KRITISK: Anne Sofie L. Bergvall. Foto: PRIVAT

Debatt

Ukritisk boligjournalistikk er en hån

Jeg er en sånn som har «gjort alt riktig». Jeg har spart hele livet mitt. Jeg har fast jobb. Jeg har god styr på penger. Men jeg kan se langt etter å komme meg inn på boligmarkedet.

ANNE SOFIE L. BERGVALL, privatperson

Torsdag publiserte VG en sak med tittelen: «Boligkongens tips: Slik tjener du deg rik på utleie.» I et boligmarked som det vi har nå vil mange føle seg støtt av slik journalistikk. Det gjør i hvert fall jeg.

Jeg er en ung person som hver eneste uke tenker på min fremtidige boligsituasjon - hvor mye som skal til for å kunne ta opp boliglån, hvor mye gjeld jeg har råd til å leve med, at jeg må finne meg en partner før jeg skal kjøpe bolig, hvilke karriere jeg bør velge for å kunne ha råd til bolig.

Da er det utrolig skuffende at VG kjører en sak som dette her. Der en mann på 28 år, kun ett år eldre enn meg, går fra å være gravemaskinfører til å eie hjemmene til over hundre mennesker. Dette er ikke en kritisk sak om forskjeller i muligheter, eller et kritisk blikk på profitten boligkongene tar ut av å eie folk sine hjem og presse boligprisene opp. Tvert imot oppfordrer VG folk til å gjøre som dem, følge deres tips og utkonkurrere enda flere av oss unge - for å få profitt på noe som ikke skaper arbeidsplasser, men på folk sitt behov for et hjem.

les også

Bolig-galskap: – Dyrt, trangt og overpriset!

VG er ikke alene om å skrive ukritiske boligsaker. Sammenlignet med hvor mange jubelartikler som skrives om oppganger i boligpriser, finner man få som problematiserer årsakene til at unge ikke kommer inn på boligmarkedet. Dereguleringen av boligmarkedet på 80-tallet har skapt et rått boligmarked som etterlater mange unge og lavtlønnede utenfor. For eksempel er boligprisene nå ofte langt over fem ganger årsinntekten, mens de i 1992 lå på 1,6 ganger årsinntekten. Eller at vi bruker stadig større deler av lønnen vår på bolig, sammenlignet med bare femti år siden. 

Vær Varsom Plakaten sier om pressens samfunnsoppdrag at pressen skal sørge for samfunnskritikk, avdekke kritikkverdige forhold og beskytte grupper mot forsømmelser fra det offentlige og private foretak. Når private foretak presser opp prisene slik at unge må ta en stadig større gjeldsbyrde for å komme inn på boligmarkedet, er det et kritikkverdig forhold, og en forsømmelse fra offentlige myndigheter som lar menneskets rett til et sted å bo bli et spekulasjonsobjekt.

Jeg er en sånn som har «gjort alt riktig». Jeg har spart hele livet mitt. Jeg har fast jobb. Jeg har god styr på penger. Men jeg har ikke partner, jeg har ikke arvet penger, har ikke familie som kan stå som garantister og jeg bor i Oslo. På grunn av det kan jeg se langt etter å komme meg inn på boligmarkedet. Jeg er garantert ikke alene om å oppleve det samme. For alle oss er denne artikkelen og ukritisk boligjournalistikk en hån.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder