bilde

Foto: Roar Hagen

Kommentar

Det blodrøde utstillingsvinduet

Etter 16 Ap-styrte år skulle man kanskje tro velgerne ønsket seg noe annet. Men nei. For trønderne kan det åpenbart ikke bli rødt nok.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Arbeiderpartiets ordfører Rita Ottervik har styrt Trondheim sammenhengende i 16 år. Den ferske målingen som VG kan presentere sammen med Adresseavisen og NRK Trøndelag, tyder på at Trondheim kan belage seg på 20 år med Ottervik som byens ordfører.

At det er mulig er ikke først og fremst bare Arbeiderpartiets fortjeneste. Ap har gått tilbake nesten 14 prosentpoeng siden forrige kommunevalg, men hva gjør vel det når velgerne flykter til SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt? Ved forrige valg fikk de tre fløypartiene plass i skjørtelommene til ordføreren. Sammen er de nå jevnstore med Ap. Både SV og Rødts bystyregrupper ligger an til å doble seg. I tillegg surfer Senterpartiet på valgvinden og kan gjøre et brakvalg også i en storby. Akkurat som i rikspolitikken går det bra med Aps samarbeidspartier, bare ikke med Ap selv.

les også

Ny kommunemåling: Ap lekker i begge ender

ORDFØRER: Rita Ottervik, her sammen med partileder Jonas Gahr Støre, kan ende opp i ordførerstolen i Trondheim i to tiår. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Det kan få stor betydning for dynamikken i samarbeidet hvis Ap mister sin dominerende plass. SV og Rødt har med nye, friske kvinnelige toppkandidater gått fra å være to partier med gjensidig forakt for hverandre, til å begynne å samarbeide om å stille felles krav til storesøster. Miljøpartiet liker å kalle seg blokkuavhengig, men få steder er de mer lik vannmelon enn i Trondheim. Grønn utenpå og rød inni. Det er nok vel så sannsynlig at Nidarosdomen blir omregulert til strippebar enn at MDG skifter side.

Selv om Otterviks regime har hatt mer enn sju feite år, har det også blitt noen magre. Det som startet som en rødgrønn koalisjon i 2003, este stadig utover. Etter siste valg var det sju parti som styrte Trondheim. Og alle som har forsøkt å blande mange ulike farger vet at resultatet sjelden blir særlig vellykket. Det siste året har alliansen vært i full oppløsning. SV og Venstre har brutt ut. Pensjonistpartiet truer med det samme. Sp har mer enn antydet at de slett ikke er gift med Ap. Likevel skal svært mye skje de neste tre ukene for at de borgerlige skal klare å vinne trønderhovedstaden. Det er nesten et mirakel i seg selv.

les også

Nedtur for bompengepartiet – synker som en stein

For konturløs politikk er Ap-styrets minste problem. Trondheim Ap har vært gjennom en tillitskrise etter at Adresseavisen avslørte Kystad-skandalen knyttet til omregulering av et grøntområde. Flere sentrale Ap-politikere måtte trekke seg og den tidligere Ap-toppen Rune Olsø ble etterforsket av Økokrim. Saken ble til slutt henlagt på bevisets stilling. Interne konflikter har siden ridd partiet, og i nominasjonsprosessen truet Ottervik flere ganger med å trekke seg. Mange mistet motivasjonen og takket for seg, blant dem flere unge talenter. I tillegg har Giske-saken vært ekstra vond og vanskelig for et lokallag hvor Trond Giske er både superstjerne, mentor og gudfar. På toppen av dette kommer den generelle slitasjen som ville preget ethvert parti som har styrt i 16 år. Det sier noe om Rita Otterviks styrke og utholdenhet.

Men det sier ikke så rent lite om de borgerlige heller. Få steder har opposisjonen fått ballen mer lagt på målstreken. Akkurat nå virker det eneste spenningsmomentet å være hvor rød byen blir, og hva det vil bety. Det er iallefall ikke mye borgerlig og liberal politikk igjen å reversere. Private aktører i eldreomsorgen er bannlyst, eiendomsskatten kan ikke bli stort høyere, og LO har tradisjonelt hatt stor innflytelse. Bompengeopprøret gjorde de seg ferdig med for ti år siden, og elsparkesyklene har de forvist fra byen som ynder å kalle seg teknologihovedstad. Men om det ikke kan bli rødt nok for velgerne, kan det bli for rødt for Ap. De skulle nok gjerne nøyd seg med Sp, KrF og MDG i samarbeidet.

les også

Akademiker-velgere vil stemme grønt – men ikke på Venstre

Om ordførerkampen i Trondheim ikke virker særlig nervepirrende, er det et lite drama som utspiller seg i fylket. I det sammenslåtte Trøndelag kan Aps markante fylkesordfører Tore O. Sandvik miste makta etter 16 år. Her kan Senterpartiet finne på å bytte over til borgerlig side og gjøre Tomas Iver Hallem til fylkesordfører. Sp holder kortene tett til brystet og nekter å si hvem de vil samarbeide med, selv om Ap vekselvis trygler og truer. Senterpartiets munn er lukket med syv segl, og den kommer neppe til å åpne seg før siste stemme er talt opp. For Sp ville det vært en fjær i hatten å få styre sitt kjerneområde Trøndelag. Ikke mister de nattesøvnen av å styre med Trøndelag Høyre heller. I den delen av landet må høyrefolk manne seg opp for å si ordet «konkurranse» og de er nesten like opptatt av landbruk som Senterpartiet selv. Hvis Sp bytter side og baner vei for et borgerlig styrt Trøndelag, vil det være et grønnblått eksperiment som mange vil følge med argusøyne.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder