Kronikk: Vi er alle feminister

MENINGER

Kvinner er like dyktige som menn. Men de vil ikke alltid det samme. Kvinner og menn har tilnærmet like muligheter i Norge. Det burde egentlig ikke være så kontroversielt å hevde det.

debatt
Publisert: Oppdatert: 28.10.14 21:28

Victoria Wæthing, en av forfatterne bak boken Blåstrømper - vi er de nye feministene.

Kjære Hanne Skartveit!

I din kommentar «Dyktige kvinner og udugelige menn» i VG lørdag 18. oktober skriver du at «Med jevne mellomrom melder unge kvinner på høyresiden seg i debatten med påstander om at vi ikke lenger trenger en aktiv likestillingspolitikk - det som kalles statsfeminisme». Med vår nylig utkomne bok Blåstrømper - Vi er de nye feministene regner vi med at vi er blant adressatene for din kronikk, og vil gjerne svare, slik du oppfordrer til.

Ikke bra med konsensus

Vi har begge mødre som også, i likhet med deg, var feminister på 70-tallet, og vi har fått vårt engasjement for kvinners stilling i samfunnet fra dem. Kvinners rettigheter har vært tema hjemme hos oss helt fra vi var ganske små. Vi ønsker å blåse liv i feminismedebatten igjen, og vi tror ikke det er bra at det råder konsensus på noe område, heller ikke når det gjelder kvinnesak. Da skjer det ingen utvikling.

Vi mener at tiden nå er moden for å tenke annerledes. Statsfeminismens reguleringer er ikke den eneste vei til reell likestilling mellom menn og kvinner. Vårt standpunkt er at den særbehandlingen av kvinner som er innført i lovs form i løpet av de siste årene ikke lenger er en ubetinget fordel for kvinner. Snarere kan den bli en hemsko.

Du skriver at mye går i feil retning. Statsfeminismen med sin kvoterings- og reguleringsiver har vært toneangivende i Norge i mange år, kanskje er det derfor ikke så åpenbart at den har hatt de beste løsningene. Kanskje er det blitt slik at kvotering og hjelpetiltak forteller kvinnene opprettholder en presumsjon om at kvinner faktisk trenger hjelp - at de er dårligere enn menn. Til slutt tror de det selv. Det bidrar i hvert fall ikke til å fjerne negative holdninger vi alle er enige om at fortsatt eksisterer. Tjener det kvinnen - enkeltkvinnene og forbildet for yngre kvinner - utsagn som «de er jo bare kvotert inn»?

Like rettigheter

Vi mener at kvinner og menn har tilnærmet like muligheter i Norge. Det burde egentlig ikke være så kontroversielt å hevde det. Vi har lik rett til skole, utdanning - vi har de samme fundamentale rettighetene som menn. Men, det betyr ikke at vi vil det samme som menn. Det betyr ikke at vi har like mange kvinnelige som mannlige toppledere.

Etter vår mening er det heller ikke i seg selv et mål på likestilling. Det innebærer at alle kvinners store mål her i livet er å bli toppleder. Slik er det jo ikke.

Vi mener at norske kvinner i dag kan gjøre de samme valgene som menn - hvis de ønsker det. Vi er opptatt av at den enkelte kvinne kan gjøre sine frie valg uavhengig av religion, stat eller kultur. Hvis en kvinne ønsker å være hjemme noen år med små barm - og dermed får et inntektstap, så er det et bevisst valg hun gjør fordi hun tror det er best for seg og sin familie.

Fristill foreldrepermisjonen

For hvem er det et problem? Er det et problem fordi det er et svik mot kvinnesakens idealer? Hvis vi tillater oss å lese ethvert valg som strider mot statsfeminismens idealer som et uttrykk for enkeltindividets underkastelse for strukturer, er vi på gyngende grunn. Ikke minst medfører det en umyndiggjøring av halve den norske befolkningen. Det fører også med seg en stigmatisering av alle andre former for kvinnelige valg annet enn å være fulltidsansatt i arbeidslivet.

For oss handler likestilling om likeverd, at kvinners og menns valg blir like høyt verdsatt.

Derfor mener vi også at foreldrepermisjonen bør fristilles, slik at menn og kvinner kan fordele den slik det passer dem best. For ordens skyld kan vi også presisere at en fri permisjonsordning innebærer ikke å «ta noe» fra hverken mor eller far. Det handler snarere om å «gi ansvar» til den enkelte familie for å bestemme hva som er best for dem.

Det burde ikke være opp til staten å gi incentiver for én løsning fremfor en annen.

Frihet og likeverd for kvinner

Vi mener ikke at det ikke finnes utfordringer for dagens norske kvinner. Eksempelvis finnes det mange nedlatende holdninger til kvinner i arbeidslivet, blant annet de du nevner - om hvordan ambisiøse kvinner vurderes i forhold til ambisiøse menn, og at kvinner blir spurt om barn, ikke menn. Vi misliker det akkurat like mye som deg. Men hvordan i all verden skal vi få slutt på det? Gjennom lov? Vi tror ikke det.

Du refererer også til loven om 40 prosent av hvert kjønn i alle ASA-styrer. Ja, det er blitt 40 prosent, hverken mer eller mindre, slik loven sier. Betyr det nødvendigvis at vi har fått større likestilling? En annen konsekvens av loven om kvotering til styrer, har vært utviklingen av såkalte kvinnelig styregrossister, eller gullskjørt som de også blir kalt. Vi tror heller ikke det nødvendigvis fremmer økt likestilling eller likeverd.

Vi er liberalfeminister. I liberalfeministisk tradisjon er ikke alle enige om valg og metoder, men vi er alle enige om målet: frihet og likeverd for kvinner. Det er viktig å diskutere hvilke tiltak som best fremmer likestilling mellom menn og kvinner i Norge. Og debatten hører ikke hjemme der det er konsensus. Derfor vil det noen ganger komme unge kvinner fra høyresiden som mener noe annet enn statsfeministene.

Skartveit inviterer med sin kommentar til debatt. Det kan mange norske feminister lære av.