PÅGÅR FORTSATT: – Det russiske lederskapet har gjort seg skyldig i uprovosert aggresjon mot et naboland, beordret sine væpnede styrker til å begå grove menneskerettsbrudd mot barn og andre ikke-stridende, utdefinert Ukrainas og det ukrainske folks eksistensberettigelse og gjort et helhjertet forsøk på å utslette begge. Forsøket pågår fremdeles, skriver kronikkforfatteren.

Debatt

Vi må ikke glemme!

Utfallet av krigen i Ukraina blir avgjørende ikke bare for den ukrainske befolkningens evne til å realisere en demokratisk fremtid, men også for Europas stabilitet og Norges sikkerhet.

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.


LARS ROWE, leder Norges Hjemmefrontmuseum


Før vi alle går inn i sommerdvalen, er det på sin plass med en påminnelse: Kamphandlingene som stadig pågår i Ukraina, i vår nærhet, vil i lang tid kreve vår udelte oppmerksomhet.

Faren for at det russiske militære maskineriet vil kverne frem en delvis eller fullstendig seier, er nå overhengende. Ukrainske styrkers evne til å yte effektiv motstand avhenger i stor grad av vestlige staters vilje til å forsyne dem med slagkraftige våpen. Denne viljen synes reservert.

En total russisk seier vil styrke Moskva langt utover Ukrainas vestgrense. Putin-regimet vil kontrollere Ukrainas kornproduksjon, og bruke makten det gir til å presse demokratiske verdier til side. Kremls råderett over gass og olje har vært og er instrumenter i Putins autoritære politikk. Hverken matvareforsyningen vår eller demokratiene våre er tjent med ytterligere russisk råvarekontroll.

Samtidig er vi med rette bekymret for eskalering av konflikten. Russland er en atommakt, og det siste vi ønsker er en kjernefysisk krig. Vi tvinges til å veie ulike hensyn mot hverandre.

Takket være åpenheten i vårt samfunn har vi anledning til å ytre oss offentlig om den russiske ledelsens handlinger og motiver uten frykt for annen motbør enn det som måtte komme fra motdebattanter. Meningene om hvordan Vesten og Norge bør forholde seg til Ukraina og Russland er delte.

Nettopp denne frie meningsbrytningen illustrerer essensen i kampen som nå utspiller seg.

Jeg vil her benytte meg av vårt utstrakte ytringsrom, mens jeg ennå nyter godt av det:

Det russiske lederskapet har gjort seg skyldig i uprovosert aggresjon mot et naboland, beordret sine væpnede styrker til å begå grove menneskerettsbrudd mot barn og andre ikke-stridende, utdefinert Ukrainas og det ukrainske folks eksistensberettigelse og gjort et helhjertet forsøk på å utslette begge.

Forsøket pågår fremdeles.

ABSURD: – Påstander om at det russiske lederskapets handlinger på noen måte kan rettferdiggjøres av hensyn til legitime russiske sikkerhetsinteresser, fremstår absurde, skriver Lars Rowe.

Påstander om at disse handlingene på noen måte kan rettferdiggjøres av hensyn til legitime russiske sikkerhetsinteresser, fremstår absurde.

Det forelå ingen trussel mot Russlands sikkerhet den 24. februar i år. Russlands (og alle andres) sikkerhet er, om noe, betydelig svekket siden invasjonen startet. Ingen i Moskva er overrasket over dette.

I tillegg til å svekke alles sikkerhet har det russiske lederskapet plassert seg i en tradisjon som i perioden 1939–45 raste gjennom det europeiske kontinentet. Kvasihistoriske forestillinger om Russlands naturgitte rett til å dominere eller aller helst innlemme andre staters territorier synes å være en grunnleggende motivasjon for den uhyrlige krigføringen som utspiller seg.

Vi står overfor en erobringskrig i den russiske nasjonalismens navn.

Gjennom de nyimperialistiske overgrepene mot Ukraina har Vladimir Putin og hans håndlangere demonstrert sin bunnløse forakt for både den ukrainske statsdannelsen og for den liberale verdensorden ukrainere flest ønsker å tilhøre.

Alt tilsier at denne russiske forakten strekker seg langt utover Ukrainas grenser. Den omfatter også oss.

Hvordan bør vi forholde oss til at en autoritær atommakt angriper demokratiet? Gitt at vi som samfunn faktisk verdsetter vår egen og andres rett til å utfolde oss som frie mennesker, er svaret entydig: Vi – og særlig våre ledere – må kompromissløst avvise og bekjempe angrepet.

Er det ikke det krigen i Ukraina dreier seg om? Er det ikke det som må ligge til grunn for norsk og vestlig Russlandspolitikk i tiden fremover? Jeg mener det.

Finnes det grunnlag for å lete etter kompromisser som kan tilfredsstille russisk behov for dominans? Finnes det forhandlingsløsninger som innebærer et minimum av russisk respekt for Ukrainas uavhengighet og suverene rett til «fritt å velge og utvikle sine politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle systemer», slik sluttakten fra KSSE-konferansen foreskriver?

Kan vi i det hele tatt forhandle med det russiske regimet og samtidig bygge et troverdig forsvar for våre grunnleggende rettigheter, slik de er beskrevet i ulike konstitusjonelle tekster? Er vi tjent med å gi innrømmelser til en autokrat som åpent beskriver seg selv som en moderne erobringstsar?

Nei til alt, slik jeg ser det.

Forhandlingsutspillene fra vestlige ledere fremstår kontraproduktive. Som München-forliket mellom Hitler og Chamberlain i 1938, må eventuelle forhandlingsløsninger i dag forventes å gi autokraten blod på tann.

Det er ingen erfaring – verken med autoritære ledere i sin alminnelighet eller med Putins regime spesielt – som tilsier at den antidemokratiske trusselen kan forhandles vekk.

Siden kampen står om det europeiske demokratiets fremtid, er det dypt foruroligende at vestlige stater er tilbakeholdne med våpenhjelp til Ukraina og samtidig villige til å opprettholde betydelige deler av sine økonomiske forbindelser med Russland.

Det må bunne i at de forstår Russlands aggresjon, Kremls mål og betydningen av krigens utfall på en annen måte enn meg.

Ifølge det finske forskningsinstituttet CREA eksporterte Russland fossile brensler til en verdi av 93 milliarder euro i løpet av krigens første 100 dager. EU-land, med Tyskland i spissen, sto for 61 prosent av importen. Dette kan umulig være veien å gå.

Nei – veien videre er lett å få øye på: Forsterket konvensjonell våpenhjelp til forsvarerne av ukrainsk territorium, uten begrensninger og uten forsinkelser; Forsterket og kompromissløs isolasjon av russiske handelsinteresser fra den vestlige økonomiske sfære.

Vi kan simpelthen ikke fortsette å finansiere de selvsamme autoritære overgrepene vi bekjemper.

Disse tiltakene må ledsages av en erkjennelse av at de vil måtte virke over lang tid, og at vestlig våpenhjelp kan vise seg utilstrekkelig. Vi vil kunne oppleve at Ukraina nærmer seg militært sammenbrudd. I en slik situasjon vil en diskusjon om former for direkte vestlig intervensjon tvinge seg frem.

Ofrene sanksjonene og våpenhjelpen vil kreve av oss i form av velstandstap er betydningsløse sammenlignet med de ofrene som hver dag ytes av den ukrainske befolkningen.

De er også små hvis vi ser på alternativet til et russisk nederlag i Ukraina: En ytterligere forsterkning av de reaksjonære, autoritære og menneskefiendtlige kreftene vi allerede frykter, og som lenge har truet demokratiske verdier i våre egne samfunn.

Verden bekjempet denne typen trussel i midten av forrige århundre, men først etter nøling og gjennom enorme lidelser.

Har vi lært av våre feil, slik at vi denne gangen kan unngå tilsvarende eller verre lidelser?

Publisert:

Mer om

Krigen i Ukraina

Overgrep

Vladimir Putin

Sikkerhet

Flere artikler

  1. Ukrainas sak er vår sak

  2. Pluss content

    Polsk kritikk av allierte

  3. Pluss content

    Farligere enn noen gang

  4. Pluss content

    Putin truer, Xi utfordrer

  5. Militærekspert om våpenstøtte til Ukraina: – Bidrar bare til mer død og ødeleggelse

Fra andre aviser

  1. Kronikk: – Også Norge må være forberedt på militær konflikt med Russland

    Bergens Tidende
  2. Debatt: «Det sosialistiske trollet kjem fram i lyset»

    Bergens Tidende
  3. EU: Russlands krig i Ukraina kan forårsake sultkatastrofe

    Bergens Tidende
  4. Vi lever i vår generasjons skjebnetid. Vi har ikke lenger råd til å smiske med autoritære krefter.

    Aftenposten
  5. Er Nato i krig med Russland? To norske forskere gir helt ulike svar.

    Aftenposten
  6. Nato tar tre grep for et tryggere Europa

    Aftenposten

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no