UTØYA: – Anders Behring Breiviks grusomme handlinger er en del av moderne norsk historie, selv om vi slett ikke liker det. Så hvorfor denne øredøvende stillheten rundt 22. juli, spør kronikkforfatteren.
UTØYA: – Anders Behring Breiviks grusomme handlinger er en del av moderne norsk historie, selv om vi slett ikke liker det. Så hvorfor denne øredøvende stillheten rundt 22. juli, spør kronikkforfatteren. Foto: JØRGEN BRAASTAD VG

Noen av oss begår terror

debatt
Publisert:
MENINGER

Hvis vi ikke løfter terroren 22. juli 2011 inn i norsk historie, kommer vi aldri til bunns i hvordan vi skal hindre ungdommene våre å bli radikale mordere.

LINN STALSBERG, forfatter og skribent

Det er ikke bare muslimsk ungdom som kan havne i klørne på forførende og autoritære ledere med en overbevisende og morderisk ideologi. Hvis vi tror det, blir vi blinde for farer andre unge står overfor. Nettopp derfor er det både merkelig og skremmende at Anders Behring Breivik og terroren han utførte for seks år siden nærmest står urørt i norsk debatt.

Ekstreme islamister og ekstreme nasjonalister vokser i speilbildet av hverandre. Vi blir ikke kvitt den ene uten den andre, så hvorfor snakker vi så mye mer om islamister enn nasjonalister? De er alle sammen «noen av oss», veldig ofte født og oppvokst i et nabolag nær deg. Vi må våge ubehaget det er å forsøke forstå hva det er ved autoritære ideologier som tiltrekker ungdommene våre, og hva det er ved hverdagene deres som gjør at de ønsker å forlate den for å underkaste seg totalitære ideer.

Ungene mine har snart gått gjennom hele barneskolen uten å lære om 22. juli. Det samles (heldigvis) inn penger til tur med Hvite Busser for å lære om Holocaust, men enn så lenge har klassene ikke tatt T-banen 10 minutter ned til Oslo sentrum for å besøke 22.juli-senteret. Så vidt jeg, og andre undrende foreldre vet, er ikke vårt eget terrorangrep en del av læreplanen, eller beskrevet i historiebøkene, eller en del av andre prosjektorienterte opplegg i skolene, ennå. Det er opp til oss foreldre å fortelle barna våre om det som skjedde. Vi skaper ingen kollektiv forståelse av hendelsen, og vi nekter samtidig å gjøre Anders Behring Breivik til en del av moderne norsk historie. For det er han, selv om vi slett ikke liker det. Så hvorfor denne øredøvende stillheten rundt 22. juli?

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Nasjonalismen i Europa vokser, ideen om hvitt herredømme i USA også, og grov rasisme rettet mot asylsøkere eller jenter i hijab finner man på Facebook hver eneste dag. Hva kan alt dette til sammen føre til, om vi ikke løfter denne type radikalisering opp og frem?

Sist uke arrangerte Antirasistisk Senter og Tankesmien Agenda en konferanse som bekreftet fremveksten av nasjonalisme og høyreekstreme grupperinger i Europa og USA. Egentlig skulle konferansen foregått på Utøya, men ble flyttet til sentrum. Det var synd, for da mistet vi den sårbare sammenhengen mellom høyreekstremisme og 22.juli-terroren. Nettopp ved å være fysisk tilstede på Utøya, og dermed bli tvunget til å ta innover oss hva som skjedde akkurat der, kunne vi forstått enda tydeligere hvorfor konferansens tema er av viktighet. Behring Breivik oppsto ikke i et vakuum. Det gjorde heller ikke Manchester-terroristen Salman Abedi. Det gjør aldri noen terrorister. Hva er det i dag som dyrker disse morderne frem?

I Europa er sosialdemokratiet og velferdsstater tvunget i kne, i USA er har forskjellene på rike og fattige nådd nye rekorder. Vi forteller samtidig ungene våre at de kan bli hva de vil. At det bare er opp til dem selv, for dette er også vår tids ideologi. I dette paradokset mellom håpløshet og virkelighet og illusjoner og krav, skal ungdommene våre finne seg selv og sin vei. Hvis de går seg ville er enkle løsninger alltid fristende, enten den tilbys av islamister, nasjonalister eller andre.

Les videre: Bård Larsen – En kollektiv voldspsykose

Behring Breivik ble dømt som tilregnelig, selv om legmannsoppfatningen av ham ser ut til å avvike fra den konklusjonen. Er det for behagelig for det norske selvbildet å tenke på han som en ensom ulv, gal, ødelagt? På ingen måte en av oss? Det er verdt å minne om at 600 slike ulver marsjerte i svenske gater 1. mai i år. Det finnes flokker av dem.

Det er bare en tynn hinne mellom omsorg og ondskap, skrev psykologen og forfatteren Ludvig Igra. Hans foreldre overlevde Holocaust. Selv undret han seg over hvordan tidligere naboer i Jugoslavia plutselig kunne drepe hverandre over natten. Akkurat som vi lurer på hvorfor en Manchester-gutt drepte egne bysbarn, og Anders Behring Breivik en dag i juli 2011 drepte 77 landsmenn og kvinner.

Når de ytre forutsetningene endres, skriver Igra, og når det ytre trykket øker, kan det skape skremmende reaksjonsmønstre hos oss, eller hos mennesker rundt oss, som vi ikke ante fantes, og som vi ikke var forberedte på. Og omvendt: Når de moralske grensene er tydelige, når det ytre trykket ikke er så stort, da kan empatien og omtanken oppstå til og med der vi ikke andre den fantes. Det virker som en menneskelig grunnbetingelse å vakle mellom det å respektere liv, og det å fristes til vold for å få makt over andre. Det betyr, selv om Facebook-trådene kappes om å kalle dette for politisk korrekt tullball, at vi må se på forutsetningene i ethvert samfunn, vi må analysere trykket, kravene, følelsen av avmakt, urettferdighet, utenforskap eller håpløshet som gjør at noen altfor lett blir et offer for grupperinger som står klare med tilbud om det stikk motsatte.

Les også: Einar Øverenget – Terror er handling, ikke hendelse

Bare ved å akseptere denne tynne hinnen mellom ondt og godt, mener Igra, kan vi bygge opp indre beredskap for å stå i mot et ytre trykk. Et slikt indre beredskap kan være å lære kritisk tenkning, og å terpe på erkjennelsen av at det ikke finnes enkle svar på kompliserte spørsmål. Her i Norge kan vi begynne å snakke om 22. juli på en skikkelig måte, og gjøre alt vi kan for å hindre rekruttering til Behring Breiviks tankegods. For ingen unge er utenfor fare når det gjelder rekruttering til ekstremisme, og bare ved å forstå samfunnet som den helheten det er, kan vi stanse autoritære krefter.

Her kan du lese mer om