Skyldes det gode laksefisket fang og slipp?

MENINGER

SURNA (VG) Det har ikke vært så bra laksefiske på mange år. Det er som den gylne tiden er tilbake. Er det fordi laksen fanges og slippes ut igjen?

kommentar
Publisert: Oppdatert: 19.08.16 16:13

– Det er nesten kjedelig, jeg kaster tre ganger og får tre laks på rappen, sier en svensk laksefisker på vei opp fra elven.

Det er så bra fiske i år, at han for lengst har måttet begynne å slippe ut igjen fisken han får. Kvoten er fylt. Og uansett skal hunn-laksen ut.

– Ja, fiskerne får laks hele tiden. Det blir et veldig godt år i år, sier Edgar Landsem, som driver Øver Sæter fiskecamp. Han og kona Valborg har leid ut hytter og elv til fiskere i 40 år. De har detaljert fangstatistikk for like mange år, med egne teorier om hvorfor fisket svinger.

Les også: Her er Norges beste lakseelver

En utrydningstruet art

Nå har armoden forfulgt den norske laksen lenge. Siden 70-tallet har det gått dramatisk nedover, fangsten er redusert med 75 prosent. I mange norske elver er laksen utryddet.

Årsakene kommer an på interessene til dem du spør. Det pekes på alt fra sur nedbør, parasitter, overfiske, kraftutbygging, lakselus og en truende oppdrettsnæring.

Les også: Jarle (90) tok laksen (9 kg)

Det var tider det

Her ved Surna minnes folk gamle dager. Den gangen fisket ungguttene så mye at de kunne kjøpe seg motorsykkel når sesongen var over.

Valborg husker tilbake til da det ikke fantes regler og begrensninger.

– Folk fra nabobygda kom kjørende og fylte opp bagasjerommet på bilen med fisk. Men det var jo ofte ikke var laks da også, det glemmer vi litt.

Edgars kjepphest er at dagens regler fører til at det tas mindre laks.

– Det settes inn strengere restriksjoner, og da blir det selvsagt fisket mindre laks. Så brukes de lave fangsttallene til å argumentere for at det trengs enda strengere restriksjoner. Jeg tror det er i havet det meste avgjøres, og det som skjer der har vi ikke kontroll på, sier Edgar.

By og land

Noe så enkelt som at det er forskjell på folk, skjuler seg og bak de tørre fangsttall.

– Det er ikke helt lett å forklare hvorfor ti prosent av fiskerne tar 90 prosent av laksen. Det handler ikke bare om flaks, man må være kjent med elven og ha tålmodighet.

Laks er litt by mot land, og. Ved elven skryter ikke folk like mye av det som kalles «bankfiske», når et firma kjøper opp de beste fiskehølene i elvene.

– Nei, det er ikke like effektivt, kommenterer Edgar tørt.

Men slikt blir det også statistikk av.

Er laksen reddet?

Diskusjonen går høyt nå, etter at de fleste norske lakseelvene melder om kraftig vekst i fangsten av storlaks i sommer. Har vi lyktes med å redde laksen på grunn av strengere regler og fang og slipp-ut?

Som for å understreke de gode tidene, kommer laks nummer 160 inn for sesongen på Øvre Sæter. Adrenalinet har ikke gått ned ennå, hos unggutten som fisker laks for første gang. Fisken er på 4,5 kilo, med sår etter lakselus. Et godt tegn, for laksefiskerne. Det betyr at fisk nylig har tatt turen opp fra havet. Men om gutten får en fisk til i dag, så må han slippe den ut igjen. Slik er reglene.

Mange av fiskerne her er motstandere av fang og slipp. Å kjempe mot fisken i flere timer, for så bare å kaste den uti igjen, dyreplageri, for at vi mennesker skal leke oss.

Men til og med landbruksministeren praktiserte fang og slipp da han dro laks i Stjørdal på mandag. Og det selv om Mattilsynet er svært skeptisk til praksisen og slår fast at fritidsfiske er til for å skaffe mat.

Det må være en ren ønskedrøm fra myndighetenes side. Til og med Mattilsynet må vite at sportsfiskere ikke driver med dette for å skaffe mat. Det ville vært langt billigere og enklere å gå i butikken.

Å spare de viktigste individene i en stamme, det er egentlig noe jegere og fiskere alltid har praktisert, de vil jo ikke utrydde det de jakter på.

Millioner av kroner

Da regjeringen satte ned et utvalg for å utrede hvordan vi skulle bevare laksen, endte det med splittelse. Slik er det alltid med laksen. For laks betyr mye penger, storpolitikk og lokalpolitikk. Hundre tusen engasjerte sportsfiskere er involvert, dyrevernere og bønder, turistbaroner og elveeiere. Villaksen har gitt grunnlaget for oppdrettsnæringen, men interessene til villaksentusiastene krasjer med oppdretternes. Også det som kalles Norges arvesølv, vannkraften, er vanskelig å forene med laksen.

Noen må vike. Spørsmålet er hvem som skal ta de største tapene.

Laks på over 10 kilo

Den største laksen de har fått på Øvre Sæter veide 24 kilo. Den ble tatt av to smågutter i båt. Men sportsfiskernes rekord er 19,8 kilo. Den laksen ble tatt i 2008. Et storlaksår. Edgar Landsem følger med på de ulike laksegenerasjonene, og spår i fremtiden ved å se på hvordan det har svingt tidligere.

– Neste år kommer den gode generasjonen fra 2014 tilbake til elven. Ifølge min statistikk blir det et storlaksår, avslutter Edgar. Han driver tross alt forretning. Men han er snar til å si at også nye, dårligere år vil komme. For det eneste som er sikkert med laksen, er at alt er usikkert.

Her kan du lese mer om