STØRSTE DØDSLEIR: Auschwitz/Birkenau var nazistenes største konsentrasjonsleir. Her ved inngangsportalen. Foto: JOEL SAGET / AFP

Kommentar

De som ikke lærte av Auschwitz

AUSCHWITZ-BIRKENAU (VG) Et tynt lag snø dekker verdens største massegrav. Frostrøyken ligger lavt over dødsmarkene.

Å besøke nazistenes største konsentrasjonsleir er en reise 75 år tilbake i tid. Ved dette minnestedet for verdens største folkemord kjenner jeg en uro. Nye stormskyer er på vei. Antisemittisme og rasisme vokser i Europa.

Antisemittisme er blitt «urovekkende normalisert» i Europa, heter det i en ny rapport fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA). En av fire jøder sier de vurderer å emigrere fordi de ikke lenger føler seg trygge. Antisemittismen viser seg i form av vandalisme, fornærmelser, trusler, angrep og endog drap.

På en murvegg i Auschwitz står et sitat fra George Santayana: De som ikke husker fortiden er dømt til å gjenta den.

Mange har glemt, noen vil ikke huske og enkelte mener endog at Holocaust aldri fant sted. Når noen i dag roper død over jøder i europeiske gater eller tegner hakekors på jødiske elevers skolebøker er det gjentagelser av fortidens forbrytelser. De har ikke lært.

les også

Frankrike: Tagget ned jødisk gravlund med hakekors

Elie Wiesel overlevde fangenskap i konsentrasjonsleirer Auschwitz og Buchenwald. Hans mor, far og en søster gjorde det ikke.

– Da leirene ble frigjort husker jeg at vi var overbevist om at etter Auschwitz ville det ikke bli flere kriger, ikke mer rasisme, ikke antisemittisme. Vi tok feil. Det ledet til en opplevelse av desperasjon. Hvis ikke Auschwitz kunne kurere menneskeheten for rasisme, finnes det da noe som kan?

Wiesel ga ikke opp. Han ble forfatter og menneskerettighetsforkjemper. Wiesel fikk Nobels fredspris i 1986. Nobelkomiteen sa at han var en budbringer for menneskeheten.

Nazistenes jødeforfølgelse startet ikke med “den endelige løsning”, slik den ble formulert på Wannsee-konferansen i januar 1942. Da ble det bestemt at jøder i det tyskokkuperte Europa skulle deporteres til konsentrasjonsleirer for å bli myrdet på systematisk vis.

Det startet med antisemittisk propaganda. Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 ble jøder utestengt fra offentlige stillinger. Deretter kom økonomiske sanksjoner. Jøder ble fratatt sine tyske statsborgerskap. De ble utsatt for vold. Til slutt kom dødsleiren

les også

Monica Csango skriver om det gryende jødehatet: «Ti stille, jøde!»

Auschwitz og nærliggende Birkenau i det tyskokkuperte Polen var nazistenes største konsentrasjonsleir og dødsleir. De første fangene var polske, men fra mars 1942 ankom hundretusener av jøder fra store deler av Europa. Minst 1,3 millioner mennesker ble deportert til Auschwitz og minst 1,1 millioner var jøder.

1,1 millioner døde her og 90 prosent av ofrene var jøder. De fleste av de 773 jødene som ble deportert fra det tyskokkuperte Norge ble sendt direkte til Auschwitz. Ifølge museet i den tidligere konsentrasjonsleiren ble det registrert 690 norske jøder.

Skiltet med “Arbeit Macht Frei” henger fortsatt over inngangen. Men med få unntak var det ingen annen utgang enn døden. De langt fleste ble drept i leirens gasskamre. Andre døde av sult, sykdom eller fordi de ble utsatt for medisinske eksperimenter under ledelse av SS-offiser og lege, Josef Mengele.

Jødene ankom i overfylte jernbanevogner. På plattformen ble kvinner og barn atskilt fra menn. SS-leger skilte ut de som ble ansett som arbeidsdyktige, som var om lag en av fire. De andre ble ledet til gasskammeret.

For å unngå panikk ble de fortalt at de skulle bli dusjet og desinfisert. Da hallen var full av mennesker ble dørene låst, lyset slukket og Zyklon B ble sluppet fra luker i taket. Vi står ved ruinene av gasskammeret. Guiden forteller at alle var døde etter 15–20 minutter med ekstreme lidelser.

Her er mange besøkende, fra store deler av verden. Vi ser haugene med etterlatte kofferter som ofrene hadde påført navn og fødselsdato, berget av etterlatte briller og tonnevis av ofrenes hår. Alt er plassert i enorme montere. Vi ser bilder av nakne mennesker som jages mot gasskammeret og jødiske barn på plattformen i Birkenau med bare minutter igjen å leve. Auschwitz er fullstendig overveldende på grufulle og vonde inntrykk.

les også

Hatet som truer samfunnet

Men hatet mot jødene er ikke låst inne på et museum.

EU-byrået har intervjuet 16 395 jøder i tolv medlemsland. Ni av ti svarer at antisemittisme øker i deres land. 85 prosent oppfatter det som et alvorlig problem. Hatet kommer særlig til uttrykk på Internett og i sosiale medier, men også på skoler, arbeidsplasser og i gatene. 28 prosent av de spurte er selv blitt utsatt for antisemittisk trakassering i det siste året. Av frykt for å bli angrepet unnlater en av tre å oppsøke jødiske arrangementer eller institusjoner.

En vanlig påstand er at jøder har for stor makt og at de utnytter Holocaust til egen fordel. Israelsk politikk likestilles med Nazi-Tyskland og europeiske jøder holdes ansvarlig for det den israelske regjeringen gjør. Angrepene mot jøder kommer fra mange hold, fra politiske ytterfløyer og fra ekstreme muslimske grupper.

Det spres igjen mørke konspirasjonsteorier om jødene. Ingen er trygge når det spinnes spiraler av onde anklager mot minoriteter. De får skylden når noe er galt. At jøder ikke er trygge i dagens Europa er opprørende og utålelig. Det skal ikke være mulig å glemme Auschwitz.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder