Foto: Illustrasjon: ROAR HAGEN VG

Kommentar

Russland og USA definerer Norges nye forsvar

Regjeringen pøser penger inn i Norges nye forsvar. USA og NATOs behov betyr mer enn rene nasjonale hensyn. Noe annet ville vært utenkelig.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I langtidsplanen for Forsvaret (LTP) som legges frem for Stortinget på fredag foreslår regjeringen å bruke 172 milliarder 2015-kroner mer på Forsvaret de neste 20 årene.

Det skal kjøpes inn inntil 52 nye kampfly, fire nye ubåter og nye maritime patruljefly av typen P-8 Poseidon. Sannsynligvis blir det kjøpt fire slike.

De nye overvåkningsflyene skal operere fra Evenes, dagens Orion-base på Andøya blir lagt ned.

SE OVERSIKTEN - LES DETALJENE: Dette er regjeringens forslag til fremtidens forsvar

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) som vokter grensen mot Russland blir forsterket med et nytt kompani. Dette kompaniet skal ha tyngre våpen enn det dagens grensejegere har. De får panserbrytende våpen og lette mobile luftvernsystemer, såkalte manpads.

Fregattene blir forsterket med flere besetninger. Antallet går fra tre til fem, som betyr at de kan seile langt mer enn i dag. Det betyr at norsk marine kommer til å være mer til stede i de nordlige havområdene. Korvettklassen i Sjøforsvaret foreslås lagt ned, men først om ti år. Da er de nye kampflyene operative, og vil erstatte den kapasiteten korvettene har i dag. Det dreier seg først og fremst om å kunne levere langtrekkende presisjonsvåpen.

Den store Hæren-debatten

MER MOBILE: Hæren skal utredes i en egen Landmakt-melding. Her er kampeskadronen under forflyttning under øvelsen Noble Ledger i 2014. Foto: Mats Grimsæth Forsvaret

Den store debatten om LTP har handlet om Hæren. I planen består Hæren omtrent som i dag på kort sikt. De tre bataljonene, Telemark bataljon på Rena, Panserbataljonen på Setermoen og 2. bataljon på Skjold blir opprettholdt. Men dette er på kort sikt.

Som VG skriver i dag, legges det i LTP opp til en full gjennomgang av hvordan den norske hæren skal se ut i fremtiden. I militært språk har dette fått navnet «Landmaktstudien». Det settes av betydelige midler til nye investeringer i Hæren, men hva de skal brukes på blir ikke bestemt før studien har lagt føringer for en helt ny type hær.

Kutter i støtte-stillinger

Det blir betydelige kutt i staber, både sentralt og i korridorene hos de ulike generalinspektørene. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide mener Forsvaret er for kontortungt og at det brukes for mye penger på stillinger i staber som heller burde brukes til noe som gir operativ kraft. Også i Forsvarets utdanningssystem vil det bli endringer. De ulike krigsskolene og andre institusjoner består, men legges under Forsvarets høgskole. Slik skal det spares penger på administrasjon, drift og innkjøp.

Norge har som alle andre land forpliktet seg til å bruke en større andel av BNP på forsvar. To prosent er kravet fra NATO, men det er det få land som er i nærheten av.

UNDER PRESS: Høyre-politikere vil ha mer forsvarspenger fra Erna

Hvis man legger til grunn at Norges BNP vil vokse omtrent som de siste årene, vil forsvarsutgiftene i LTP komme opp mot 1,7 prosent. Vokser Norges BNP langsommere, noe som fort kan skje med fallende oljepriser, så vil andelen bli høyere.

Tyngdepunktet ligger i havet

FÅR FLERE BESETNINGER: KNM «Helge Ingstad» og resten av de norske fregattene får flere besetninger. Det betyr at de skal kunne seile mer enn i dag. Foto: Rune Thomas Ege VG

Tyngdepunktet i LTP ligger i havet i nord. Både kampfly, ubåter og overvåkningsflyene vil ha sine hovedoppdrag der. Russlands nye ubåter, som er utstyrt med avanserte kryssermissiler, truer både USA og hele NATOs vestflanke. Norges hovedoppdrag i NATO er å ha full oversikt over havområdene i nord som disse ubåtene må seile gjennom for å komme ut i resten av Atlanterhavet.

De russiske ubåtene har allerede vist seg i overflaten utenfor den amerikanske kysten. Det skapte nærmest panikk i Pentagon, og har satt NATOs nordflanke langt høyere på dagsorden. Både fly, ubåter og fregatter vil ha våpen som kan senke russiske ubåter.

Hvis ikke NATO får bedre kontroll og overtak over disse havområdene er også seilingsrutene som skal bringe amerikanske styrker til Norge og Europa i en krisesituasjon truet. Da blir NATO en papirtiger.

Defineres av USA

FORSVARSMINISTER: Ine Eriksen Søreide (H). Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

USAs behov for større kontroll i nord definerer derfor de store grepene og investeringene i langtidsplanen. Det er ikke overraskende. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk har alltid hatt alliansen med USA og NATO som grunnmur.

I de toneangivende sikkerhetspolitiske miljøene i Norge, spesielt i Forsvarsdepartementet, er omkvedet at Norges sikkerhet hviler på vårt tette forhold til USA og NATO, spesielt USA. Dette premisset har også vært førende for de fleste norske regjeringer etter krigen. I LTP er det tydelig at det fortsatt gjelder. Norge er først og fremst en alliert, ikke en egen nasjonal militærmakt.

Fremtidsrettet plan

Debatten om Forsvarets fremtid har vært utpreget nasjonal. Lokalpolitikk og lojalitet til egen del av sektoren har en tendens til å gå foran de større strategiske hensynene som må vurderes når man skal bruke så mange milliarder på et nytt og bedre forsvar.

Men i møtet med en helt ny og annerledes trussel fra Russland, og et NATO som må tenke mer som allianse og mindre som en samling med ulike nasjoner, så bør Norge se mindre på fortiden når man skal ruste opp Forsvaret.

Langtidsplanen som Regjeringen presenterer virker mer fremtidsrettet og i tråd med grunnleggende prinsipper for norsk sikkerhetspolitikk enn det mange i debatten ønsker seg.

Det brukes store penger, men ikke på å opprettholde et forsvar som fort blir gammeldags.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder