Foto: Roar Hagen

Kommentar

Fire måter å sparke en president på

100 menn og kvinner i det amerikanske senatet har makt til å fjerne Donald Trump fra Det hvite hus. Men sjansen er større for at velgerne kaster ham på dør.

les også

Styrket sak for riksrett

En president kan få sparken på fire måter. Ved å bli forkastet av velgerne, selv velge å gå av, få flertallet mot seg i regjeringen eller bli funnet skyldig i riksrett.

Forberedelsene er i gang til det som kan bli den tredje riksrettssaken mot en president i USAs historie. De to tidligere sakene endte i frifinnelse.

Det ville være «mot normalt» om velgerne vraker Trump etter bare en periode i Det hvite hus. Det har bare skjedd fire ganger de siste 100 år. George Bush Sr., Jimmy Carter og Herbert Hoover fikk bare en periode. Gerald Ford, som måtte overta for Richard Nixon, satt enda kortere. Hvis det ikke er økonomisk krise og nedtur blir presidenter som regel gjenvalgt.

Men det er ingen normaltilstand i Washington, D.C.

Vi er ikke der ennå, men det som nå utspiller seg, vekker minner om den største skandalen i nyere amerikansk historie, Watergate.

Nixon ble gjenvalgt i et valgskred i 1972. Han vant alle delstater, med ett unntak. Han fikk over 60 prosent av stemmene og 520 av 537 valgmannstemmer. Mindre enn to år senere måtte Nixon forlate Det hvite hus for siste gang, etter at et politisk jordskjelv hadde rystet de amerikanske institusjonene.

– Bare når du har vært i den dypeste dal kan du forstå hvor storslått det er på det høyeste fjell, sa Nixon i avskjedstalen.

Nixon er den eneste president som har gått av midt i en presidentperiode. Slik sparte han seg selv og landet for riksrett.

–Jeg er uskyldig, forsikret president Richard Nixon sin nye justisminister Elliot Richardson i april 1973. Før han la til at embetet er viktigere enn personen. Om nødvendig redd presidentskapet, ikke presidenten.

les også

Det hvite hus skal ha lagt lokk på flere Trump-samtaler

les også

Når riksrett blir uunngåelig

Watergate-saken begynte med et innbrudd i Det demokratiske partiets hovedkvarter i Washington, D.C. Journalistene Bob Woodward og Carl Bernstein i Washington Post avslørte hvordan sporene ledet mot Det hvite hus hvor Nixons forsøkte en dekkoperasjon.

Da nettet snøret seg sammen begynte flere å stille spørsmål ved Nixons mentale tilstand. I boken «The Final Days», skrevet av Woodward og Bernstein, fortelles det om et møte mellom den republikanske senator Barry Goldwater og president Richard Nixon i desember 1973. 

Det må ha vært et underlig møte. På vei ut spurte Goldwater en av Nixons medarbeidere om presidentens mentale tilstand. Var presidenten, i Goldwaters ord, «off his rocker»?

– Nei, han var full, svarte medarbeideren.

Medarbeidere fortalte om en leder som virket forvirret og ustabil. Nixons svigersønn Edward Cox fortalte: Presidenten sover ikke, han drikker. Han kan ikke klare det særlig mye lenger. I ettertid ble en debatt om hva som må gjøres hvis en president får et mentalt sammenbrudd.

Presidenten er øverstkommanderende. Kofferten med atomvåpenkodene følger ham overalt. Han kan utløse dommedag.

Men det skal mye til før noen våger å stille spørsmål ved presidentens autoritet.

– Ingen kommer til å intervenere med mindre presidenten erklærer på TV at han er Aleksander den store. Og selv i ekstreme tilfeller vil man nøle med å foreta seg noe, sa George Reedy, som var rådgiver i Lyndon Johnsons administrasjon.

25. tillegg i Grunnloven kan komme til anvendelse i slike tilfeller. Hvis visepresidenten og et flertall av regjeringen mener presidenten er ute av stand til å utøve sitt embete, tar visepresidenten midlertidig over. 

les også

Trump slår tilbake etter riksrettsetterforskning: Massive Facebook-angrep

Den fjerde mulighet er riksrett.

Grunnlovsfedrene skrev i artikkel 2 at en president skal fjernes fra sitt embete hvis han i riksrett blir funnet skyldig i forræderi, bestikkelser eller andre tilfeller av «high crimes and misdemeanors». Hva de to siste kategoriene innebærer, er blitt diskutert av både jurister og politikere. En vanlig tolkning er at det inkluderer maktmisbruk.

En president kan bli fjernet uten å ha brutt straffeloven. Riksrett handler mer om politikk enn jus. Det er Representantens hus som til enhver tid avgjør hva som kan gi grunnlag for riksrett, som president Gerald Ford påpekte.

Riksrett er gjennomført bare to ganger i USAs historie. Andrew Johnson ble stilt for retten i 1868 og Bill Clinton i 1998. Begge ble frikjent. Johnson med en stemme, Clinton med god margin.

Representantenes hus gransker slike saker. Hvis et flertall stemmer for riksrett, går saken videre til Senatet. Her spiller medlemmer av Representantenes hus rollen som påtalemyndighet. Advokater forsvarer presidenten, mens juryen består av alle 100 senatorer. Det kreves to tredjedel flertall for at en president skal bli funnet skyldig.

I dagens situasjon betyr det at minst 20 republikanere, og samtlige demokrater, må erklære at presidenten er skyldig. Det synes utenkelig i et polarisert USA, og særlig så lenge presidenten er svært populær blant republikanske velgere.

En annen og viktigere avstemming finner sted 3. november 2020. I presidentvalget avsier velgerne dom.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder