Kommentar

Slik blir Norge når Trygve får bestemme

Av Astrid Meland

Mindre avgifter, billigere strøm og diesel. Men NB! Det er ikke helt Frp. Sprit og røyk blir dyrere.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Om du tjener 350.000 kroner i året og må kjøre en halvtime for å komme deg på jobb, rammes du mye hardere av drivstoffavgift enn en NGO-ansatt på Frogner i Oslo som tjener 850.000 og kan spasere til jobben.

Avgifter gjør at den som har lite, kommer enda dårligere ut.

Og avgiftene, de vil Senterpartiet kutte i sitt alternative statsbudsjett for 2020, som ble lagt frem tirsdag.

Mange er interessert i akkurat dette dokumentet. Det som står her, kan fort havne i et ekte budsjett fra en grønn-rød regjering etter Stortingsvalget i 2021.

Så godt går det med Senterpartiet om dagen.

VIL SETTE NED AVGIFTENE: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Helge Mikalsen

les også

Kan Slagsvold Vedum bli statsminister?

Eplekjekke som de er, tar partiet selvsagt noen snarveier i sitt alternative budsjett. De kutter for eksempel med letthet store summer i byråkrati.

Det ville vært riktig fint om de fikk til dette. Men byråkrater jobber rundt om i hele Norge. Hvordan skal de klare å kutte bare dem i sentrale strøk? Ifølge Senterpartiets definisjon driver kontorister på Steinkjer som kjent med verdiskapning. Det er bare dem i Oslo som flytter papir.

Partiet tar også en frekkis når de balanserer budsjettet ved å kutte i EØS-avgiften og medlemskapet i Acer. Det blir litt som å kutte ut SATS-abonnementet når det passer deg.

Pussig nok trengs det knapt kutt i landsbruksbyråkratiet, synes Sp. Og når de øker minstepensjonen, ser det ikke så dyrt ut. Men det er fordi de gjør det først fra 1. oktober neste år.

Men slik er det ofte i partienes alternative budsjetter. Alle jukser litt. Det er en sjangerforventning.

les også

Ap faller kraftig i ny VG-måling – rekordhøyt for Rødt

Den bærende, politiske fortellingen i det alternative budsjettet til Senterpartiet, derimot, fungerer godt.

Som SV har sagt lenge, så stemmer det selvsagt at avgifter er flate og rammer skjevt.

Senterpartiet vil derfor kutte 3,7 milliarder av dem og heller øke skattene for folk som tjener over 750.000 kroner.

Det betyr farvel til saftavgiften, flypassasjeravgift, trygdeavgift, moms på kollektivtransport, ulike CO2-avgifter og flere andre små og mellomstore avgifter. For eksempel el-avgiften, som Sp vil bruke en milliard på å kutte.

Det spørs om det er verdt det. Folk flest vil neppe merke dette. En snittfamilie vil spare 300 - 400 kroner i året. Slagsvold Vedum forsvarer kuttet med at det er en god start.

Og han er god når han snakker om avgiftsrekorden under Siv Jensen. Det må smerte for en leder i et parti som ble dannet for «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep».

Har man kjørt tilstrekkelig lenge nok i svart statsrådbil, blir fornemmelsen av bompenger stadig svakere mens forkjærligheten for moms øker.

Og det er bra noen på utsiden passer på dette for velgerne, slik at det ikke tar helt av.

les også

Kampen om bygda

Samtidig må avgifter til. Og her er vi ved dilemmaet som De gule vestene og andre protestbevegelser har illustrert de siste årene. Avgifter rammer skjevt. Men de trengs om vi skal få ned klimautslippene. Det er et godt prinsipp at forurenseren skal betale. Vi kan ikke kompensere for alt.

Trygve Slagsvold Vedum forsvarer seg med at det å sette ned drivstoffavgiftene, bare vil føre til bittelitt mer utslipp av CO2.

Det er ikke noe godt argument.

Antakelig vil han også slite med å få gjennomslag for å gjøre det billigere å kjøre fossilbil. Særlig om han skal sitte i regjering med SV. Men også i eget parti finnes mange tillitsvalgte som er grønnere enn lederen selv.

Dessuten trenger Sp penger. I budsjettet lover de barnebriller, skolefrukt, økt barnetrygd i nord, pendlerfradrag, kommunal skatteoppkreving, lensmannskontor, heimevern, Andøya flystasjon, nytt program for å rekruttere distriktsprester, landsbruksforskning, for å nevne noe.

les også

Sp-Vedum: Regjeringen et sentraliserings-maskineri

Sp klarer å få en slags inndekning for det.

Men de har glemt å sette av penger til sin egentlige hovedsatsning.

«Reversering» er nevnt 46 ganger i budsjettet.

Det er såpass mye at Norge vil trenger en egen reverseringsreform. Jeg ser for meg Per Olaf Lundteigen bekle rollen som reverseringsminister.

For det ser ut til at reversering er det Norge skal leve av etter oljen.

Slagsvold Vedum sier han håper å reversere Norge raskt tilbake til 2013, og til avgiftsnivået vi hadde da.

Men hvorfor stanse der? 1977 var vel enda bedre?

Det må gå an å ha visjoner. Man kan se for seg analogisering av offentlig sektor. Faks. Kanskje til og med nummerskive på telefonene. Nært folk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder