Foto: TEGNING: ROAR HAGEN

Kommentar

Nærmest himmelen på jord

VESTMUREN, JERUSALEM (VG) Den hellige stad er nærværets by. Preget av profeter og patriarker, religionsstiftere og disipler, av historiens seierherrer og Herren selv.

De skal alle ha vært her: Abraham, David, Jesus og Muhammed.

De tre store verdensreligionene deler opphav, steder, tekster og historie. Ingen har oppstått i et vakuum. Jøder, muslimer og kristne er alle Abrahams barn.

Jerusalem er verdens sentrum i fortid, nåtid og fremtid.

Men Jerusalem er også overtroens, fordommenes og konspirasjonsteorienes arnested; fundamentalistenes vugge og sjarlatanenes rike.

Det er sivilisasjonskrigens episenter, frontlinjen mellom vestlig demokrati og islamsk teokrati. Og det er jødenes egen slagmark i den pågående, dels uforsonlige striden mellom et ultraortodoks mindretall og majoritetsbefolkningen, mange av dem sekulære.

– Jerusalem er det kosmopolitiske hjem for så mange sekter. Med det til felles at alle tror de har Eneretten her, sier håndtegner Hagen.

les også

Konflikt på hellig grunn

Han kjenner stedet bedre enn de fleste etter tallrike besøk gjennom mange år, og siterer ettertenksomt vår tids store Jerusalem-biograf Simon Sebag Montefiore, der han skriver at byen som huser Den ene Gud, er hovedstad for to folk og tempel for tre religioner, også er den eneste som får eksistere to ganger – i Himmelen og på Jorden.

For her ble verden skapt, sies det. Og her skal den gå under.

Finnes det noe sted på vår klode mer intenst insisterende enn dette? Enn Jerusalems gamleby – med sine fire kompakte kvartaler: Ett for muslimer. Ett for jøder. Ett for armenere. Ett for andre kristne.

På mindre enn én kvadratkilometer gis et intravenøst krasjkurs i trosliv og lære, kulturhistorie og realpolitikk. Det er nedslående og oppløftende på en og samme tid.

Deprimerende fordi konflikten synes så fastlåst. Den gjensidige viljen til forsoning er fraværende. Likevel: praktisk utøvelse av dagligliv, naboskap og samkvem vitner om tusenårig pragmatisme. Bærer ikke det bud om et slags håp, tross alt?

les også

Hat og uforsonlighet

Vi har gått Via Dolorosa, langs den samme smertens vei som Jesus da han bar korset langfredag. Vi har vært på Golgata, hvor han ble pint til døde, og tatt på steinen der hans livløse kropp ble lagt, vasket og stelt. Vi har besøkt Jesu’ grav. Den som brast påskedag.

Nå er vi fremme ved jødedommens viktigste sted. Iført hver vår kippa, den tradisjonelle kalotten jødiske menn bærer for å vise respekt for det hellige, venter vi på tur for å nærme oss Klagemuren.

Ifølge jødisk tradisjon skal bønner som fremsies her ha en særlig virkning, ettersom det er det stedet på jorden hvor man fysisk er nærmest himmelens guddom.

les også

Veiskille i Jerusalem

Menn i svarte dresser, eksegeter med bredbremmede hatter og mørke krøller ved ørene, står og messer monotont fra Tanakh, den hebraiske bibelen.

De vugger frem og tilbake, sidelengs, som i transe, eller gjør små hopp. Noen vrir skulderbladene i repetitive bevegelser. En mann med stivt blikk bak enorme hornbriller står på stedet hvil, men snur overkroppen 180-grader hvert femte sekund.

Hver især har sine egne rituelle moves, ingen enser andre. De er proffe. Det er dette de gjør. Som evige statsstipendiater på israelsk borgerlønn får ultraortodokse menn betalt for å dyrke religionen så intenst at de ikke har tid til å jobbe. De er også fritatt for den treårige verneplikten.

Uten forvarsel har han med brillene gitt seg. Han går baklengs vekk fra muren, slik man skal, og så er det opp til VGs lam å ta plass. Gud vet vi har litt å beklage oss over.

les også

Derfor strides de om Jerusalem

Vestmuren (Kotel) i Jerusalem er en del av den mer enn 2000 år gamle støttemuren rundt Tempelhøyden, der både det første og det andre tempelet sto.

Kong Salomo fullførte det første i 960 f.Kr. Det huset Paktens ark, skrinet av akasietre og gull, bygget på ordre fra Moses, etter Vårherres spesifikke instruks, for å romme tavlene med de ti bud. Den var plassert i et eget avlukke, Det aller helligste, og her hadde kun ypperstepresten adgang – en gang i året.

Da babylonerne ødela tempelet i år 586 f.Kr. forsvant Paktens ark. Den mest utbredte teorien er at den aldri ble ført ut av Jerusalem, men gjemt unna et sted på Tempelhøyden. Her ble etter hvert et nytt tempel reist. Det sto i mer enn 500 år, inntil romerne knuste både byen, tempelet og det store jødiske opprøret i august år 70.

les også

Påskemysteriet

Muren anses som den siste reminisens av det gamle tempelets fundament. Det er det helligste sted jøder har anledning til å be. På selve Tempelhøyden kommer de ikke, annet enn som turister.

Her ligger Klippedomen og al-Aqsa-moskeen, muslimenes tredje helligste sted, etter Mekka og Medina. Ifølge islamsk tradisjon la profeten Muhammed inn en mellomlanding her under sin nattlige ferd fra Mekka, da han steg opp til Den syvende himmel for å motta islams lover.

Men Tempelhøyden, Moria berg i Bibelsoga, er også det sted verden ble til, i henhold til jødisk tradisjon. Her fikk Adam pust. Det var her Abraham ble stoppet av Gud da han skulle ofre sønnen, Isak. Her lå Jakobs Betel, og herfra skal trompeten lyde på den ytterste dag.

les også

Kommentar: – Va' det du, Jesus?

Det ikoniske stedet er så ladet at mange «glemmer» at den symboltunge høyden med de muslimske helligdommene under jordansk overoppsyn er ensidig militært kontrollert av Israel.

Vestmuren er 488 meter lang, og raget opprinnelig 60 meter i været, men store deler ligger nå skjult under bakkenivå og bak bygninger i gamlebyens muslimske del.

I dag er rundt 57 meter av muren tilgjengelig for publikum, og plassen foran har status som synagoge. Et symboltungt resultat av Seksdagerskrigen i 1967 da Israel erobret – eller frigjorde, alt ettersom – gamlebyen, og gjorde det mulig for jøder atter å vende tilbake hit.

les også

40 års okkupasjon og katastrofe

Allerede i et dokument fra 1050 omtales Vestmuren som et bønnested for jøder. På 1600-tallet foregår det «organiserte bønnemøter» der. I 1863 skriver en amerikansk prest om hvordan menn, kvinner, barn og eldre forenes i bønn ved muren. I muslimsk tradisjon ble det kalt El Makba (Gråtestedet).

les også

Et alvorlig feilgrep

Klagemuren er et begrep som angivelig oppsto blant vestlige kristne på tidlig 1900-tall for å beskrive det sted jøder gikk for å sørge over tapet av tempelet. Men det er misvisende. Hver eneste bønn i jødedommen inkluderer riktig nok håpet om å få oppleve tempelets gjenoppbygging.

Når den jødiske bryllupsseremoni avsluttes med å knuse et glass, er det for å minnes ødeleggelsen av tempelet.

Bønnene er imidlertid ingen klage på ødeleggerne. Håpet om å få oppleve et nytt tempel handler ikke om at det i seg selv skal føre til freden og messianske tider.

Det freden og messianske tider som vil lede til Det tredje tempelet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder