Kommentar

En reisende Monty Python

FRAMMUSEET (VG) Arktisk kulde, pisking, skjørbuk, kartløse reiser, drukning, sult, kannibalisme. Humorist Michael Palin har skrevet historien til verdens mest kjente polarskip.

EREBUS: Skuta skulle finne veien gjennom Nordvestpassasjen, men frøs fast. Foto: Francois Etienne Musin/National Maritime Museum, Greenwich, London/Creative commons

Hvordan havnet Palin her? Jo, det hadde seg slik at han tilbrakte kveldene med «en gruppe oldinger», som han sier. Altså John Cleese, Terry Jones, Eric Idle og Terry Gilliam i Monty Python.

Alt godt har en ende. Palin hadde solgt sin siste, døde papegøye og sunget sin siste lumberjack-sang. Et antiklimaks. Så kom han kom over en pressekonferanse. Polarskipet Erebus var funnet godt bevart i isen i Arktis.

Dette ble Michael Palins nye prosjekt.

– Vi elsker store katastrofer, sier Palin, om boken som har fått tittelen «Erebus».

FUNNET MED LYDSONAR I 2014: Erebus ble funnet nær kysten av kanadisk arktisk etter å ha vært borte siden 1845. Det lå ikke dypt. Mastene hadde nok vært synlige over bølgene en gang i tiden. Foto: SCANPIX

les også

En helt typisk nordmann

Den handler om et skip hvis siste oppdrag var å finne Nordvestpassasjen. Men Erebus forsvant i isen med alle sine menn en gang etter 1845. Det forble borte i nesten 170 år.

Og nå, i 2019, er Palin på Frammuseet i Oslo for å fortelle de samme historiene som Roald Amundsen leste da han var guttunge. Amundsens største helt var sir John Franklin, kapteinen på Erebus, som ble kjent for å spise sine egne støvler. Men til tross for at mannskapet gikk enda lenger på Erebus, det ble avdekket kannibalisme, døde alle mennene på skipets siste reise.

REISTE SELV GJENNOM NORDVESTPASSASJEN: Forfatter Michael Palin. Foto: Forlaget

les også

Tidenes verste ulykker

Hva som gikk galt, er fremdeles en gåte. Vi vet at været var elendig, nesten uten tegn til sommer. Kapteinen var blant dem som døde først, om bord på skipet. Og etter tre år fastfrosset i Arktis, forlot mannskapet Erebus for å finne en vei ut. Men de gikk feil vei.

Inuitter fortalte senere at de hadde sett menn gå tilbake til skipet så sent som i 1849. Og om menn som utmattet kravlet på alle fire, til de stupte i døden i det som i dag heter Starvation Cove.

MANNEN SOM SPISTE STØVLENE SINE: Kapteinen John Franklin døde på Erebus i 1847, to år etter at de dro fra London. Året etter forlot mannskapet skipet for å finne en utvei. Foto: Forlaget

les også

Forskere kan påvise menneskeskapte klimaendringer fra 1600-tallet

60 år etter etter, da Amundsen som første mann i verden klarte å seile gjennom Nordvestpassasjen, hadde Erebus gjort tabbene før ham. Amundsen brukte der mye mindre skipet Gjøa. Og han tok med seg bare fem menn.

På seilskipet Erebus’ og søsterskipet Terror som fulgte med, var det 130 mann. Hvorfor de begynte å dø når det fortsatt var mat igjen, vet vi ikke. Teoriene spenner fra tuberkulose, skjørbuk og blyforgiftet hermetikk. Den siste teorien mener Palin nå er så godt som tilbakevist.

Da Amundsen tok Sydpolen, sto han på skuldrene til giganter. Seilskipet Erebus hadde tidligere tilbrakt fire år i Antarktis, i storm, uten kart og med krasjende isfjell. De kom lenger sør enn noe skip noen sinne hadde vært og fylte de tomme feltene på kartet med navn. Dette er en av de mest vellykkede, og minst kjente, polarekspedisjonene.

– Det var slik verden fikk vite at Antarktis er et kontinent, sier Palin.

SKIPSKLOKKEN: Det er mye igjen på Erebus, som senger, kapteinens lugar, skuffer, en sko, bokser, vinglass, en kanon, medisinflasker mot kramper og hypokondri. Foto: Justin Tang / The Canadian Press

les også

Årets turistsesong på Nordpolen er avlyst

At Erebus’ historie skulle ende så tragisk - det største enkelttapet av mennesker i britisk polarhistorie - var ikke helt uventet. På en ekte polarhelt går det dusinvis av døde som vi ikke har hørt om, men hvor offeret og blodslitet var minst like stort.

Palin er imponert over hva man klarte å få til med et seilskip, til tross for skipets tragiske endelikt. Han har selv seilt gjennom Nordvestpassasjen, tatt turen til Tasmania, Falklandsøyene og lest mannskapets brev og dagbøker for å kartlegge skipets historie.

les også

Trosset skrekken fra barndommen - ble polareventyrer

Pluss content

Og via fortellingen til et enkelt skip, viser Palin frem vår nære forhistorie, og samtidig en helt annen tid. En vanlig straff for disiplinærbrudd på Erebus var pisking. Grogg-rasjonene var særdeles viktige - sjøfolkene drakk en blanding av rom og vann - derav begrepet «groggy».

Den 32 år gamle sjømannen John Cowie på Erebus var en av dem som hadde navnet sitt tatovert på sin høyre arm. Det var vanlig i tilfelle deres maltrakterte lik noen gang måtte identifiseres. Cowie er fortsatt savnet.

Å forlate koner, til og med døende av tuberkulose, og nyfødte barn, var noe man gjorde.

Det finnes bare ett bilde av Erebus, som dro på sitt siste tokt samtidig med at fotografiapparatet begynte å bli tatt i bruk. Man kastet ikke bort fotopapir på skipet, som kun er synlig i bakgrunnen på et av portrettene av mannskapet om bord.

DET ENESTE FOTOGRAFIET: Erebus i bakgrunnen på fotografiet av Henry Le Vesconte, som var løytnant på Erebus. I hånden holder han skipets signalbok. Foto: Forlaget

les også

Ble første til å krysse Antarktis alene uten vindhjelp

I dag er det ganske utrolig å tenke på at et seilskip klarte å manøvrere seg lenger sør i Antarktis enn noen tidligere hadde vært, gjennom stormer, isfjell, uten kart.

Mange om bord ville etter dette aldri på sjøen igjen. Om det finnes en polar-ekvivalent til krigens «shell shock», så var det det de fikk etter fire år i Antarktis. Skjelvende gikk mange gjennom resten av livet.

Det var en annen tid. Og særlig derfor er bragdene så store.

– Fire år på det kaldeste stedet på jorden. Det var mye nasjonal stolthet involvert, sier Palin, som legger til at britenes store svakhet var at de var ute av stand til å kommunisere med inuittene, de eneste som kunne ha hjulpet dem i Arktis. Dette var Amundsens fordel. Han hadde mer ydmykhet og var mindre gjennomsyret av datidens rasisme.

ROALD AMUNDSEN: I 1906 lykkes han med Gjøa, og seilte gjennom hele Nordvestpassasjen. På turen fant Amundsen to lik fra Erebus. Foto: Frammuseet

les også

Isen i Antarktis smelter fortere enn noensinne

Hverken nordøst- eller nordvestpassasjen viste seg å bli særlig viktige kommersielle ruter, slik man lenge trodde. Hva om polarheltene bare hadde ventet til verden fikk effektive motorer, fly, GPS og andre teknologiske gjennombrudd?

– Slik er det ingen som tenker, sier Palin.

Nei, naturligvis. Selv ble han kjent for å slå John Cleese i hodet. Med en fisk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder