bilde

Foto: ROAR HAGEN

Kommentar

En for alle, alle for en

WASHINGTON, D.C. (VG) I det som må ha vært en av Jens Stoltenbergs beste taler argumenterte han overbevisende for hvorfor både USA og Europa trenger NATO – også i fremtiden.

En meget spesiell hendelse fant sted på Capitol Hill i den amerikanske hovedstaden. For første gang talte en leder for en internasjonal organisasjon til en samlet Kongress. Det minnet om når en amerikansk president holder sin årlige tale om rikets tilstand. Nå var NATOs generalsekretær invitert for å snakke om alliansens tilstand.

Alliansen ble til i denne byen for 70 år siden, utformet av ledere for tolv land som hadde opplevd to verdenskriger. Stoltenberg minnet om daværende president Harry Trumans ord om å bygge et skjold mot aggresjon. Samhold skulle avskrekke angrep.

I dag handler det om å ha en strategi for å håndtere usikkerhet. Og fortsatt er det slik at Europa og USA er langt bedre rustet til å møte et nytt trusselbilde når de står samlet.

les også

Jens Stoltenberg talte til kongressen: Advarte mot sterkere Russland

Stoltenberg viste hvordan NATO har vært av uvurderlig verdi for både USA og Europa. Det er en nødvendig påpekning i en tid hvor politikere på begge sider av Atlanteren har uttrykt tvil om alliansens verdi. Donald Trump har tidligere kalt NATO foreldet og brukt enhver anledning til å kritisere europeiske allierte. Det er for tiden store interne spenninger i alliansen mellom europeiske stormakter og USA.

Generalsekretæren nevnte bare Trump en gang i sin tale, med henvisning til at hans krav om de allierte må bruke mer på forsvaret. Stoltenberg sa at alliansen er sterk, men at den også må være rettferdig. At Europa nå bidrar mer enn tidligere kan Trump innkassere som en seier, selv om han langt fra er fornøyd.

Den røde tråd i Stoltenbergs tale var imidlertid nytteverdien av samholdet, både militært, politisk og økonomisk. Til tross for Trumps kritikk, står både demokrater og republikanere i Kongressen sammen i støtten til NATO. Han fikk langvarig applaus og høylytt bifall. Bak ham satt demokratenes flertallsleder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, og visepresident Mike Pence.

Stoltenberg både innledet og avsluttet med å snakke om verdien av vennskap, og han kunne knapt kommet til et mer vennlig innstilt forsamling. Det politiske liv i USA er mer polarisert enn på lenge. Men når det gjelder støtten til NATO står republikanere og demokrater sammen.

GOD STEMNING: Generalsekretær Jens Stoltenberg på talerstolen i Kongressen. Bak ham sitter flertallsleder Nancy Pelosi og visepresident Mike Pence. Foto: Thomas Nilsson / VG

– NATOs største problem er Trump, skriver to tidligere amerikanske NATO-ambassadører i en kronikk i dagens Washington Post. Nicolas Burns og Douglas Lute mener faren består i “fraværet av et sterkt, prinsippfast amerikansk president-lederskap, for første gang i dens (NATOs) historie”. Burns var NATO-ambassadør i George W. Bush´ første periode, Lute i Barack Obamas siste.

De tidligere ambassadørene sier at samtlige tidligere presidenter, fra og med Harry Truman, har sett på NATO som helt grunnleggende for USAs interesser, men at Trump har valgt en dramatisk annerledes kurs. De viser blant annet til at Trump har stilt spørsmål ved forpliktelsene i det felles forsvar, at han har vært svak i å forsvare alliansen i møter med Vladimir Putin og at han konsekvent har kritisert demokratiske valgte ledere i Europa.

NATO trenger et tydelig amerikansk lederskap. USA er den uunnværlige stormakt i alliansen. Samtidig er det viktig å se hva USA gjør, og ikke bare høre hva Trump sier. USA har i dag en sterkere militær tilstedeværelse i Europa enn på lang tid. Og det er et rimelig krav at europeiske land bidrar mer til felles sikkerhet.

Alliansen har overlevd interne stridigheter mange ganger tidligere, som under Suez-krisen i 1956, utplasseringen av mellomdistansevåpen i Europa i 1980-årene og krigen i Irak i 2003. Etter den kalde krigen tok slutt ble det stilt spørsmål ved om NATO hadde eksistensberettigelse.

Evnen til å håndtere uenighet, og fokusere på det grunnleggende som binder landene sammen, gjør at alliansen har bestått.

les også

Trump om Stoltenberg: – Han har vært en fantastisk leder

Pluss content

NATO kalles ofte historiens mest vellykkede militærallianse. Styrken er at den er en sikkerhetspolitisk allianse av likesinnede og demokratiske land. Atlanterhavspakten, som ble undertegnet for 70 år siden, består av 14 artikler som bare fyller to A-4 sider.

I innledningen heter det at statene har besluttet å “trygge sine folks frihet, felles kulturarv og sivilisasjon, som er bygd på grunnsetningene om folkestyre, individets frihet og rettens herredømme”. På dette grunnlag skal partene forene sine anstrengelser for et kollektivt forsvar, for å bevare fred og sikkerhet.

I dag består truslene av mer enn militær makt. Terrorisme, digitale angrep og forsøk på destabilisering er alvorlige trusler mot demokratiske land.

Den viktigste i Atlanterhavspakten er artikkel 5: Et væpnet angrep mot en eller flere av medlemslandene skal betraktes som et angrep mot dem alle. Den har kun vært tatt i bruk én gang, etter terrorangrepene mot USA 11.9. 2001.

Den viktigste målsetting ved å danne en allianse i 1949 var å avskrekke et angrep. Det har fungert godt, både for Nord-Amerika og Europa. Og fortsatt gjelder dette prinsippet i møte med nye trusler. En for alle, alle for en.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder