Leder

Hagia Sofia – en felles arv

MEKTIG: Hagia Sofia fra 537 er et hovedverk i bysantisk arkitektur. Foto: Emrah Gurel / AP

Hagia Sofia står sentralt i kristendommens historie. Katedralen fra år 537 er et arkitektonisk mesterverk fra bysantinsk tid og oppført på UNESCOs verdensarvliste. Nå endrer Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan Hagia Sofias status fra museum til moské.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Det provoserer naturlig både sekulære tyrkere og landets religiøse minoriteter. Det opprører kirkesamfunn verden over, og spesielt den ortodokse kirke. Hagia Sofia var kirke i 1000 år, moské i 500 år og museum etter 1935. Erdogan betoner Tyrkias suverene rett til å gjøre hva de vil i eget land og at dørene fortsatt vil være åpne for alle. Men Hagia Sofia er ikke utelukkende et tyrkisk anliggende. Den er en del av verdens kulturarv. Presidenten omgjør egenrådig Hagia Sofia til moské uten engang å konsultere UNESCO. 

les også

Tyrkia: For 86 år siden ble moskeen museum – nå annulleres avgjørelsen

Keiser Justitian ga ordre til oppføringen av det som ble kristenhetens største kirke. Etter at sultan Mehmet II erobret Konstantinopel i 1453, ble kirken omgjort til en moské. Etter det osmanske rikets sammenbrudd sørget det moderne Tyrkias grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk for at moskeen ble omgjort til et museum. Hagia Sofia, eller aya Sofia er blitt en av Tyrkias aller største turistattraksjoner med over fem millioner besøkende hvert år. Atatürks prosjekt var å modernisere og sekularisere Tyrkia. President Erdogans plan er å styrker islams stilling i samfunnet. En allianse av konservative muslimer og tyrkiske nasjonalister har lenge krevd at Hagia Sofia må omgjøres til moské.

les også

Tyrkia: For 86 år siden ble moskeen museum – nå annulleres avgjørelsen

I tidligere tider er moskeer blitt omgjort til kirker, eller omvendt, som oftest etter militære erobringer. Makthavere har til alle tider brukt religiøse symboler og menneskers tro for å fremme sine egne politiske mål. I vår tid ser vi økende tendenser til at gamle kulturkonflikter blusser opp, godt hjulpet av politikere som tror de tjener på det.

Å endre Hagia Sofias status er en ulykkelig beslutning som øker motsetningene i Tyrkia og som skader forsøkene på å etablere en fredelig dialog mellom verdensreligioner. Som museum kunne Hagia Sofia fortsatt fungert som en “en bro mellom ulike trosretninger og kulturer”, som USAs utenriksminister Mike Pompeo uttrykker det. Men Erdogan er ingen brobygger. I stedet bruker han Hagia Sofia som en splittende religiøs og nasjonalistisk kampsak. Kanskje vinner han noen stemmer på det. Kanskje avleder det folks oppmerksomhet fra corona og økonomisk krise. Uansett motivasjon er det som har skjedd et historisk feilgrep

Les også

  1. Amnesty-sjefer terrordømt i Tyrkia: – Absurd

    To av Amnestys tidligere Tyrkia-sjefer er dømt til fengsel for terrorforbrytelser.

Mer om

  1. Kirkesamfunn
  2. Recep Tayyip Erdogan
  3. Tyrkia
  4. Museum

Flere artikler

  1. Tyrkia: For 86 år siden ble moskeen museum – nå annulleres avgjørelsen

  2. Tyrkias turistmagnet kan på nytt bli moské

  3. Etter 86 år kan museumet blir moské

  4. Gjør om verdenskjent museum til moské: - Vi trenger ikke flere moskéer i Istanbul

  5. Hagia Sofia: Erdogan bør snu mens det er tid

Fra andre aviser

  1. Tyrkia har fjernet Hagia Sofias status som museum

    Aftenposten
  2. Erdogan vil omgjøre Hagia Sofia til moské

    Bergens Tidende
  3. Museum kan bli moské. – En hån mot kristnes følelser.

    Aftenposten
  4. Erdogans misbruk av religion

    Fædrelandsvennen
  5. Hagia Sofia har blitt moské, men det handlar meir om nasjonalisme enn religion

    Bergens Tidende
  6. Erdogans giftige spel i Tyrkia

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder