De usynlige borgerne

Manglende representasjon og deltagelse, fravær og usynliggjøring av vår største minoritet, er et demokratisk problem som barne- og likestillingsministeren står ansvarlig for.

HANNE BJURSTRØM, likestillings og diskrimineringsombud, med ombudets brukerutvalg

I sin likestillingspolitiske redegjørelse til Stortinget i mai synliggjør barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland en sedvanlig usynliggjøring. Her understreker hun at regjeringen vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, antisemittisme, sosial kontroll og fordommer basert på kjønn, seksuell identitet og etnisitet. Det står det også i regjeringsplattformen.

Og så skal det «legges til rette» for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ikke nevnt spesifikt hver eneste gang, men ikke glemt, kan Helleland svare. Men i realiteten glemmes funksjonshemmede nærmest hver gang. Når det gjelder utvalg og komiteer som skal se på forhold som også angår funksjonshemmede blir sjelden funksjonshemmede invitert inn. Eksempler er Holden- utvalget, som ble nedsatt tidligere i år, som skal foreslå tiltak for å få flere i arbeid, og Nordahl- utvalget som nylig leverte en rapport for en mer inkluderende skole.

les også

Halfdan (23) er ufør: – Det var en byrde å få stempelet

Men også i den generelle politikken hvor andre grupper etterlyses glemmes funksjonshemmede: Skjeie-utvalget, selv det såkalte Likestillingsutvalget, som blant annet leverte den offentlige utredningen «Politikk for likestilling» i 2012, som la føringer for likestillingspolitikken og debatten om makt og demokrati foreslo «…at det igangsettes et landsdekkende program for bredde i folkestyret, med mål å øke kvinneandel og andel med etnisk minoritetsbakgrunn på alle nivåer av folkevalgt arbeid lokalt, regionalt og nasjonalt. Det må også være et mål å øke andelen representanter som er under 30 år og over 60 år.»

Funksjonshemmede, som utgjør 17 prosent av befolkningen, etterlyses ikke. Funksjonshemmede er borgere med viktige erfaringer og kunnskap samtidig som en synliggjøring av annerledesheter bidrar til å øke aksept og forhindre diskriminering.

I fora og utvalg der premissene for lovgivning og politikk blir utarbeidet, og hvor makt, demokrati, mangfold, representasjon og likestilling er tema har vi en tradisjon for og en forventning om og i mest mulig grad speile befolkningen. Det etterlyses en variert alderssammensetning, en tilnærmet lik kjønnsfordeling, en god geografisk spredning og ikke minst forventes det at representantene som blir valgt ikke er såkalt «blendahvite». Mangfold skal synliggjøres i offentlige utvalg og i ledelse - i media, i næringslivet, i akademia og forskning, og i kultursektoren. Alle marginaliserte grupper står i fare for å bli forbigått og usynliggjort i forskjellige sammenheng, men mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sjelden etterlyst og ønsket.

les også

Funksjonshemmede Marianne (17): – Fortjener jeg å bli elsket?

Ute av syne, ute av sinn; Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen, som støtter og anbefaler tiltak for mer mangfold, definerer mangfold i denne perioden som etnisk mangfold. Et eksempel fra skolen er SAMKUL, et forskningsprogram under forskningsrådet som, med mål om å forebygge fordommer og fremme inkluderende forskningsmiljø gjennom økt mangfoldskompetanse, har gitt 27 millioner kroner til fire prosjekter som alle handler om antisemittisme, rasisme og homofobi.

Kompetansesenteret KUN skal i henhold til stiftelsens vedtekter og oppdragsbrev fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) delta i samfunnsdebatten og spre kunnskap om likestillingsarbeid og synliggjøre andre diskrimineringsgrunner som seksuell orientering, alder, nedsatt funksjonsevne, etnisitet og religion. Men har ikke artikler eller prosjekter som omhandler funksjonshemmede.

Helleland må etterlyse, ønske, inkludere og følge opp dem som får disponere offentlige midler for å løfte fram funksjonshemmede, men som ikke gjør det. Hun bør ikke minst også se på representasjonen av mennesker med nedsatt funksjonsevne i offentlige råd og utvalg. Blant annet hennes eget nyutnevnte likestillingsutvalg, som etter Hellelands eget utsagn skal jobbe med hvilke likestillingsutfordringer ungdom med innvandrerbakgrunn opplever, samt utfordringer knyttet til seksualitet og identitet.

les også

Slik ble Mari en opprører i rullestol

Vi vet at kontinuerlig synliggjøring bidrar til sakte men sikker kulturendring. For kulturendring tar tid. Manglende representasjon og deltagelse, fravær og usynliggjøring av vår største minoritet; mennesker med nedsatt funksjonsevne, er et demokratisk problem som barne- og likestillingsministeren står ansvarlig for.

I den nå 17 år gamle utredningen «Fra bruker til borger» konkluderer utvalget slik om funksjonshemmedes rolle og posisjon i samfunnet: «Utvalget har lagt en politisk analyse til grunn: Når mål eller hensyn knyttet til en samfunnsgruppe glemmes i den grad at det blir et system i det, skyldes dette i stor grad at gruppen har en for svak posisjon til å gjøre sine premisser gjeldende - til å gjøre dem til selvsagte hensyn og premisser. Den svake posisjonen medfører at det ikke rokker ved myndighetenes legitimitet om gruppen overses, og manglende handling får ingen konsekvenser.»

Disse ordene må ut av Hellelands skuff og glemmebok. Helleland har alle muligheter for å påvirke funksjonshemmedes deltagelse og synliggjøring på arenaer der menneskerettigheter, bekjempelse av fordommer og diskriminering, makt og demokrati står sentralt.

Brukerutvalget består av Antirasistisk senter, FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Krisesentersekretariatet, Menneskerettsalliansen, Mental Helse, MiRA ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Norges Handikapforbund (NHF), Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Reform – ressurssenter for menn, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Samisk KvinneForum, Statens Seniorråd, Stiftelsen Alternativ til Vold og Unge funksjonshemmede