VERGEMÅL: – Tolga-saken viser at det ligger et stort potensial for maktmisbruk og menneskerettsbrudd i dagens vergemålsordning, skriver Hanne Bjurstrøm. Foto: Krister Sørbø

Debatt

Dagens vergemålslov må skrotes!

Vi trenger en full gjennomgang av vergemålsordningen og en ny lov om beslutningsstøtte – nå.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

HANNE BJURSTRØM, likestillings- og diskrimineringsombud

Tolga-saken er et grelt, men dessverre ikke enestående eksempel, på hvor store følger en diagnose kan få. At personer som får diagnosen psykisk utviklingshemming står i reell fare for å miste makt over eget liv, overrasker ikke oss. Det bør heller ikke overraske regjeringen.

Brødrene i Tolga fikk et vedtak om vergemål. Et vedtak ingen av dem hadde bedt om eller samtykket til. En lege hadde, uten å ha møtt brødene, slått fast at de «ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer». Dermed mente Fylkesmannen at de kunne opprette et såkalt frivillig vergemål, mot brødrenes vilje. Dette er feil forståelse av loven, noe Statens sivilrettsforvaltning også har påpekt. Likevel vet vi at denne forståelsen i praksis ofte legges til grunn og at vergemålsloven er høyst uklar.

Les hele saken: Tre brødre på Tolga

Hanne Bjurstrøm. Foto: Therese Alice Sanne

les også

Stortingspolitikere krever gransking av Tolga-saken

Personer som settes under vergemål fratas selvbestemmelse i langt større grad enn det både menneskerettene og vergemålsloven tillater. I 2013 trådte en ny vergemålslov i kraft. Vergemålsreformen skulle bringe loven og praksis i samsvar med FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og bedre rettssikkerheten til personer som har behov for verge. Men vergemålsloven fungerer ikke slik menneskerettene krever. Ombudet rapporterte om dette allerede i 2015. Det er også påpekt i lengre tid av interesseorganisasjonene. I ettertid er det også slått fast av Rettighetsutvalget, i doktoravhandlingen til Phd. Kjersti Skarstad og av Riksrevisjonen. Mennesker som settes under vergemål fratas fortsatt selvbestemmelse i stor grad og de involveres ikke godt nok – noe Tolga-saken er et eksempel på.

Retten til selvbestemmelse er en grunnstein i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Som ombud fører vi tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med konvensjonen. Vi har derfor tatt opp problemene med vergemålsloven og manglende selvbestemmelse både med nasjonale myndigheter og FN. Fordi Norge til neste år skal utspørres av FN-komiteen som overvåker konvensjonen, har myndighetene nå fått skriftlige spørsmål fra komiteen om utfordringene til personer med nedsatt funksjonsevne i Norge. Et spørsmål komiteen er særlig opptatt av er hva myndighetene gjør for å erstatte dagens vergemålsordning med en ordning som gir støtte til de som trenger hjelp til å ta beslutninger – altså en beslutningsstøtteordning.

les også

Mæland krever svar i Tolga-saken

Det er lovende at regjeringen er på banen i saken om de tre brødrene i Tolga, og at justisministeren har bedt om en redegjørelse fra Fylkesmannen om vergemålsvedtaket. Kan denne saken få justisministeren til å se alvoret?

Regjeringen skal nå lage en Stortingsmelding om rettighetene til personer med utviklingshemming. Stortinget har bestemt at regjeringen i den forbindelse skal gjennomgå erfaringene med vergemålsloven og foreslå nødvendige lovendringer som skal sikre medbestemmelse og rettssikkerhet. Men Tolga-saken viser at vi ikke har tid til å vente. Saken viser at det ligger et stort potensial for maktmisbruk og menneskerettsbrudd i dagens vergemålsordning. Det kan vi ikke være kjent med! Vi trenger en full gjennomgang av vergemålsordningen og en ny lov om beslutningsstøtte – nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder