STORE SKADER: Fregatten KNM «Helge Ingstad» ble slept til land etter kollisjonen natt til torsdag. Foto: Ness, Jan Kåre / NTB scanpix

Kommentar

Natten da alt gikk galt

Fregatten KNM «Helge Ingstad» var nær ved å synke. Lydloggen tyder på flere feil. Og at dette kunne gått mye, mye verre.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Været var pent. Opphold og lett bris. KNM «Helge Ingstad» med 137 mann om bord var på vei til basen på Haakonsvern i Bergen. Skipet kom fra Trøndelagskysten etter den store NATO-øvelsen Trident Juncture, som ble avsluttet onsdag.

En kilometer fra land natt til torsdag skjedde det fatale. Like over klokken fire på natten kolliderte krigsskipet med den dobbelt så store oljetankeren «Sola TS».

Mannskapet våknet av et enormt smell. Gjenstander veltet rundt. I lugarene i akterenden strømmet det inn vann. Folk fikk kuttskader, røykskader og forstuinger.

«Helge Ingstad» hadde en diger flenge i skroget. Fregatten mistet styringsevnen og var i ferd med å synke. Mannskapet måtte evakueres. Senere ble krigsskipet slept i land. Det krenget så voldsomt at den endte opp kantret inn mot land.

Hva var det som skjedde den natten?

les også

Slik var de dramatiske minuttene da KNM «Helge Ingstad» krasjet i «Sola TS»

VG publiserte lørdag lydloggen med kommunikasjonen mellom fregatten, tankeren og trafikksentralen Fedje VTS . Tre minutter før det smeller spør «Sola TS» trafikksentralen hvilket skip som kommer inn fjorden. Sentralen svarer «den har ikke rapportert til meg». Etter et opphold oppgir sentralen at det er mulig det er snakk om «Helge Ingstad». Da opprettes det kontakt mellom de to skipene. Men da er det bare et minutt igjen til det smeller.

Fregatten blir flere ganger bedt om å dreie kursen. Svaret fra fregatten er «Da går vi for nærme båkene.»

Så får fregatten beskjeden «Helge Ingstad! Drei!», før stemmen tre sekunder etter sier: «Det blir en kollisjon her da».

les også

Tankskip og fregatt kolliderte: 20 mystiske minutter

VG har også publisert radarbilder som viser at fregatten holdt høy fart og stø kurs mot tankskipet, til tross for advarsler om at fartøyene kom til å kollidere.

Hvorfor vet vi ikke. Vi vet bare at det meste gikk galt den natten i Hjeltefjorden.

En fregatt til nesten fire milliarder kroner havarerte. Den var fullpakket med høyteknologi for å hindre kollisjon. Den var delt inn i 13 vanntette skott. Og den var designet for å tåle treff fra missiler.

Likevel krasjet den og holdt på å synke.

les også

Så mye koster fregatten «Helge Ingstad»

Men lydloggen beskriver snarere dramatikken enn årsaken til kollisjonen. Granskingen, som er i full gang, må avklare mange spørsmål.

Hva skjedde på broen den natten? Her går vaktlagene i skift døgnet rundt. Alle fartøyer som ses i kikkerten skal meldes inn. Normal besetning er vaktsjef, assisterende vaktsjef, rormann og en utkikker både på styrbord og barbord side. Hvorfor så de ikke noe?

Og hvorfor endret ikke krigsskipet kurs da tankbåten advarte over radioen?

Hva skjedde på sentralen? VG har fått opplyst at «Helge Ingstad» meldte sin ankomst helt etter boken til sjøtrafikksentralen.

Dette er kontrollorganet som skal holde oversikt over skipstrafikken i området. Men de visste ikke om «Helge Ingstad» da oljetankeren spurte.

Ulykken minner oss om hvor sårbare vi er. «Helge Ingstad» er en av fem fregatter som er helt sentralte i det norske sjøforsvaret etter at den blåblå regjeringen la ned Sjøheimevernet i fjor.

Vi har satset på store investeringer og høyteknologi. Fregatten koster omtrent like mye som Sjøforsvarets samlede utgifter neste år. I statsbudsjettet, som det nå skal forhandles om, er bevilgningen neste år på 4,4 milliarder.

Hele veksten i budsjettet kan gå med på å reparere «Helge Ingstad», som har viktige oppgaver.

– Vi skal vi være i stand til å forsvare hele Norge, inklusiv Svalbard, skrev fregattens skipssjef på Facebook da «Helge Ingstad» i fjor dro på tokt til Svalbard.

I høst har «Helge Ingstad» vært en del av den internasjonale fregattstyrken Standing NATO Maritime Group 1.

I 2013 ledet fartøyet redningsinnsatsen da det begynte å brenne om bord i fraktskipet «Britannia Seaways» i Nordsjøen. I 2014 var skipet i Middelhavet for å delta i destrueringen av syriske stridshoder.

I februar 2014 skjøt mannskapet om bord en sjokkgranat mot to mørklagte båter med våpenfraktende islamister som gikk mot det sivile lasteskipet Taiko.

Nå er fartøyet ute av stand til å ta oppdrag på svært lenge.

Havariet er et kraftig innhugg i vår kapasiteten. Dette kan ikke bety annet enn at vi har et redusert sjøforsvar i lang tid fremover. For når en av fem fragatter er ute av spill, er det ikke bare en kraftig prosentvis reduksjon i marinen. Det er også en reduksjon i sikkerhet.

Og fortsatt er det uforståelig hvordan det kunne skje.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder