Kommentar

Mer splittet om Raja enn regjeringen

Abid Raja har oppnådd mer enn blitzregn. Han har ikke bare skapt en regjeringsdiskusjon ingen vil ha. Han kan også ha gitt Trine Skei Grande uventet drahjelp.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Hva er lite og grønt og beveger seg raskere enn lynet? Det kunne sikkert vært en ert med påhengsmotor, men er selvfølgelig tiden det tar fra lederen i Venstre sier hun tar gjenvalg til det første utspillet kommer om om at partilederen må gå. Det har ligget i kortene lenge at det vil komme en lederdebatt i Venstre, men man hadde kanskje ventet at de skulle rekke å telle opp alle stemmesedlene først. Selv om det for Venstres del ikke var en så stor jobb. Både Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Terje Breivik har sittet så lenge at det ikke er uforskammet å snakke høyt om behovet for fornyelse. Det skal de også ha, i Venstre. De praktiserer mer-offentlighet på en forbilledlig måte.

Abid Rajas nye karriere som kronikør har klart å spore av lederdebatten, nok en gang. Realiteten er at (nesten) ingen i Venstre ønsker en debatt om regjeringsdeltakelse. Partiet har så langt ikke klart å få noen synlig velgereffekt av å sitte ved kongens bord. Men går de ut nå kan de risikere at det eneste de har oppnådd er å bekrefte for velgerne sine at, jo, Venstre er villig til å gå i regjering med Frp. Tapet av maktposisjoner vil også være merkbart. Hukommelsen er kort, men det er verdt å minne om at Venstres stortingsgruppe består av Trine Skei Grande og sju godt voksne menn. Borte er alle de yngre profilene, som Sveinung Rotevatn, Guri Melby og Iselin Nybø. Nå er Abid Raja i stand til å skape oppmerksomhet nok for et helt fotballag, men det kan likevel bli litt stusslig.

les også

Ernas taperlag trenger både parterapi og parti-terapi

Da er partiet langt mer splittet i synet på Abid Raja. Ute i landet ser de en energisk, sjarmerende velgermagnet som begeistrer alle han møter på sin vei. Slike politikere vokser ikke på trær, ei heller i Venstre. De sentrale tillitsvalgte ser en løs kanon, en solospiller som gang på gang får partiet i trøbbel. Det betyr ikke at de er blind for hans kvaliteter. Derfor har han fått en rekke sentrale posisjoner i partiet. Men ikke de posisjonene han helst ser ut til å ønske seg. Få ivret mer enn Abid Raja etter å få Venstre inn i regjering med Frp. Han gikk til og med hardt ut mot Trine Skei Grande og varslet oppvask på landsmøtet i Ålesund i 2017 fordi hun ikke ville gi en borgerlig garanti. Men entusiasmen for det borgerlige prosjektet forsvant forbausende fort. Nettopp denne uforutsigbarheten gjør at mange mener Abid Raja for enhver pris ikke bør bli partileder. Andre mener bare at det finnes bedre kandidater.

De to som ofte nevnes, er Sveinung Rotevatn og Guri Melby. Førstnevnte har bedrevet tiden som statssekretær etter at han mistet plassen på Stortinget. Rotevatn regnes som ideologisk og slagferdig, og appellerer sterkt til unge, urbane velgere med høy utdanning. Melby har mange av de samme kvalitetene, men har markert seg tydeligere på skole og familiepolitikk. Begge er debattsterke og godt likt i partiet. En utfordring er at selv om de begge kommer fra tjukkeste bygda, Nordfjoreid i Sogn og Fjordane og Orkdal i Trøndelag, regnes de som en del av by-Venstre. Selv om de er konkurrenter, er det ventet at de vil støtte hverandre dersom det blir en åpen kamp mot Raja om ledervervet.

les også

Knuser Ernas drøm - ord for ord

En outsider er Rogalands Iselin Nybø. Hun får tidvis kritikk for å være usynlig som statsråd, men partiet har jommen ikke gjort det lett for henne. Som statsråd for forskning og høyere utdanning skal man rope høyt for å markere seg. Nybø regnes i mindre grad som en del av noen fløy og leder det viktige arbeidet med partiets nye prinsipprogram.

Venstres «super-ordfører» Alfred Bjørlo nevnes stadig oftere. Han har både fått fornyet tillit og forsterket selvtillit etter et imponerende valgresultat hvor han attpåtil suste rett inn i nye Vestland fylke. Bjørlo er et ubeskrevet blad i rikspolitikken, men har lyktes godt med å markere seg som talsperson for en moderne, blågrønn distriktspolitikk.

Nettopp konflikten mellom by og land kan bli viktig for lederdebatten. Mange er misfornøyd med at Venstre i så stor grad er blitt et storbyparti. Selv om partiet skal prise seg lykkelig over mange velgere i folkerike bydeler i Oslo, er man redd for at partiet forvitrer rundt i landet. Så langt har Raja lyktes best med å markere seg som distriktenes mann.

Også i synet på Trine Skei Grande selv, er det et betydelig sprik. Det spenner fra dyp skuffelse over at hun ikke trakk seg på valgnatta til dem som mener hun er den aller beste de har. Ettersom Venstre er partiet for folk som liker høyttenkning om sin egen leders styrker og svakheter, er det lett å tro at hun er mer upopulær enn hun er. Mange i partiet er skråsikre på at Grande blir gjenvalgt. Om hun vil. Isåfall ligger fornyelsen i Venstre i valg nye nestledere.

Det mest oppsiktsvekkende som ble sagt da Abid Raja møtte pressen etter sin snarvisitt til Addis Abeba, var at han støttet gjenvalg av Grande 100 prosent. Dersom hun selv ville. Man kan finne inspirasjon i så mangt. For noen ligger det nok betydelig motivasjon i å ikke legge veien åpen for Raja. Den har neppe blitt mindre den siste uka.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder