Foto: ROAR HAGEN

Trumps nye hverdag

MENINGER

WASHINGTON, D.C. (VG) Opposisjonen har nå makt til å gjøre livet surt for Donald Trump. Men kanskje kan de lære noe av hva som skjedde med Bill Clinton.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 07.11.18 23:36

Demokraten Richard Neal (69) har sittet i Representantenes hus for Massachusetts i 30 år. Til tross for den lange fartstiden er han knapt kjent utenfor Kapitolbygningen. Han er sjelden på tv eller i aviser, trives visstnok best i bakgrunnen og overlater til andre og uttaler seg. Nå kan han bli en av USAs aller mektigste menn.

For Neal er den mest sannsynlige til å lede Husets «Ways and Means»- komité, som tar seg av all skattelovgivning. Demokratene har allerede gjort klart at de ønsker å gjennomgå alle skattelettene Trump har innført siden han ble president.

Men enda mer kritisk for Trump er det at de vil også kunne be om å få presentert presidentens ligningstall fra tiden før han ble valgt.

Til tross for at Trump gjentatte ganger under valgkampen i 2015 og 2016 lovet at han «absolutt» ville offentliggjøre ligningstallene sine etter at et pågående boktilsyn var over, er han den første presidenten siden Nixon som likevel har holdt disse opplysningene hemmelig.

Journalister og andre politikere har bare kunnet spekulere i hvorfor. Ligningen vil gi et detaljert innsyn i finansene hans, alle inntektskilder, forretningsforbindelser og donasjoner. De vil kunne gi ny innsikt i de økonomiske disposisjonene til både stiftelsen og selskapet som bærer presidentens navn, som allerede har vært utsatt for dyp gravejournalistikk fra New York Times og Washington Post.

Og Neal er ikke den eneste kongressrepresentanten som nå kan gjøre livet surt for Trump. Elijah Cummings, som har representert Maryland siden 1996, som ser ut til å skulle overta den like mektige Oversikts-komiteen, – noe ala den norske Kontroll og konstitusjonskomiteen i Norge – har gjort det klart at det er en rekke forhold komiteen nå vil granske.

«Jeg ønsker å se nærmere på alt presidentene har gjort som ikke er i pakt med mandatet grunnlovsfedrene ga oss gjennom konstitusjonen», erklærte Cummings natt til onsdag da gjenvalget var sikret.

«Vi trenger ansvarlighet, åpenhet, integritet og ærlighet fra denne administrasjonen».

I realiteten betyr dette at komiteen vil kreve innkalle haugevis med vitner, kreve innsyn i et lass med dokumenter og sette i gang etterforskninger som griper inn i alle deler av Trumps forretnings- og familieimperium.

Etterforskninger som vil kunne lamme store deler av administrasjonen hans og gjøre hverdagen til presidenten enda mer frustrerende enn den allerede er.

Og ikke minst: Flertallet i Representantenes hus har makt til å kreve at presidenten skal stilles for riksrett. Det er et spørsmål som eventuelt vil komme opp når rapporten til spesialetterforsker Robert Mueller foreligger.

(En eventuell riksrettssak vil imidlertid foregå i Senatet, hvor det nåværende flertallet neppe vil dømme Trump).

Vil Huset gjøre dette? Og i så fall, hvor smart er det?

Fristelsen vil være stor. Hele verden har sett hvor dårlig Trump takler det stresset Muelleretterforskningen og de allerede pågående kongresshøringene rundt den påståtte Russlands-samrøret påfører ham. Å distrahere presidenten, underminere det politiske fotfestet hans, er en vanlig obstruksjonsteknikk fra opposisjonen i USA.

Etter snart to år med Trump som president er frustrasjonen og hevngjerrigheten blant mange demokratiske kongressrepresentanter stor, og ønsket om å komme etter ham med alt de har, vil være stor.

Men det er også opplagt at Trump vil kunne bruke denne typen «heksejakt» til sin fordel. Fra nå av og fremover vil han gi det demokratiske flertallet i Huset skylden for alt som går galt. Og jo mer de saboterer han, jo mer vil argumentasjonen hans resonnere hos grunnfjellet.

Da Bill Clinton hadde sittet som president i to år, tapte han kongressen til republikanerne. Newt Gingrich som var nyvalgt Speaker i huset gjorde et stort nummer av sin «Kontrakt med Amerika» som han fikk alle sine konservative medrepresentanter til å undertegne, og som langt på vei var designet for å underminere Clintons handlingsrom.

I 1995 nektet kongressen å godkjenne presidentens budsjettforslag, noe som resulterte i den berømte «shutdown of government», en midlertidig stopp i finansieringen av alle statens oppgaver, noe som resulterte i at alle statlige tjenester (med unntak av de mest livsviktige) opphørte for en periode.

Det var ikke noe smart trekk i lengden. Det amerikanske folket satte ikke pris på stuntet og året etter ble Clinton gjenvalgt. Republikanerne i Kongressen oppførte seg som dårlige tapere og stilte presidenten for riksrett to år senere. Og gikk på et nytt nederlag.

Både Neal og Cummings var kongressrepresentanter den gang. Det blir spennende se hva de lærte av den erfaringen.

Her kan du lese mer om