Arbeiderpartiets nye toner

MENINGER

Det er enighet i det politiske sentrum om en streng og rettferdig innvandringspolitikk.

leder
Publisert:

- Bor du i Norge, så skal du akseptere frihet, demokrati og likestilling, skrev Arbeiderpartiets nye innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani i en kronikk i VG denne uken. Utspillet skapte rabalder både på høyre- og venstresiden. Justisminister Sylvi Listhaug kritiserte Gharahkhani i et svar i VG. Hun mener Arbeiderpartiet burde ha innsett problemene innvandring fører med seg for lengst. - Det er for sent med tomme ord og løfter nå, skrev justisministeren, samtidig som folk på venstresiden beklaget seg over tøff ordbruk i Gharahkhanis innlegg.

Det er selvsagt ikke for sent for noe som helst i norsk innvandringspolitikk. Egentlig er de store partiene enige om de viktige linjene i asyl-, flyktning- og innvandringspolitikken. Og det er bra. Arbeiderpartiets nye toner bør ønskes velkommen av regjeringen. For dette åpner for nye, gode kompromiss, for eksempel om familiegjenforening. Nå bør partiene legge krangler om ordbruk bak seg. Samtidig håper vi dette betyr at det blir slutt på både Frps og Aps ukloke posering på feltet.

Dermed ligger mer til rette for å lykkes med å få til brede, stabile vedtak på tvers. Saksmessig er det egentlig ikke så mange hinder i veien for det, ikke en gang småpartiene ønsker noe liberalt frislipp. I virkeligheten er det bred politisk enighet om at Norge skal føre en streng innvandringspolitikk.

Det viser også Arbeiderpartiets utspill. Både Gharahkhani og Listhaug skriver i VG om hvor viktig det er å begrense innvandringen for å lykkes med integreringen. Dette bør partene tolke som en utstrakt hånd og som et godt grunnlag for å lage bedre politikk. Hvem som har sviktet mest tidligere, er det mindre grunn til å dvele ved.

Krangelen om ordbruk får det til å virke som det er ytterfløyene i norsk politikk som eier denne debatten, og at det er en avgrunn mellom partene. Men i virkeligheten finnes enigheten i sentrum av norsk politikk. Og det er et godt utgangspunkt for å lage en stabil og forutsigbar politikk. Det trengs i møte med en skiftende og ustabil verdenssituasjon.

Her kan du lese mer om