bilde

Foto:

Kommentar

Folkeavstemning en dårlig idé

Erna Solbergs viktigste sak står og skjelver. Politikerne burde slått sammen kommunene uten å be folket om råd.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Landet rundt går folk til stemmeurnene for å si sin mening om kommunesammenslåing. Denne uken kom den første av flere «supermandager», en rekke kommuner går til valg på samme dag.

Få flere kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

Det ble en skikkelig blåmandag for regjeringens prestisjeprosjekt. «Kommune-Lotto», sa ordføreren i Halsa.

«Som et tragisk bursdagsselskap hvor alle var invitert, men ingen kom», skriver Kristiansunds-avisen Tidens Krav.

Les også: Slik stemte kommunene i supermandag

Følg VG Meninger på Facebook for flere kommentarer

Resultatene som forvirrer

Moderniseringsminister Jan Tore Sanner leder arbeidet med å slå sammen kommunene. På pulten har han fått en haug ubrukelige resultater fra folkeavstemninger landet rundt.

I mange kommuner var valgdeltakelsen parodisk lav, under 19 prosent møtte opp på Stord. I Vanylven måtte folk velge mellom hele seks alternativer.

Folket er ikke så veldig enstemmig, heller. I innbyggerundersøkelser over telefon har innbyggerne sagt ja til sammenslåing, mens folkeavstemningen ga nei.

Hvordan skal Sanner behandle kommuner som har gjort alt rett og fått folket til å si ja? Så ender de likevel opp alene, fordi nabokommunene sier nei.

Sanners plan var å kutte inntektene til kommunene som ikke vil slå seg sammen. Det blir vanskelig når kommunen har gjort alt den kunne, men likevel blir stående alene.

Les også: Folk stemmer med hjertet, ikke med hodet

Folkavstemningsfadesen

Det var en dårlig ide å be folket om råd i denne saken. Forarbeidet var ikke bra nok. Det ble for mange alternativer, valgdeltakelsen ble meningsløst lav og svarene dertil uklare.

Kommunepolitikerne kunne slått seg sammen uten å be oss om råd. Det ville ikke vært å overkjøre folket. Vi har gitt politikerne mandat til å ta slike avgjørelser i kommunevalget.

Om politikerne vil ha mer tyngde bak vedtaket, kan de få utført innbyggerundersøkelser over telefon.

Når lokalpolitikerne likevel ville ha folkeavstemning, handlet det for en del om rent skuebrød. De ville fremstå som demokratiske og velvillige, men ønsket seg egentlig ikke noe tydelig resultat, tvert om ville de bare trenere hele prosessen.

For andre handler det om å spre skyld. De tør ikke ta en upopulær avgjørelse alene.

Det som er sikkert, er at motstanderne av sammenslåing har fått nytt drivstoff. For nå må reformtilhengerne på finurlig vis prøve å bortforklare det folket stemte for. Du får ikke demokratiprisen 2016 for det, uansett hvor riktig det måtte være.

Prestisjereformen til Erna

Om reformen fislet ut, ville det vært et enormt prestisjetap for regjeringen. Å få slått sammen norske kommuner var den viktigste saken da Erna Solberg dannet sin borgerlige regjering i oktober 2013.

Statsråden i spissen for arbeidet fikk et digert, nytt departement og navnet «moderniseringsminister». Fine PR-ord som «robust» og «demokrati» ble plottet for å få presset gjennom en tøff reform.

Det står respekt av at de tok den upopulære oppgaven. Ingen regjeringer før dem klarte det. Det var langt på overtid å få gjort noe.

Ikke akkurat noe man vinner valg på

Nå har rett nok Erna tonet ned saken ganske kraftig når det har passet seg slik. Det er ikke akkurat en stemmesanker å gå inn for å fjerne kommuner fra kartet.

For hver gang kritikken har blitt sterkere, kommer motstanderne på banen og kaller reformen for død.

Men det er ikke akkurat tung analyse, bare ønsketenkning. For alle visste selvsagt at det ville bli bråk.

Reformen går ikke over, den har kommet for langt til det. Den helt sentrale avtalen om nytt inntektssystem er akkurat landet. Og onsdag slår Trøndelagsfylkene seg sammen.

Men det ville selvsagt vært enklere å få jobben gjort uten de håpløse resultatene fra folkeavstemningene å ta hensyn til.

VG mener: Overflødige folkeavstemninger

Det finnes ikke én folkevilje

Jan Tore Sanner har vært livredd for å beskyldes for tvang. Han har møtt opposisjonens populistiske kritikk med å forsikre at sammenslåing skal være frivillig.

Men hvorfor det, egentlig? Når det har vært flertall for å slå sammen kommunene i flere tiår, er det politikernes oppgave å få det gjort. Når alle andre grep mislykkes, må vi innse at tvang kan være nødvendig.

Nå er det selvsagt klokt å gi kommunene en god porsjon innflytelse for å få til best mulig sammenslåinger. Men å gi for mange alternativer, åpner bare for en rekke innfløkte omkamper.

For en rekke lokalpolitikere ville tvang rett og slett vært enklere. Alle trenger noen å skylde på. Og de er vant til at staten bsetemmer det meste. Dessuten: Å tegne Norgeskartet på nytt er for viktig til å overlate til lokale krefter.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder