SMAKLØS: Norsk mat er ikke rare greiene, skal vi tro kronikkforfatteren, danske Mette Husted. Hun flyttet sammen med familien til Norge for tre år siden. Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix

Debatt

«Den smager ikke af noget»

Et tradisjonelt småskala-landbruk vil aldri bli konkurransedyktig

Hvorfor har verden rikeste land verdens dyreste mat? Må mat være kjedelig for å være riktig norsk og hvorfor er utvalget dårligere enn i langt fattigere land, spør Mette Husted.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

Av Mette Hustad, dansk, bosatt i Norge.

Det var en mørk og stormfull natt den 30. januar 2008 da vi reiste fra Danmark og bosatte oss i Haugesund. Tre dager senere satt datteren min (9) på kjøkkenet med en ostebit i hånden. Hun tok første biten og så forundret på meg. «Den smager ikke af noget», sa hun. Ifjor spurte jeg begeistret en annen utlending om det ikke var kjempefint her i Norge. «Jo», svarte hun, og så lente hun seig fremover og hvisket: «Men maten ...»

Hva er det med maten som alle utlendiger vet? Hvorfor har verden rikeste land verdens dyreste mat? Må mat være kjedelig for å være riktig norsk og hvorfor er utvalget dårligere enn i langt fattigere land?

I Norge kan vi bare få utenlandsk mat hvis noen har vurdert at den ikke vil konkurrere med norsk mat. Den blir tatt godt vare på av Tine så de kan selge sin Norvegia og Jarsberg. Er det greit? «Ja det er greit», får jeg vite. «Vi skal stå sammen og ta vare på norsk landbruk.» Dette vet enhver god nordmann. Tenk hvis de landene Norge selger olje til kun ville kjøpe hjemmeprodusert olje. De ville kanskje ende med en dårligere og dyrere energiform.

Jeg har inntrykk av at det hviler en nedarvet bekymring for å oppleve sult i Norge, som man gjorde for mange år siden. En frykt for at det ikke ville være mat nok til å brødfø befolkningen, hvis grensene blir lukket. Men paradoksalt nok er reaksjonen på denne frykten at man nettopp lukker grensene for matvarer utefra og samtidig holder liv i et landbruk som mottar støtte og produserer på en måte som slettes ikke passer til den tiden vi lever i. Det bli produsert masser av lekker mat i verden. Det skal bare ikke inn i Norge!

Kanskje dette er tiden for å ta det norske landbruk opp til revisjon og finne passende måter å produsere på, som harmonerer med dagens verden. Hva har Norge? Hva er dere flinke til? Hvor kan dere konkurrere? Kunne et par kjendiskokker lære utlandet å spise kålrabi, så dette kunne bli storproduksjon og eksportvare? Hvorfor eksporteres ikke husholdningssaft? Mye sild eksporteres ubearbeidet til utlandet. Hvorfor lager ikke Norge rømmesild til dansker og svensker eller matjessild til nederlenderne? Hvilke planter og dyr er unike for Norge og vil de kunne produseres, forarbeides og selges med fortjeneste? Kanskje reinsdyr eller kvann? Jeg vet ikke hva det lønner seg å satse på, men det er på høy tid at noen ser på dette.

En ting er helt sikkert. Et tradisjonelt småskala-landbruk vil aldri bli konkurransedyktig, og bøndene må også i fremtiden «statslønnes» og tollsatsene må være høye. Norge er bortskjemt. Her er mye olje og mye oljepenger, og det er en sovepute. Det har ikke vært nødvendig å gjøre noe. Hvis det en dag blir behov for en effektiv og avgjørende matproduksjon, står Norge igjen med en ineffektiv matvaresektor. Man ikke har trengt å effektivisere, forbedre eller konkurrere på samme måte som det har vært nødvendig i resten av verden.

Jeg er imponert over at ingen norske forbrukere virker misfornøyde. De backer opp om en forfeilet politikk som gjør at nødvendig utvikling ikke finner sted. Belønningen er for dårlig og dyr mat og uregelmessige matvarekriser.

Nå forhandler dere om tollsatser på utenlandsk ost og kjøtt, og det er snart ikke lenger bare moralsk forkastelig og dyrt å kjøpe utenlandsk mat. Det er i praksis forbudt. Frykten for å sulte i Norge lever videre. God appetitt!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder