Kommentar

Kommentar: – Va' det du, Jesus?

Av Yngve Kvistad

OG SÅ KOM HELGENEN FREM: Et veggportrett av den drepte erkebiskopen Oscar Romero pusses foran morgendagens saligkåring i El Salvador. En kvart million mennesker ventes til seremonien i hovedstaden San Salvador. Foto:MARVIN RECINOS,Afp

Var det en helgen CIA fikk myrdet for 35 år siden?
Pave Frans tror det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fem år gammel

I morgen saligkåres Oscar Romero, erkebiskopen i El Salvador som ble drept mens han holdt messe i et sykehuskapell.

Det er, unnskyld uttrykket, en pavelig langfinger i været til USAs hysteriske høyreside og Vatikanets egne, aller mest forstokkede krefter.

KOMMENTAR: DEN PRAGMATISKE PAVE

Knappe sekundet etter at biskop Romero hadde løftet nattverdskalken over hodet med begge hender og blottlagt brystet, rev kulen fra det amerikanske geværet hjertet hans i filler. Mens han segnet om bak et krusifiks, hørte nonnene ved alteret ham hviske «Må Gud ha nåde med mine drapsmenn.»

«Nordamerikanske katolikker som vil vite mer om sin nyeste helgen og martyr står overfor en ubehagelig historieleksjon», skriver redaktøren av det Kansas-baserte månedsmagasinet Celebration, en søsterpublikasjon til den katolske avisen National Catholic Reporter.

«Men den kan vi ikke rømme fra», legger han til.

Jimmy Carter

USAs største medier er allerede på plass i hovedstaden San Salvador for å følge den såkalte beatifiseringen av biskop Romero, det siste steg før selve helligkåringen. Men de er her også for å fortelle et nokså uvitende hjemmepublikum om begivenheter i El Salvador under den CIA-støttede borgerkrigen på 1980-tallet.

KOMMENTAR: OGSÅ PØNKERNES PAVE

Huffington Posts utsendte minner i en følelsesladet kommentarartikkel om da Jimmy Carter i februar 1980 varslet at han ville styrke den amerikanske militære bistanden til El Salvador med en ny milliard. Romero skrev et åpent brev til president Carter hvor han tryglet ham om å stoppe denne finansieringen av dødsskvadroner og paramilitære styrker som terroriserte befolkningen.

Fredsprisvinneren overhørte erkebiskopens bønn. I de påfølgende ukene drepte de høyreorienterte skvadronene flere sivile enn noen gang. Romero ble daglig truet på livet av den USA-støttede militsen, og han skjønte tiden var knapp.

Det femte bud

23. mars 1980 holdt han en berømt fredsappell i sin radiosendte søndagspreken. Han henvendte seg direkte til landets væpnede styrker, til politiet, til regjeringens spesialenheter – i praksis de fryktede dødssvadronene – og ba dem slutte nedslaktingen av egne brødre og søstre. I et bevegende sluttord minnet han om Det femte bud: Du skal ikke slå i hjel! «Jeg ber dere, jeg trygler dere, jeg beordrer dere i Guds navn: Stopp undertrykkelsen!»

Dagen etter, den 24. mars, ble han skutt i kirken av en sivilkledd person.

MARTYR: Oscar Romero ble drept med et skudd rett gjennom hjertet da han holdt messe på et sykehuskapell. Her tar en nonne et siste farvel med den drepte erkebiskopen. Foto:Anonymous,Ap

Attentatmannen skulle senere identifiseres som Oscar Perez Linares, en CIA-trent agent i det nasjonale sikkerhetspolitiet.

Da Linares ble avslørt rømte han til Guatemala, og president Reagan ble presset til å be CIA pågripe ham.

Linares ble arrestert, men omkom merkelig nok under fangetransporten, slik at han ikke kunne stilles for retten.

Skamplett

Den skitne krigen i USAs bakgård som kostet amerikanerne over 40 milliarder kroner og 75 000 salvadoranere livet, er en skamplett på nasjonens demokratiske historie. Knapt noen går fri.

Populære frigjøringsbevegelser vokste frem på flere kontinenter på 1960-tallet etter at Europas kolonier løsrev seg selv eller fikk sin frihet. I den kalde krigens grelle lys så USA kommunistiske infiltratører over alt. Ofte med rette. Men frykten for at Sovjetunionen skulle bygge brohoder i disse landene førte til en utstrakt, for ikke å si overdreven bruk av såkalte militære rådgivere. Noen av disse kom helt ut av kontroll, eller opererte på siden av mandatet politikerne hadde gitt dem.

Konservativ teolog

Oscar Romero var i utgangspunktet en konservativ prelat, en som ikke ble forbundet med den spesifikke søramerikanske frigjøringsteologien. El Salvador var på denne tiden eid av en håndfull rike familier som styrte landet ved hjelp av militæret og politiet, som de også eide, og Romero ble vurdert som en passe ufarlig kandidat da embetet som erkebiskop skulle besettes.

Men bare uker etter innsettelsen ble en av Oscar Romeros nærmeste venner, jesuittpresten Rutilio Grande, drept av regjeringssoldater fordi han støttet fattige bønders kamp for en landreform og retten til å tjene penger på egne landbruksprodukter. Denne hendelsen gikk inn på erkebiskopen, som nå gjorde det klart at han valgte folkets side.

I løpet av de neste uker og måneder ble ytterlige seks katolske prester drept av myndighetene; menighetsarbeidere i hopetall, kateketer og vanlige kirkegjengere likeså. Meid ned av soldater. Hengt, lemlestet og skjendet av dødsskvadronene.

De som drepte var også katolikker. De var døpt og oppdratt i den katolske tro.

Når jeg tenker på Oscar Romero, i dag, minnes jeg novellen «Matt. 18.20» av Tor Åge Bringsverd, som vi leste på gymnaset. Den knappe teksten fra samlingen «Rundt solen i ring» (1967) handler om hvordan kirken ville tatt imot Jesus om han dukket opp i vår tid. Det ender på forferdeligste vis, som i El Salvador.

LES BRINGSVÆRDS NOVELLE HER: «MATT. 18.20»

Folkelig oppstand

Romero ble de stemmeløses stemme i kampen mot undertrykkelsen. Når han preket i kirker eller snakket med utenlandske medier, fortalte han hva han hadde sett. Han beskrev hvilke overgrep som ble begått mot sivilbefolkningen, og han la aldri skjul på hva han mente om USAs finansiering av undertrykkerne. Svaret fra hans egne i Den romersk-katolske kirke, var at han ikke måtte blande seg borti politikk. Hans jobb var å redde sjeler, ikke mennesker.

LES OGSÅ: PAVEN - EN TIGGER I KJOLE OG HVITT

Deb folkelige oppstanden ved Oscar Romeros død skremte makthaverne, forvirret amerikanerne og satte en støkk i Vatikanet. Begravelsen palmesøndag 1980 ble den største demonstrasjon i nasjonens historie. Myndighetene fikk panikk da så og si hele landet tok til gatene, og besvarte folkets sorg med bomber. De militære åpnet ild mot sørgeskaren og drepte et trettitalls mennesker, mange hundre ble skadet.

Gravferdsseremonien ble avbrutt, og erkebiskopen måtte begraves i all hast.

Denne helgen vil begravelsen av Oscar Romero fullføres.

Kontroversiell kåring

Men saligkåringen av den frittalende og uredde biskopen som talte Washington og Roma midt imot, er også såpass kontroversiell – 35 år etter Romeros brutale død – at så vel konservative amerikanske biskoper som krefter langt inn i Vatikanet har inntil det siste forsøkt å stoppe seremonien og diskreditere helgenkandidaten. Underforstått også pave Frans.

For det som skjer i El Salvador i morgen, er ikke bare en religiøs seremoni for å ære en martyr. Det er en symboltung handling med et grensesprengende politisk budskap. Oscar Romero er pavens egen hyrde, et forbilde, som Jesu' vikar selv uttrykker det.

Sannferdig forbilde

Når han så sterkt håper å kunne kanonisere den drepte biskopen, er det fordi Frans identifiserer sitt eget mål som pave med Romeros misjon – å lede den universelle kirke i retning av den kirken som utviklet seg i El Salvador under Oscar Romero; en folkekirke i nær og umiddelbar kontakt med sine medlemmer, under åndelig ledelse av mennesker som lever og virker i pakt med det evangeliske budskap som sannferdige forbilder.

Slik som Frans selv forsøker å gjøre, og slik han forsøker å få kirken til å gjøre. Pavens egenhendige inngripen i Vatikanbankens århundrer lange praksis med hemmelig konti og hvitvasking av penger, er bare ett eksempel i så måte.

Liv og lære

Det pave Frans uttrykker med sine handlinger er dette: Å ære Gud med kirkens ritualer har ingen verdi hvis de er tømt for de realiteter som ritualene symboliserer. Det er bare når liturgien rettferdiggjør og knytter våre liv til Jesu liv at religionen blir relevant.

Unektelig litt av et paradoks at pavens måte å utvise solidaritet i praksis med fattige og undertrykte har skaffet ham så mange fiender. Knapt noe sted er det lenger mellom liv og lære enn i kirken.

Mer om

  1. Religion
  2. Pave Frans

Flere artikler

  1. Mørkemenn truer paven

  2. Pluss content

    VG på eksorsisme-kurs i Roma: Mener dette er bevis på besettelse

  3. De motbydelige hotellene i Mekka

  4. Omskjæring til blodpris

  5. DEBATT: Bønnerop fra minaretene

Fra andre aviser

  1. Paven beklaget presters overgrep mot barn. Da ble han selv beskyldt for å ha dekket over skandalen.

    Aftenposten
  2. Paven imponerer Obama

    Bergens Tidende
  3. Overgrepsskandalene ryster den katolske kirke. Han vet hva som går så galt med noen katolske prester når de fyller 39.

    Aftenposten
  4. Bjørn Stærk: Hva paven kan lære oss om godhet

    Aftenposten
  5. Kronikk: Populær pave, kontroversielt klimaengasjement

    Aftenposten
  6. Han dro jorden rundt og møtte tre paver. Nå skal Olav Fykse Tveit lede en kirke i trøbbel.

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder