KRITISK TIL NORSK-FAGET: – Med mindre man skal bli en ekspert på litteratur fra f.eks. opplysningstiden, så er det ingen andre som egentlig trenger å lære det, med unntak av norsklærerne så klart, som må lære det videre, skriver Alvsåker i dette innlegget. Bildet er et illustrasjonfoto. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Debatt

«25 under 25»: – Jeg har aldri vært mer frustrert over norsk skole

Hvor mye annet nyttig og relevant kunne man heller brukt tiden på fremfor all litteraturhistorien? Spør Fredrik (18).

Publisert:

FREDRIK MYKSVOLL ALVSÅKER (18), skoleelev.
Jeg går nå mitt tredje og siste år på videregående skole. Det er nå man skal gjøre siste innspurt for å få best mulige karakterer, sånn at man kommer inn på studiene man ønsker. Det er nå man skal fokusere maksimalt på å følge med i øktene, gjøre alle leksene og øve til prøvene. Likevel, jeg har aldri vært mer frustrert over norsk skole. Hvorfor?

Det har en enkel forklaring. Norskfaget.

Vi har norsk 3 økter i uken, altså 4,5 klokketimer. I norsk får du minst 4 karakterer. Norsk skriftlig, norsk muntlig, sidemål og norsk skriftlig eksamen. Er du maks uheldig med eksamenstrekket kan du få totalt 6 norskkarakterer. Akkurat det er jeg ikke nødvendigvis imot, for i Norge er det jo en selvfølge at norsk må være en viktig ting å bli vurdert i.

Det jeg derimot er motstander av, er pensumet i faget.

les også

«25 under 25»: Erik Sæter svarer på forbilde-kritikken

Vi lærer om Knut Hamsun. Vi lærer om hvordan folk tenkte under "poetisk realisme".  Vi lærer om å lese norrøne tekster. Vi lærer om litteraturen i barokken. Vi lærer om litteraturen i opplysningstiden. Vi lærer om hva som gjør Amalie Skram til en naturalist, og ikke en realist. Vi lærer om Ibsens mange "fantastiske verk".

"Norsk er det viktigste faget man har på skolen" er det mange som har sagt. Det er kun delvis korrekt. Frem til en viss alder er norsk det desidert viktigste som finnes på skolen. Vi elever hadde ikke kunne lært noe i andre fag dersom vi ikke hadde hatt lese- og skriveferdigheter. Diktat og lesetester er noen av de beste testene som finnes på barneskolen. Elevene får et bedre ordforråd, samtidig som de lærer seg rettskriving.

Når man blir eldre, endrer likevel norskfaget seg ganske drastisk. Det går fra å ha fokus på å forbedre ordforråd og rettskriving, til å ha mer og mer fokus på litteratur. Spesielt på videregående har denne litteraturen bare blitt eldre og eldre og kjedeligere og kjedeligere.

les også

«25 under 25»: Hvem skal få være forbilder for ungdommene våre?

Jeg mener at norskfaget mister sitt poeng med en gang det går fra å handle om språket norsk, til norsk litteraturhistorie. Jeg synes det blir dumt når man rettskrivingsmessig nesten har feilfrie prøver, men ikke analyserer 3 gamle tekster godt nok, at man da får en dårlig karakter. Jeg mener at kriteriet rettskriving burde betydd mye mer for karakteren. Det burde egentlig vært en egen karakter på vitnemålet som kun gikk ut på hvor grammatisk flink du er til å skrive.

Dette bringer meg videre til et en annen side av saken. Hvor mye annet nyttig og relevant kunne man heller brukt tiden på fremfor all litteraturhistorien? Snart er jeg voksen, må ta avgjørelser selv, ta opp lån selv, styre min egen økonomi, og ikke minst, finne ut av hva jeg vil bli. Likevel, så blir ikke disse problemene prioritert.

På skolen min fokuseres det minimalt på videre utdanning. Ingen økter blir brukt på dette, og rådgiverne våre sier kun navnet på nettsider som kanskje kan hjelpe, og så må man finne ut av alt selv. Ja, jeg er klar over at dette er et valg man må ta selv, men det hadde vært fint med mer veiledning. Det er fremtiden som betyr noe for oss, så vi vil heller bruke tid på å få den optimal, fremfor å tolke gamle tekster som så å si ingen andre enn norsklærerne bryr seg om.

Et annet eksempel på ting vi kunne brukt tiden på er førstehjelp. Hvorfor har vi ikke en økt i uken med det? Av og til når folk skader seg kan det stå om sekunder. Hvis en person hadde falt om foran meg, så kunne jeg ikke gjort noe for å hjulpet denne personen. Jeg kunne ringt ambulansen, men så måtte jeg stått og sett på personen ligge der på bakken. Eller, jeg kunne jo potensielt gitt personen en god avslutning på livet med en grundig analyse av "Et dukkehjem" av Henrik Ibsen … 

les også

«25 under 25»: – Hvorfor er vi så redde for et samfunn med et eller to ekstra kjønn?

Formålet mitt er ikke å skrote all litteratur. I et stadig mer digitalisert samfunn, så er det bra med noe litteratur. Men i det minste la det være oppdaterte bøker for ungdommen, og ikke bøker og tekster som er over 100 år gamle. For ungdommen nå til dags er ikke lenger Ibsen den nest beste dikteren i verden. 

Mitt poeng er at det føles som om de som lagde pensum bare presset inn masse unødvendige ting for å få nok temaer til å holde på 2-3 økter i uken, i tre skoleår på VGS. Med mindre man skal bli en ekspert på litteratur fra f.eks. opplysningstiden, så er det ingen andre som egentlig trenger å lære det, med unntak av norsklærerne så klart, som må lære det videre.

Jeg mener det optimale hadde vært å minsket antall økter med norsk, og heller brukt tiden på noe man definitivt vil få bruk for, som f.eks. veiledning og hjelp til hvordan det er å bli voksen. Det burde vært et eget fag som het "Livskunnskap", der man kunne lært grunnleggende ting som man vil få bruk i voksenlivet, som da f.eks. økonomi, lån, lage sunn og enkel mat osv.

Men nå må dere dessverre ha meg unnskyldt, jeg må gå og gjøre ferdig leksen min om språkutvikling på tidlig 1900-tallet.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder