Utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe går inn for at oppdrettsnæringen må betale skatt i bytte for bruken av norske fjorder Foto: Jan Petter Lynau

Leder

Vår felles eiendom

Naturressursene tilhører oss alle. Det gjelder oljen. Det gjelder vannkraften. Det gjelder fjordene våre - og havet. Det er ikke rimelig at noen skal tjene seg styrtrike på å få utnytte våre felles ressurser, uten at fellesskapet får en solid andel av overskuddet.

Noen av Norges rikeste har bygget sine milliardformuer på oppdrettsnæringen. Et offentlig utvalg, som la frem sitt arbeid denne uken, anslår at disse menneskene gjennom de siste årene har tjent flere titalls milliarder kroner på å få bruke norske fjorder gratis til sin virksomhet.

Gratis fra staten

Utvalget, ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe, foreslår en særskatt på havbruksnæringen fordi den utnytter våre felles ressurser, på samme måte som vi har for vannkraften. Et mindretall i utvalget går mot en slik ny skatt. Det er overraskende at LO tilhører dette mindretallet, at fagbevegelsen går mot at noen av landets rikeste skal betale mer til fellesskapet, i en næring som har fortjenestemarginer de fleste andre næringer bare kan drømme om.

Våre felles fjorder - vårt felles hav Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Det hører med til historien at de aller fleste konsesjonene, fire av fem, i sin tid ble gitt bort gratis fra statens side. De fleste av dem ble gitt bort før år 2000, på et tidspunkt da ingen visste at næringen skulle bli så lønnsom som den har blitt. Utvalget fastslår at den totale verdien av de tidsubegrensede tillatelsene er på rundt 200 milliarder kroner - mens næringen selv bare har betalt til sammen sju milliarder for de samme tillatelsene. Dette er en gedigen gavepakke til et lite knippe mennesker.

Kloke politikere

Skatt på knappe naturressurser kalles for grunnrente. Dette er storsamfunnets metode for å ta sin del av gevinsten når noen får lov til å høste av vår felles eiendom. Ved kritiske veiskiller i norsk historie har forutseende og kloke politikere laget et rammeverk som har sørget for at ingen enkeltpersoner kunne få hele gevinsten av nasjonens formue. Dette skjedde med oljen da vi fant den for rundt femti år siden. Og lenge før det - med vannkraften. I begge tilfeller har både tildeling av konsesjoner og tillatelser, og selve skattleggingen, blitt tilpasset, slik at næringene kunne være livskraftige, samtidig som fellesskapet fikk sin andel.

Slik har det ikke vært med oppdrettsnæringen. Dessverre tyder mye på at det heller ikke vil bli slik i fortsettelser. Allerede før utvalget la frem sin rapport, lå det an til et flertall mot forslaget om lakseskatt. Både Senterpartiet og tre av regjeringspartiene, Høyre, Frp og Venstre, har sagt nei til lakseskatt. Det er forstemmende.

Vi håper at et flertall på Stortinget vil lese utvalgsrapporten med et åpent sinn, og velge å følge den stolte norske tradisjonen som går ut på å sikre naturressursene som vårt felles eie. De som får dem til låns, må yte sin skjerv tilbake. Noe annet er helt urimelig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder