NY MINISTER: Generalsekretør Jens Stoltenberg tar i mot USAs nyutnevnte fungerende forsvarsminister Mark Esper i NATOs hovedkvarter i Brussel. USA krever at de europeiske allierte tar en større del av byrden med å forsvare Europa. Foto: VIRGINIA MAYO / POOL

Leder

Et krafttak er nødvendig

Alle NATO-land øker forsvarsbudsjettene og flere har oppfylt alliansens målsetting om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvaret. Norge har fortsatt langt igjen. Vi sakker etter mange av våre allierte.

Syv av medlemslandene innfrir allerede forpliktelsen om to prosent. Flere andre land er svært nær dette målet, ifølge beregninger som ble lagt frem før NATOs forsvarsministermøtet i Brussel denne uken. Norge kommer etter NATOs utregning opp i 1,7 prosent i år, som er en beskjeden prosentvis økning siden 2014, med tanke på at vi da brukte vel 1,5 prosent. 

les også

Norge faller bak på NATOs to-prosent liste

På NATOs toppmøte i Wales i 2014 var det enighet om å tilstrebe seg på å nå to prosent målet innen ti år. Det ville ta noe tid å innfri målet ettersom forsvaret i mange år var blitt forsømt i medlemslandene. Da Russland med militær makt begynte å trekke nye grenser i Europa, ved å annektere Krim og destabilise Øst-Ukraina, ble det åpenbart for alle NATO-land at forsvaret måtte styrkes. Det er ikke blitt mindre aktuelt i senere tid, blant annet på grunn av Russlands utplassering av nye mellomdistanseraketter som kan nå hele Europa. Generalsekretær Jens Stoltenberg understreket på forsvarsministermøtet at de allierte må sikre at NATOs avskrekking og forsvar forblir troverdig og effektivt. 

Det er positivt at NATO-landene har svart. Gode intensjoner er blitt fulgt i praksis med mer penger til forsvaret. I fem år på rad har NATO-landene økt forsvarsbudsjettene betydelig. Vi ser at alliansen svarer på utfordringene i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon.

les også

Het sommer i NATO

Stoltenberg sier til VG at alle som henger etter bør gjøre mer. Og Norge er blant de som henger etter. Siden 2017 har vi falt fra 10 til 13 plass når det gjelder forsvarets andel av BNP. Vi er ikke alene. Tyskland bruker bare 1,36 prosent, Danmark 1,35 prosent og Spania kun 0,92 prosent, for å nevne noen. Det er ingen unnskyldning for Norge. Norge burde vært i front. Andre land med mindre økonomiske ressurser har i langt sterkere grad enn Norge prioritert forsvarsbudsjettene de siste årene. 

Byrdefordeling er forventet å bli et sentralt tema under det neste toppmøtet i NATO i desember. Europeiske allierte må bidra mer til forsvaret av egne land. Det er i vår egen interesse. Vi bygger vår sikkerhet på medlemskapet i forsvarsalliansen. Nå er det vår tur til å ta et krafttak for å styrke forsvaret slik at vi snarest mulig når NATOs felles mål.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder