ETNISK PROFILERING: – Hassan Ali fra Oslopolitiet hevder at raseprofilering ikke hører hjemme i politiet, samtidig som han i sitt innlegg egentlig bekrefter at det forekommer, skriver innleggsforfatterne.

Debatt

Profilering er et faktum!

Det som fremfor alt øker tilliten, er et politi som er lyttende, ydmyk og viser vilje til stadig forbedring.

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

FARID SHARIATI, påtroppende generalsekretær for Preventio
KENNETH ARCTANDER, daglig leder for RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet
ANNA-SABINA SOGGIU, PhD.-kandidat ved USN

Sivilsamfunnet har lenge kritisert usaklige personkontroller fra politi- og tollmyndighetene. Det oppleves stigmatiserende, diskriminerende og svekker tilliten mellom folk og offentligheten. Som konsekvens av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV ble det bestemt at regjeringen skal igangsette et pilotprosjekt for en kvitteringsordning i Oslo.

Kvitteringsordningen innebærer at politiet skal bekrefte at de har gjennomført en personkontroll. Bekreftelsen må også inneholde hva som var bakgrunnen for kontrollen, klokkeslett, dato og sted. Det er viktig at kvitteringsordningen inkluderer tollmyndighetene og ikke bare politiet.

Ordningen har skapt debatt i politietaten. Politibetjent i Oslo, Hassan Ali, tok nylig til motmæle mot det han kaller påstander om etnisk profilering og behovet for en kvitteringsordning.

Ali hevder at raseprofilering ikke hører hjemme i politiet, samtidig som han i sitt innlegg egentlig bekrefter at det forekommer. Dette har for øvrig vært slått fast av politiet selv, domstoler, ombud og den tidligere statsministeren. FN har tidligere kritisert det norske politiet for etnisk diskriminering. Nylig ble Trøndelag politidistrikt felt av Diskriminerings- og likestillingsombudet for mangeårig raseprofilering, hvilket Ali nekter for at finner sted.

les også

Hassan Ali: «Etnisk profilering» er et sidespor

Samtidig er det viktig for oss å understreke at kvitteringsordningen ikke bare er et verktøy for å unngå raseprofilering, men profilering generelt. Lenge har innbyggere med ulik bakgrunn klaget over politikontroller fordi de mistenkes for å tilhøre et rusmiljø, eller er venn med noen fra et slikt miljø.

Usosial kontrollvirksomhet fører også til skjevfordeling av straff. Ungdom fra Oslo øst straffes for eksempel tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest for narkotikalovbrudd, enda vestkantungdommen bruker dobbelt så mye cannabis. Ungdom der foreldrene har mindre enn fire års høyere utdanning, har syv ganger (!) høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har mer enn fire års høyere utdanning. Dette er en klassejus som har som sin effekt en strukturell rasisme ettersom ungdom fra bydeler med høy innvandrertetthet og fattigdom rammes disproporsjonalt mer enn annen ungdom.

I lys av dette fremstår Alis beskrivelser av politiets intensjoner som irrelevante. Det er heller ikke politiets intensjoner det nå oppleves som viktig å kontrollere. Kontroll med maktutøvelse i demokratiske samfunn handler om at vi må sørge for at de organene vi har gitt tillit til å forvalte makt på vegne av befolkningen, beholder denne tilliten og ikke misbruker makten de har fått.

Som Ali selv påpeker, er det ikke alltid etnisitet som er bakenforliggende for at minoritetsungdommer er overrepresentert i personkontroller. Det Ali beskriver er at politiets profilering rammer urettferdig, sett ut fra et interseksjonelt perspektiv. Han bekrefter også at disse kontrollene tar særlig sikte mot synlige minoriteter i samfunnet, men skriver at det i tillegg handler om politisk styring av politiet, fattigdom og tilknytning til belastede sosioøkonomiske områder.

Det er både sensasjonelle innrømmelser som mange av oss i sivilsamfunnet lenge har påpekt, men det er imidlertid ikke et argument for ikke å innføre kontrollverktøy som øker etterprøvbarheten hos politiets metoder.

Det er mange gode og legitime grunner til å være kritiske til regjeringens og SVs forslag til innføring av en kvitteringsordning. For det første har de vektlagt politiets medbestemmelse i større grad enn sivilsamfunnets. For det andre har man fremstilt dette som et verktøy som umiddelbart vil avdekke diskriminering og strukturert rasisme, det vil det ikke heller gjøre. Verdien av kvitteringsordning er ikke avhengig av hvor mange saker vi klarer å avdekke. Verdien er at det styrker rettssikkerheten til innbyggerne, og det vil være et verdifullt verktøy for politiets eget utviklingsarbeid.

I fremtiden håper vi at politiets bidrag i ordskiftene i større grad gjenspeiler den liberale rettsstatens verdier og prinsipper. Systemkritikk av en offentlige etat er positivt og viktig, også for politiets egen utvikling, og bør ønskes velkommen istedenfor å avfeies. Det som fremfor alt øker tilliten, er et politi som er lyttende, ydmyk og viser vilje til stadig forbedring.

Publisert:

Mer om

Diskriminering

Politietaten

Oslo

Rasisme

Flere artikler

  1. Vil stramme inn for politikontroller: – Bør være en liten sak

  2. «Etnisk profilering» er et sidespor

  3. Hverdagsrasist? Nei, hverdagsbevisst!

  4. Pluss content

    Ekspertene: Slik blir 2022

  5. Rutinesjekken

Fra andre aviser

  1. Etnisk profilering er et samfunnsproblem!

    Aftenposten
  2. Professorens vitser om tyskere endte i en gedigen oppvask. Nå vil han aldri undervise igjen.

    Bergens Tidende
  3. Professorens vitser om tyskere endte i en gedigen oppvask. Nå vil han aldri undervise igjen.

    Aftenposten
  4. Livsverket gikk oppi røyk. Da oppsøkte hun et livsfarlig miljø.

    Bergens Tidende
  5. Livsverket gikk oppi røyk. Da oppsøkte hun et livsfarlig miljø.

    Aftenposten
  6. Pengeårets største festbrems

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no