Foto: ROAR HAGEN

Debatt

Tiden er inne for å fjerne § 185

kommentarplass i VG 10. august presenterer Hanne Skartveit flere fornuftige synspunkter på ytringsfrihet. Hun avviser det uakseptable Ap-forslaget om å gi politiet mulighet til å gi såkalt forenklet forelegg for ”netthets” – et forslag som uttrykker manglende innsikt i den juridiske kompleksiteten forbundet med straffeloven § 185 (”rasismeparagrafen”). Spesielt gledelig er det at Skartveit skriver at hun er prinsipiell motstander av denne paragrafen. Likevel er det grunn til å kommentere enkelt av hennes påstander. 

Carl Müller Frøland, Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet "Fjern 'Rasismeparagrafen'!"

Skartveit ønsker tydeligvis at det skal være mulig å bruke straffeloven mot ”de groveste tilfellene”. Hun utdyper: ”For eksempel gjentatte grove krenkelser av minoriteter, med uttalelser som undergraver menneskeverdet og hisser opp stemningen mot dem. Et av de groveste eksemplene på dette i nyere tid er Rwanda. Det endte med folkemord.”

En slik henvisning til folkemordet i Rwanda hviler på en grunnleggende misforståelse. Hutuenes systematiske mediekampanje mot tutsiene som ble beskrevet som ”kakerlakker” og ”slanger”, pågikk i en helt annen samfunnskontekst enn dagens norske.

Det autoritære huturegimet kontrollerte offentligheten og hadde dermed frie tøyler til å agitere mot tutsiminoriteten. I denne situasjonen var det ingen ”bremsende” effekt på den systematiske statspropagandaen fra motytringer. Situasjonen er en helt annen i et pluralistisk samfunn som det norske. At ”grove” meningsytringer i en liberal offentlighet kan føre til folkemord, er mildt sagt usannsynlig.

les også

Hadia Tajiks meningspoliti

Hvis Ap får gjennomslag for sitt ønske om å la polititjenestemenn kunne utskrive bøter for ”netthets”, blir resultatet et ”meningspoliti”, ifølge Skartveit.

Jeg er redd vi allerede er på full fart mot et slags meningspoliti. De siste årene har bekjempelse av ”hatefulle ytringer” fått høy prioritet av politiet. Det er ofte politiet selv som anmelder potensielle brudd på denne straffebestemmelsen, og de har gjort det mulig å gi anonyme tips om slike. Dessuten foretar politiet ”bekymringssamtaler” med personer som har fremsatt ytringer i en juridisk gråsone. Alt i alt spiller i dag politiet en aktiv rolle i å slå ned på ”hatefulle ytringer”, noe som delvis betyr rene meningsytringer, siden paragrafen også rammer slike. Politiets ”proaktive” virksomhet er i seg selv egnet til å frembringe selvsensur.

les også

Satire skal sprenge grenser, ikke sementere dem

Ordlyden i § 185 er høyst uklar, med bruk av subjektive begreper som ”hat”, ”forhånelse” og ”ringeakt”. Det er viktig å merke seg at både høyesteretts- og lagdommere har uttalt at paragrafen er upresist formulert, og både riksadvokat og politijurister har kalt den vanskelig håndterbar. Likevel er bestemmelsen blitt brukt hyppigere de siste årene, noe som skyldes tydelige signaler fra FN. Selv om Skartveit egentlig er motstander av § 185, mener hun at ”det er vanskelig å kutte den helt ut, Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner til å ha straffebestemmelser mot rasisme.” Selv om Norge har underskrevet FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK), har vi også her å gjøre med en misforståelse. 

les også

«25 under 25»: ... og så kommer hatet

”Rasismeparagrafen” kom i 1970 som følge av at Norge hadde tilsluttet seg RDK som pålegger konvensjonspartene å ”erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat” (artikkel 4 bokstav a). Men dette er ikke noe absolutt krav. USA som også har tilsluttet seg konvensjonen, har ikke forbudt ”idéer om raseoverlegenhet eller rasehat” – som andre rene meningsytringer har disse grunnlovsvern. Om nå Stortinget skulle oppheve § 185, ville Norge fremdeles kunne være tilsluttet RDK. Etter hva jeg kan se, er det ikke noe juridisk hinder for å fjerne denne paragrafen dersom et stortingsflertall går inn for dette.

”Det er ikke sikkert at dette er tiden for å innskrenke eller avskaffe rasismeparagrafen”, skriver Skartveit. Jeg er av en annen oppfatning. Nettopp nå er tiden inne for å oppheve § 185 og dermed sikre norske borgere full ytringsfrihet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder