre en svak mindretallsregjering mot det åttende året. Ifølge all teori burde Jonas Gahr Støre bli båret på gullstol inn i regjeringskontorene etter neste valg. Men så var det denne virkeligheten da. Partiet sliter med å være et tydelig opposisjonsparti, og det er lett å forstå.

les også

Rotevatns forsprang

I den økonomiske politikken er Ap og Høyre tradisjonelt motpoler, men i dag virker ikke forskjellen å være så stor. Og det er ikke først og fremst Aps feil. Høyre har klistret seg tett til sentrum. Den ekstravagante pengebruken visker ut forskjellene ytterligere. Samtidig har næringspolitikk mindre sprengkraft. Der alle statsministre i tidligere tider snakket om å skape verdier, er dette noe som nesten blir tatt for gitt.

I flere viktige saker går skillelinjene i norsk politikk rett gjennom Arbeiderpartiet. Det gjelder særlig innvandring og miljø. Aldri er det vanskeligere enn når miljø settes opp mot å redde industriarbeidsplasser i Verdal. Da har de egentlig ikke særlig mye valg skal de være Arbeiderpartiet.

Det finnes to ulike fortellinger om den omstridte oljekrisepakken. For miljøsiden er dette en perfekt anledning til å gjennomføre et grønt skifte. Hvorfor bruke penger på å berge en solnedgangsnæring? Hva det betyr for arbeidsplasser og landets økonomi har tilsynelatende ikke bekymret miljøvernerne nevneverdig.

På næringssiden er det et mål å berge arbeidsplasser uansett. Nå har plutselig miljø blitt en del av deres begrunnelse. Mange sier at det grønne skiftet kommer tidsnok, men vi kan ikke la (melke) kua dø mens gresset gror. De avviser på det sterkeste at man må velge mellom miljø og olje, og bruker som argument at leverandørindustrien må overleve for å settes i stand til å utvikle grønn teknologi.

les også

Ernas nye episenter

Arbeiderpartiet favner dem alle. I tillegg skal de være et ansvarlig parti som stiller krav til oljenæringen og kvalitetssikrer at milliardene faktisk virker. Sånt blir man ikke den mest tydelige av i dagens politiske landskap.

Slik har det alltid vært i Ap. Men noe er forandret.

Der Ap alltid har hatt en indre opposisjon i AUF, virker den å ha blitt sterkere – også i Aps stortingsgruppe. I de store byene har AUF fått viktige gjennomslag. I vinter vant de fram med oljestans innen 2050 i mektige Trondheim Ap.

I Tromsø vakte det oppsikt at partiet sa nei til utbygging av reiselivsanlegget Arctic Center, en planlagt milliardinvestering to mil fra bykjernen. Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, skriver at «kommunestyregruppen består i dag av folk som enten er AUF-ere, som nylig har vært AUF-ere, og av noen få voksne som ser ut til å skulle ønske de fortsatt var det. Sammen gjennomfører de nå et hamskifte i partiets profil.» Selv om det er naturlig at også Ap blir grønnere, er nok dette fremskyndet av at partiet har krympet og mistet mange av de tradisjonelle arbeidervelgerne.

les også

Hjelp, vi må på ferie til Norge

Samtidig kunne TV2 fortelle at Jonas Gahr Støre ble «dolket i ryggen» av Espen Barth Eide i behandlingen av iskanten. Det spesielle i saken er ikke at noen er uenig, men at en sentral politiker stemte imot ledelsens kompromissforslag. Barth Eide er den som skulle forhandle saken utad for partiet, og har jobbet tett med Støre i mange år. Noe slikt virker nesten utenkelig i gamle Ap. Er det et uttrykk for at partidisiplinen som kjennetegner partiet er i ferd med å forvitre? Eller sier det noe om ledelsen i partiet?

Moria-saken er egentlig det perfekte eksemplet på hvor utydelig Ap kan bli. Etter å ha forsvart partiets primærstandpunkt utad en stund, gir ledelsen etter for indre press fra de asylliberale i partiet. Resultatet blir et tåkete vedtak som ingen skjønner noe av. Hverken de som vil ha streng innvandringspolitikk eller de som vil ta imot flere flyktninger og asylsøkere har grunn til å være fornøyd. Det sikrer kanskje en slags borgfred. Men hvem vil stemme på borgfred? Kanskje er det omtrent 23 prosent av befolkningen?

Mens partiet forhandlet oljeskatt og iskant, inviterte nestleder Hadia Tajik til skrivekonkurranse om temaet: Hvorfor er du sosialdemokrat? Det er nok en øvelse mange i partiet kan ha nytte av. Er oppgaven uoverkommelig, er trøsten at det holder med et dikt.

Les også

  1. Krisen er over. Men ikke for alle

    Selv ikke når den politiske debatten foregår på deres egen banehalvdel, lykkes Arbeiderpartiet.

Mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Jonas Gahr Støre
  3. AUF
  4. Iskanten
  5. Espen Barth Eide
  6. Hadia Tajik
  7. Økonomisk politikk

Flere artikler

  1. Ap godtar regjeringens iskant

  2. AUF gambler med industriarbeiderne

  3. Grønn Ungdom om MDGs veivalg: Liker ikke Høyre

  4. Vi skal skape jobber og kutte utslipp

  5. Jonas vil overta skuta etter Erna: – Jeg er klar

Fra andre aviser

  1. Riktig med begrensninger for oljeindustrien

    Fædrelandsvennen
  2. Mot enighet om oljeskatten: Stortingsflertallet vil gi skattelette til oljeindustrien på nær 8 milliarder

    Aftenposten
  3. Ap godtar regjeringens iskant

    Bergens Tidende
  4. Regjeringen vil flytte iskantgrensen: – Dette er et elendig forslag

    Bergens Tidende
  5. Støre spurte Høyre om Solberg ville stille kabinettsspørsmål på oljeskatten

    Aftenposten
  6. Ap-Jonas på telefonen med Aker og Equinor: Stortinget samlet bak oljepakke

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder