Foto: TEGNING: Morten Mørland

Kommentar

En krypende katastrofe

Forskerne frykter for insektenes fremtid, og folk får skylden. Stort nifsere blir det ikke.

Skjeggkre-debatten raser videre i kongeriket, og så vel toppbloggere som topp-politikere og eks-kraftmilliardær kaver med det lille skadedyret som invaderer norske hjem og hytter i et rasende og særs ondskapsfullt tempo.

Skjeggkre er ikke bare den nye flåtten – småkrypet er nyss ankommet landet, og er således en potensielt velegnet skyteskive for fauna-nasjonalister som fra før har nok med å ville ta ut innvandret ulv. Disse nokså ekle og hårete skapningene, altså skjeggkreene, ble funnet i Norge først i 2013 (dog med spor tilbake til 2004), og er i ferd med å fortrenge det litt mindre fryktinngytende sølvkreet, som har en mer omfattende nasjonal historie, og som derfor ikke like omstridt – iallfall ikke like omskrevet.

Nei, da, man skal ikke flåse av folks avsky mot småkryp i heimen. De er ubehagelige og skumle, og evolusjonen har programmert oss til å være på vakt mot disse små kreaturene, for visst kan de være farlige. Skjeggkre, stakkars, er nok ikke blant de mest skremmende predatorene i dette avsnittet av skaperverket, men ingen vil jo ha slikt i kjelleren eller verre – oppover i etasjene.

les også

Kakerlakkgift settes inn i krigen mot skjeggkre

Jeg skal ikke skryte på meg en spesielt hardhudet tilnærming til problematikken, for hver gang jeg skimter en kjelleredderkopp i fullt firsprang, går det kaldt nedover ryggen og endetarmsåpningen strammer litt ekstra (en noe uvøren, men presis beskrivelse knabbet fra skuespilleren Jeff Bridges). Det samme med andre uønskede inntrengere – som nevnte sølvkre, som av og til stikker innom som en gammel venn du aldri har likt. En dag kom jeg rett som det var over et tusenben – og dette hadde virkelig tusen ben, minst – og jeg kvapp til, som en elefant i møte med en mus (ifølge Disney-versjonen).

Vi hater dem, insektene, og spesielt om de tråkker oss for nært. Vi vil ha dem bort, vekk, aller helst for godt. Ulike typer insektfobier rammer de fleste av oss, det er ikke for ingenting at de mest sadistiske skrekkfilmprodusentene har laget utallige variasjoner over temaet. Det klør både her og der bare ved å skrive om dem, og du som stadig henger med, kjenner kanskje på et og annen krafs underveis. Det er nok å uttale ordet «lus» og folk utvikler spontanpsoriasis, det vet alle foreldre med barn i barnehage eller skole.

Men denne uken ble denne motviljen og/eller fobien satt i skammekroken en gang for alle. For det som beskrives som den første verdensomspennende vitenskapelige oversikten av tilgjengelig insektforskning, viser at problemet knapt handler om at det er for mange av dem. Tvert i mot.

les også

Forsker mener insektsutryddelse vil være katastrofal for menneskeheten

For insektene forsvinner. I et voldsomt tempo. Det er alarm. Bestanden i over 40 prosent av insektartene minker, og den totale mengden insekter faller med 2,5 prosent i året. Arter som bier, biller og maur forsvinner åtte ganger raskere enn utryddingstruede pattedyr og fugler. En tredjedel av alle insektartene står i fare for å forsvinne. Konkluderer altså forskerne.

Det sier seg kanskje selv, men funnene beskrives som «sjokkerende». «Om ti år vil man ha en fjerdedel færre insekter, om 50 år bare halvparten og innen 100 år så er det ingen igjen», advarer den Sydney-baserte insektforskeren Francisco Sánchez-Bayo, en av medforfatterne av rapporten. Og om det stemmer, har vi et virkelig seriøst problem.

For insektene, som utgjør to tredjedeler av alle levende vesener på landjorden, er, som den norske insektforskeren Anne Sverdrup-Thygeson formulerer det, «naturens tannhjul», og alt liv og all natur er avhengige av jobben de gjør.

les også

Erik Solheim om FN-kritikken: Skilles fra familien i hverdagen

Pluss content

Jeg skal innrømme følgende: Jo mer forskere og spesielt aktivister roper om katastrofe, og jo større bokstaver og høyere volum de bruker, jo mindre interessert blir jeg. Perspektivene blir for svimlende. For vår hardføre og seige planet svever nå rundt i sin faste bane mens livet på jorden rusler og går. Tross noen veldige brudd med ujevne mellomrom, handler det meste av vår mangslungne historie om kontinuitet.

I mitt enfold ler jeg også litt av klimaaktivistene som flyr hit og dit, på kryss og tvers, for å advare folk mot å fly hit og dit og på kryss og tvers. Ja, og så må jeg smile litt av stakkarene som insisterer på å sykle til jobb, selv om det ligger en halvmeter slaps i sykkelfeltet, og disse som tar tog når de skal på ferie til Vietnam. De er velmenende, men også litt komiske.

Men dette er noe jeg gjør i skam. For noen klimaskeptiker er jeg så visst ikke. At noen velger å være mer bærekraftige vesener enn det jeg selv makter å være, er noe jeg respekterer av hele mitt hjerte. De er moderne helter, og jeg skulle ønske at jeg var en av dem. Men livets realiteter er nå en gang livets realiteter, og titt og ofte møter man seg selv i døren når man ser seg i speilet.

les også

Ut mot EAT-rapport: – Ha et variert kosthold, med kjøtt!

Men når selv en sikkert altfor passiv skeptiker som undertegnede faktisk blir foruroliget, så må det være svære greier. Og insektenes varslede undergang er svære greier. Man skal alltid være kritisk til funn av denne typen og flere har påpekt metodiske, skal vi si, utfordringer med de ulike studiene som ligger til grunn for rapporten. Landbruksjournalisten og agronomen Øystein Heggdal er en av dem, og skriver på Twitter: «Det finnes minst en million arter av insekter, og vi overvåker tydeligvis bare en håndfull av dem. Studiene som er gjort på feltet har forskjellig metodikk og mange av dem er basert på innrapportering av hva tilfeldige personer observerer.»

Det er dessuten ikke så rart at han reagerer, for landbruket, Heggdals heimebane, er slemmingen i fortellingen om insektenes fall. Sánchez-Bayo levner liten tvil om hvorfor bestandene minker. For i tillegg til åpenbare forklaringer som færre naturlige leveområder grunnet urbanisering og avskoging, får bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler i landbruket skylden for den dramatiske utviklingen. Klimaendringene er også en viktig forklaring – for varmere vær er dårlig nytt for mange insekter.

Men ikke for alle. De eneste insektene som, igjen om vi skal tro forskernes foreløpige funn, vil greie seg gjennom insektokalypsen er hardbalne skadedyr som kakerlakker, krypene som ifølge myten påstås å kunne overleve en atomkrig.

For når konkurrentene forsvinner, blir det rom for de mest robuste artene, og de trives uansett skiftende omstendigheter. Så kjære bloggere og andre som eventuelt – og i forvillelse – ikke ser allverdens mørkt på insektenes skremmende skjebne, tenk over følgende:

Skjeggkreene kommer til å overleve oss alle.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder