JØDEHETS: - Jeg har ikke tålmodigheten til å forklare helt enkle ting om jøder til et voksent menneske som har lagt bak seg minst ti år i norsk skole, og gjerne en tur til Auschwitz, skriver Stian Lothe. Foto: TEGNING: ROAR HAGEN

Debatt

Jødehets gjennomsyrer samfunnet vårt

Regjeringen kan lage handlingsplaner i øst og vest, men ved mindre vi konfronterer oss selv og snakker om jødehetsen i Norge, tviler jeg på at situasjonen vil kunne bedre seg.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

STIAN LOTHE, russisk- og statsvitenskapstudent ved Middlebury College i Vermont, USA.

Jeg var på på en fotballturnering for å se på min yngre bror spille da jeg overhørte en samtale mellom to spillere på åtte til ni år. Han ene prøvde å få den andres oppmerksomhet flere ganger uten hell, helt til han utbrøt:

«Svar da, din jævla jøde!». Han fikk plutselig oppmerksomheten han søkte. Jeg gikk bort og spurte ham hvorfor han valgte å kalle den andre spilleren en jøde (familien hans hverken praktiserer jødedommen eller har jødisk opphav).

Stian Lothe er også kjent som sønnen til Lothepus. Foto: PRIVAT

«Vet ikke, vi leker andre verdenskrig på skolen og dreper nazistene».

Da jeg fortalte at det var nazistene som henrettet jøder under andre verdenskrig, så han litt tomt ut i luften et par sekunder før han fortsatte med sitt.

Skjellsord brukes av de voksne

Man kan selvsagt ikke forvente at et barn på ni år skal kjenne detaljene rundt andre verdenskrig. Det som fikk meg til å gruble mest var likevel ordvalget. Selv om gutten ikke nødvendigvis visste hva en jøde var, var han fullt klar over at ordet kunne brukes som et skjellsord. Dette er ikke kunnskap som en ni år gammel gutt skaper i et vakuum.

«Jøde» er et ord som dessverre blir brukt som et skjellsord av alt for mange voksne rundt middagsbord i de tusen hjem.

Fikk du med deg?: Israel - jødenes siste fristed

Og det ender ikke med foreldregenerasjonen. Svenske Felix Kjellberg (27), bedre kjent som «PewDiePie» og eier av verdens mest populære YouTube-kanal, lastet tidligere i år opp en video av to personer som ler og vifter med en plakat med «Death to all Jews», skrevet med blokkbokstaver.

Kjellberg hadde betalt personene til å gjøre dette, og har senere forklart at dette var et stunt han gjorde for å se hvor langt mennesker er villige til å gå. Jeg tror på ingen måte at Kjellberg er en antisemitt, men vi kan jo tenke oss til hvilken enorm påvirkningskraft en slik video har på holdningsdannelsen til alle barna i Norge som ser opp til ham.

VG mener: Jødene må beskyttes bedre

Jødehets på quiz

Men min historie er ikke ferdig. Tidligere i år var jeg på en feiring med en gjeng venner og bekjente. En av aktivitetene for kvelden var quiz og deltagerne måtte velge navn på lagene sine. Quizen var digital og lagnavnene ble først skrevet ned på smarttelefoner før de dukket opp på en storskjerm foran oss.

Lagnavnene var anonyme og i teorien kunne vi ikke vite hvem som var del av hvilket lag. To av lagene som dukket opp på skjermen sto oppført som «Vidkun QuiZling» og «Judenschwein». Jeg husker jeg snudde meg til en annen deltager og spurte om det kun var jeg som synes dette var drøyt.

Deltageren svarte:

«Er det noen i dette rommet som er jødiske eller blir støtt av at én person kaller seg for «jødesvin» på en quiz?».

Jeg husker ikke hva jeg svarte. Helt sikkert en klisjé i duren av Øverlands kjente strofer.

Men senere tenkte jeg om igjen på teorien quizdeltageren hadde lagt frem. Dersom en driver jødehets i et rom uten en representant fra det jødiske samfunnet, har en da egentlig drevet jødehets? Falt egentlig treet i skogen dersom ingen hørte fallet? Er det overhodet mulig at jøder ble gasset i konsentrasjonsleirer dersom du, kjære nordmann, selv ikke var tilstede?

Karpe Diem: – Har fått drapstrusler etter bruken av «jøde» i sangtekst

Økt antisemittisme

Jødehets er samtidig ikke noe som plutselig har oppstått i Norge. Jeg har bare ikke vært like oppmerksom på det tidligere. De siste fire årene har jeg bodd og studert i USA. På campus er raserelasjoner et hett tema og man blir fort oppmerksom på hvilke maktforhold hudfarge og religion medfører.

I tillegg har jeg blitt god venn med flere jødiske studenter ved universitetet mitt. Jeg skal ikke vie tid til å fortelle om hvordan disse jødene er vanlige mennesker som alle andre, men det irriterer meg at jeg føler meg nødt til å gjøre det i Norge.

For det er nemlig slik at i likhet med USA, står Norge igjen overfor en fase med økt antisemittisme. I en undersøkelse utført for Utdanningsetaten i Oslo kommer det frem at en tredjedel av jødiske elever opplever negative hendelser to til tre ganger i måneden, eller oftere, på grunn av sin jødiske bakgrunn.

Videre kommer det frem at hele 60 prosent av skoler spurt, opplever at elevene kaller hverandre for «jøder». Som følge av dette har regjeringen laget en handlingsplan for å bekjempe antisemittisme frem mot 2020.

Se også: Lærdom fra Krystallnatten

Jødehets gjennomsyrer samfunnet vårt

Det jødiske samfunnet i Norge er lite, og mange vil kanskje avfeie overnevnte kommentarer som uskyldig erting, siden de som oftest blir utvekslet mellom barn som selv ikke er jødiske. Selvsagt tror jeg ikke at barns kommentarer er underbygget på fiendtlige holdninger mot jøder.

Tvert imot tror jeg at folk flest ikke har bestemte forestillinger om jøder. Likevel er slike kommentarer dehumaniserende og kan best kalles trygg norsk hverdagsrasisme.

Jeg har tålmodighet til å forklare et ni år gammelt barn på en enkel måte at en jøde er en person som praktiserer en religion som har tekster som er mer eller mindre bibelen, uten Jesus.

Men jeg kjenner at jeg har ikke den samme tålmodigheten til å forklare dette til et voksent menneske som har lagt bak seg minst ti år i norsk skole, og gjerne en tur til Auschwitz. Men vi kan jo spørre oss, hvordan kan vi forvente at et besøk til konsentrasjonsleirene skal bedre barns holdninger, når jødehets allerede gjennomsyrer samfunnet vårt?

Regjeringen kan lage handlingsplaner i øst og vest, men ved mindre vi konfronterer oss selv og snakker om jødehetsen i Norge, tviler jeg på at situasjonen vil kunne bedre seg.

Les også

  1. Vi har en rasist inni oss alle sammen

    Rasisten i oss stikker hodet fram når vi gruppetenker.
  2. Prinsippløse rasismeforskere

    Rasismeforskerne Cora Alexa Døving og Sindre Bangstad avviker fra sine egne prinsipper i rasismedebatten.
  3. Rasisme her, der og overalt

    Det har vært mye snakk om rasisme denne uka. Og mye av fenomenet skapes gjennom snakket.
  4. Israel - jødenes siste fristed

    Franske jøders flukt til Israel viser oss det verdens jøder alltid har visst: De kan aldri være helt trygge.
  5. Kronikk: Hva nå for
    Frankrikes jøder?

    Etter terrorangrepene i Paris føler Frankrikes rundt 500.000 jøder seg truet.
  6. Kronikk: Ein jødisk kanarifugl

    Den søvnige antisemittismen lever også i Noreg. Han ber ikkje kalasjnikov, men han er truleg mogleg å finna ein stad…
  7. Kronikk: Mitt jødiske bursdagsønske

    Mitt bursdagsønske er at at vi alle sender våre tanker til terror-rammede Danmark og lover hverandre at vi sammen skal…
  8. VG mener: Oppgjør med jødehatet

    VG RETTER: I en tidligere publisert versjon av denne lederen skrev vi at «Tyske muslimer er altså mer positive til jøder…
  9. DEBATT: Akademisk uredelighet fra Holocaustsenteret

    Det er ille nok at en kompisgjeng av twittertroll og synsere, som skryter av seg selv og omtaler hverandre som…
  10. Da verdens land ble satt på prøve – og strøk

    Jeg håper vi kan la oss inspirere til fortsatt innsats for å sørge…
  11. Si unnskyld til Esbati!

    Terskelen for rasistisk trakassering er ikke noe du gradbøyer ut i fra hvor enig du er med den som utsettes for rasismen.
  12. Forklar dere, Karpe!

    Dere har et holdningsproblem, skriver Monica Csango.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder