Foto: TEGNING: ROAR HAGEN

Kommentar

Vikarierende motiv

Selv om Norge har en lavere andel midlertidige tilsatte enn snittet i EU, er det mye som tyder på at antallet arbeidstakere uten fast ansettelse er lovstridig høyt.

Det var i 2015 at de blåblå liberaliserte arbeidsmiljøloven og åpnet for en mer generell adgang til midlertidige ansettelser.

Da hadde statsminister Erna Solberg allerede i sin første nyttårstale snakket varmt om å inkludere dem med «hull i CVen».

Regjeringen begrunnet oppmykningen av lovverket med at det skulle bli enklere for unge og ufaglærte, innvandrere eller mennesker med nedsatt arbeids- eller funksjonsevne å komme inn i arbeidslivet.

Halvannen million arbeidstakere svarte med generalstreik.

les også

Lege Kristian (49): 20 år uten fast jobb

Lovendringen innebar at bedrifter kunne tilby avgrensede kontrakter på inntil 12 måneders varighet, så lenge antallet midlertidige ikke oversteg 15 prosent av den totale arbeidsstokken. For å sukre pillen overfor venstresiden ble et gjeldende tak for sammenhengende midlertidig ansettelse redusert fra fire til tre år.

Det ble også tydeligere vektlagt i arbeidsmiljølovens § 14-9 at fast ansettelse er hovedregelen.

Siden loven trådte i kraft har Arbeidstilsynet gjennomført rundt 70 kontroller av etterlevelsen. Ifølge Dagens Perspektiv (tdl. Ukeavisen Ledelse) var resultatet nedslående. Samtlige tilfeller viste brudd på regelverket. Bruddene var knyttet til forutsetningen om at antallet midlertidige ikke kan overstige 15 prosent av arbeidsstokken.

les også

Nå angriper Ap innleie i alle bransjer

I en Fafo-rapport fra november i fjor, laget på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, anslår forskerne at mellom 23 og 25 prosent av alle midlertidige ansettelser i Norge mangler en tydelig begrunnelse i lovverket. Det kan utgjøre inntil 65 000 personer i privat og kommunal sektor samt i helseforetakene.

Venstresiden fikk ikke rett i at liberaliseringene i 2015 ville gi oss et utbyttende løsarbeider-samfunn, et såkalt prekariat. Uttrykket oppsto i Italia og Frankrike på 1960-tallet, og kommer av ordene prekær og proletariat. Det beskriver en underklasse som er nødt til å ta til takke med kortvarig og dårlig betalt arbeid, noe som vanskeliggjør sosial mobilitet.

les også

Midlertidig ansatt? Dette er reglene du må vite om

Pluss content

Men høyresiden har heller ikke fått rett i at en mykere arbeidsmiljølov ville gi økt delaktighet i arbeidslivet for sårbare grupper. De står like mye utenfor som før. I stedet har antallet midlertidige økt.

Når mediene skriver om midlertidighet og arbeidslivets bruk av tidsbegrensede kontrakter, er det for en gang skyld noe pressen har greie på.

I likhet med akademia og helsevesenet har norske medier lang tradisjon for bruk av vikarer og frilansere. Noen løsbikkjer, som de gjerne kalles, har sågar fast plass, faste stoffområder og faste spalter. De kan være så innvevd i nyhetsorganisasjonen at selv redaksjonsledelsen snakker om fastlansere. Så lenge den permanente vikaren ikke snakker om fast ansettelse.

les også

VG mener: Hauglies utfordringer

Men når vi først sitter i singlende glasshus og kaster stein på regjeringen, kan det være verdt å minne om at det slett ikke er ulovlig å ansette folk midlertidig. Kortere kontrakter kan være nødvendig for en virksomhet i utvikling, eller omstilling. Det kan også være nødvendig for en arbeidstaker å gå inn i et avgrenset engasjement.

Enkelte frilansere ønsker selv en mindre forpliktende tilknytning. Andre foretrekker et bein innenfor med mulighet til å sjekke ut om dette kan være noe for dem, heller enn å stå med begge beina utenfor og lure på det samme.

les også

Eriksson: Mange demonstrerer uten å vite mot hva

Lovbrudd blir det først når midlertidigheten misbrukes, eller at arbeidsgiver ser bort fra de spilleregler som faktisk finnes. En og samme person kan godt ansettes i flere vikariater etter hverandre uten at det nødvendigvis utløser krav om fast ansettelse.

Det finnes imidlertid bestemmelser som regulerer hvor lenge det er tillatt. En arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt sammenhengende i tre år (eller fire, avhengig av grunnlaget for tilsettelsen) skal automatisk anses som fast ansatt.

Det færre er klar over, er at en arbeidstaker i noen tilfeller kan kreve ansettelse også før det har gått tre eller fire år:

Et ulovfestet vilkår som kalles grunnbemanningslæren – og som er utviklet gjennom rettspraksis – kan påberopes i tilfeller hvor det foreligger et fast og stabilt behov for vikarer. Det må også finnes en allerede etablert tilknytning mellom vikaren og arbeidsgiver. Oslo tingrett ga således en NRK-vikar gjennom to og et halvt år medhold i at medarbeideren var å betrakte som fast ansatt.

les også

Nå blir det flere midlertidige ansatte, lengre dager og mer søndagsjobbing

Mediebransjen er en av dem som jevnlig anklages for å unngå tre- og fireårsregelen ved å «lufte» medarbeidere i tiden rett før vedkommende oppfyller kravet til sammenhengende ansettelsesperiode. Det vil si at personen ikke får forlenget vikariatet før etter at det har gått en stund, og at arbeidsgiver kan definere et nytt ansettelsesforhold som en ny treårsyklus.

Dette er en unngåelse av regelverket som er lovstridig, men som også kan være vanskelig å bevise.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder