HVERDAGSNORGE: – Innerst i en fjord på Vestlandet ligger en liten kommune få ha hørt om, Samnanger. Her regner det ofte. Samtidig som fremmedfrykten gjerne tilskrives oss bygdefolk er det faktisk lettere å kjenne seg igjen i diktet til Stig Holmås: «Folk flest er bra folk», skriver Øyvind Strømmen. Bildet viser fossen Bratte i Samnanger. Foto: Erlend Haukeland , VG

Debatt

Et godt utgangspunkt

Rikspolitikerne krangler. Debattene i sosiale medier virker hardere og hardere. Men i kommune-Norge finner lokalpolitikere sammen på tvers av farge, for å ta imot flyktninger.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

ØYVIND STRØMMEN, journalist, forfatter og lokalpolitiker

Innerst i en fjord på Vestlandet ligger en liten kommune få ha hørt om, Samnanger. Her regner det ofte. Kommunevåpenet prydes av regndråper. De er gyldne. Men det er ikke all verdens gull i kommunekassen.

Hverdagskommune

Øyvind Strømmen. Foto: Knut Erik Knudsen , VG

En gang ble Samnanger, av regionsavisen Bergens Tidende, beskrevet som «den øde strekningen mellom Arna og Norheimsund». Slik ser et sted med 2400 innbyggere ut fra Vestlandets hovedstad. Det som utløste omtalen var en konflikt mellom lokale næringsdrivende. Den handlet om servering av pølser. Den hadde et komisk skjær.

Senere kom tristere saker, blant annet en følelsestung konflikt rundt barnevernet. Det er småkommunenes lodd. Om du leser om oss i avisen, er det helst dårlige nyheter.

Men i november skjedde det noe positivt i Samnanger. Noe det er verdt å legge merke til, ikke fordi det er det minste uvanlig, men tvert imot fordi det er så normalt. Da behandlet kommunestyret et forslag om å ta imot flyktninger. Tjue flyktninger.

Tjue flyktninger til bygda

La oss ta med hele historien: Nylig har vi fått høre at det kan komme et akuttmottak for asylsøkere i kommunen, med omtrent 80 plasser. Selvsagt er ikke alle begeistret. I kommunestyret foreslo det lokale Fremskrittspartiet å utsette saken om bosetning av flyktninger. Usikkerhet om økonomi var argumentet. Og usikkerhet om akuttmottaket. Det er ikke så rart. Men det ble ingen utsettelse, og kommunestyret valgte – nesten enstemmig – å si ja til å bosette tjue flyktninger. Og om du skulle tro det: det var ikke «Frp mot røkla».

I møtet ble det også stilt spørsmål om vi ikke kunne ta imot flere. Ordfører Knut Harald Frøland, som representerer en lokal liste, ga uttrykk for at det kunne være en fordel. Rådmannen fortalte at det ble arbeidet med å finne løsninger for å kunne gjøre det.

Samnanger er ikke spesielt. Også her finnes det folk som er bekymret fordi det kommer mange asylsøkere til Norge nå. Også her stilles det spørsmål om integrering. Her lever dessuten det mytiske bygdedyret. Noen av oss kan sikkert minne om bygdefolket i Hans E. Kincks «Den nye kapellanen» som med sjokk slo fast at det kom «ein fræmandkar fram onde Åspehaugjen!».

Les også: Monsterbrakkebyer er ingen løsning

Et kaldere land?

Ikke er vi spesielt flinke heller. Det har tatt tid å finne husrom. Fylkesmannen har bedt oss om ta imot noen flere enn kommunestyrevedtaket tilsier. Men altså: Kommunepolitikere på tvers av det politiske fargekartet sa ja til å ta imot flyktninger.

Og det var ingen hissig debatt.

Det oppfyller ikke særlig mange nyhetskriterier. Over hele landet gjør lokalpolitikere og lokale kommuneadministrasjoner det samme. De bretter opp ermene og finner løsninger. De vet at de må ta ansvar, om enn rikspolitikerne både krangler og somler. Lokalpolitikere som gjerne har høyst ulike oppfatninger om storpolitikken - også på dette feltet – går sammen. De gjør noe.

Imens snakkes det om hvordan debatten har snudd. Fanden males på veggen. Dystopiene og undergangsfortellingene hagler. Noen tror det norske samfunnet vil bryte sammen under innvandringspress. Noen anser at rasismen velter frem i folkedypet, at Norge stadig blir et kaldere land.

Misforstå meg ikke: At det kommer mange asylsøkere og flyktninger på kort tid er en utfordring, selv om den egentlige flyktningkrisen er et annet sted, inne i Syria, i nabolandene, i «nærområdene» som først for alvor dukket opp i norsk debatt da det ble snakk om at vi skulle ta imot flere kvoteflyktninger.

Og på den andre siden: det finnes rasisme i Norge, den dukker opp i kommentarfelt, og i Facebook-grupper der asylsøkere sammenlignes med insekter og parasitter, der det fantaseres om borgerkrig og jubles over branner på asylmottak. Norsk fremmedfrykt finnes, og terrorangrep i verden rundt oss fungerer som bensin på bålet.

Les også: Så deilig å ha noen å hate

Folk flest er bra folk

Misforstå meg for all del ikke: Da også vi oppdaget at vi har en Schengen-yttergrense, endret det den norske debatten. Regjeringen fikk gjennomslag for tilstramminger den nok – i det minste delvis – ønsket fra før. Og ikke minst: Enhver som roter seg inn i politiske debatter på sosiale medier kan lett få inntrykk av at polariseringen tiltar, at tonen blir sintere, at avstandene vokser.

Fra innerst i en fjord på Vestlandet kan det hele fremstå ganske rart, som om man brått er Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser, jeg ser. Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så underlig».

Samtidig som fremmedfrykten gjerne tilskrives oss bygdefolk er det faktisk lettere å kjenne seg igjen i diktet til en helt annen norsk poet, Stig Holmås. «Folk flest er bra folk», skriver han. «De smiler og hilser og oppfører seg stort sett fint mot hverandre. Dette er et godt utgangspunkt».

Det er et godt utgangspunkt for å ta imot flyktninger også. Og kommune-Norge stiller opp, innerst i fjorder, øverst i daler, i bygder og byer. Kommune-Norge er vant med å finne løsninger.

Les også

  1. Druknede flyktninger legges i anonyme graver

    LESBOS (VG) Det er ingen blomster på den lille jentas grav. Heller ikke noe navn. Det er fordi ingen vet hvem hun er.
  2. Skandale-utspill skremmer ikke Trump-tilhengerne

    Etter en måned med flere nye kontroversielle…
  3. Organisasjoner: Vil komme flere barnebruder til Norge

    Åtte barnebruder har kommet til Norge så langt i år. Ifølge UDI har de fleste ektefellene vært menn som allerede har…
  4. Motivet er avgjørende

    Var massedrapet i California torsdag arbeidsplassmassakre…
  5. Flyktningkrisen: Ordførermisnøye med «asylbaronene»: – Kunne drevet mottak bedre selv

    Flere ordførere har fått nok av at staten overlater driften av akuttmottak til private drivere.
  6. Flyktningpatruljen: På jobb med Norges livreddere i flyktningkrisen

    EGEERHAVET (VG) De har pågrepet menneskesmuglere, gjenopplivet spedbarn og sett tusener på tusener risikere livet i…
  7. Europa splittes på ny

    BUDAPEST (VG) Flyktningkrisen har vekket til live et slumrende samarbeid mellom sentrale østeuropeiske land.
  8. Syriske flyktninger er blitt kasteballer i norsk-russisk «asylkrig»

    De tre syriske kvinnene flyktet til Norge via Russland med transittvisum. På Storskog ble de forsøkt sendt tilbake.
  9. Monsterbrakkebyer ingen løsning

    Så langt har vi unngått ghettoer i Norge. Det kan fort endre seg. Å opprette brakkebyer med 3.
  10. Russland sender asylsøkere i retur til Norge

    Russland nekter å ta i mot enkelte av asylsøkerne som norske myndigheter har avvist ved grensestasjonen ved Storskog i…
  11. Hvert år kommer det 12.000 familieinnvandrere til Norge

    Hvert år kommer det rundt 12.000 utlendinger til Norge på familiegjenforening.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder