FERIEOPPLEVELSEN: Nordmenn reiser på ferie som aldri før. Bruker penger som aldri før. Men ikke alle er del av "det gode liv". De står utenfor og ser strømmen av feriebilder på sin timeline på Facebook og Instagram. Foto:Roar Hagen,VG

Kommentar

Kommentar: De ferieløse

Ikke alle kan dra på eksotisk ferie til utlandet. Men alle kan ta en pust i bakken, det koster ingenting.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Om livet tillot, hadde vi nok alle sammen foretrukket å ligge henslengt på en varm strand av hvitt, småkornet sand, med myke bølger som traff oss opp til anklene og klappet oss i søvn.

Men livet er mer enn bilder på Instagram og Facebook av paraplydrinker, palmer og strender. Livet er også fattigdom, sykdom og skilsmisser. Livet er en alenemamma med tre små som skal tilbake til skolen etter fellesferien og som nå lurer på om de ikke snart skal bort på ferie. For hva ellers skal de fortelle vennene sine når skolen starter igjen?

Livet er også hun i tyveårene som sitter på venteværelset til stråleenheten på Kreftsenteret på Ullevål sykehus, og blar igjennom sin Facebook på mobilen. Hun drar pekefingeren hurtigere og hurtigere over skjermen. Hun blir blekere, synker dypere i stolen. For strømmen er utømmelig. Kragerø, Tjøme, Roma, Italia, Spania – vennene hennes er på ferie.

Og Livet er han som har mistet jobben, men fortsatt har lønnsslipper og selvangivelser fra i fjor og derfor bestemmer seg for å ta en ordentlig ferie. På kredittkort. Fordi han fortjener litt, bitte litt glede.

De på sidelinjen

Jeg leser at nordmenn flest flotter seg på ferie. Vi bruker langt mer enn svenskene og danskene. Og halvparten av oss skal til utlandet, selv om vi eier flest fritidsboliger enn noen andre i Skandinavia. Men jeg vet også at barnefamilier føler seg presset til eksotiske ferier – av andre barnefamilier.

Og at 78 200 barn og unge lever i fattigdom i Norge. Det er fryktelig mange barn. Det er fryktelig mange drømmer om å kunne fortelle skolevenner historien om alt det kule man gjorde i ferien. Jeg vet at 362 000 av oss har en inntekt under 60 prosent av (median)-snittet, og at 120 800 mottar sosialhjelp. Og så er det omtrent en kvart million nordmenn som til enhver tid har alvorlige betalingsproblemer.

For ikke å snakke om de titusener som er ferieløse fordi de kjemper mot alvorlige sykdommer. De fleste av disse er på Facebook. De ser hvite strender og venner som hopper «bomba» ut i asurblått hav.

La dolce vita

Vi forsøker å trøste ved å gi dem litt perspektiv: det kunne vært langt verre. Tenk om du var fattig og bodde i slummen i Mumbai. Tenk om du hadde kreft og bodde i Etiopia, hvor det finnes tre kreftleger fordelt på 90 millioner innbyggere.

Det er særlig enkelt å tilby gratis perspektiv med sand mellom tærne og stråhatt på hodet. Men det er en mager trøst for de ferieløse, som bare kan konstatere at mange av dem de kjenner og omgås lar perspektiv være perspektiv og svir av flere titalls tusen på «la dolce vita».

Å reise bort i ferie er ingen menneskerett. Det forstår de fleste. Men når brorparten av oss er så rike som vi er, så blir de fattige og de syke enda mere usynlige. Et enda større avvik. Det er vårt klassesamfunn som skinner om kapp med sommersolen.

Da er det forståelig at enkelte kvier seg for å kringkaste sine kompliserte liv i sosiale medier. At de forsøker å bygge blankpolerte fasader for å passe inn. At de intenst ønsker å være en del av dette store, rike, bereiste fellesskapet. At de vil skaffe ungene den ferieopplevelsen på Legoland, eller Disneyland, eller Kristiansand dyrepark. At de ofrer morgendagen for det ene bildet på Instagram.

Så mye bruker folk på ferie

Hvilepuls?

Men stopp opp litt. Er dette jaget etter å bli en del av ferie-fellesskapet egentlig en pust i bakken? Får du den pausen du lengter etter, når sykdommen fortsatt herjer i kroppen, eller når du vet du kommer hjem til en kredittkortregning du ikke kan betale? Ferie er en «rekke av dager da ordinær virksomhet opphører».

Logg av, og ordinær virksomhet opphører.

Du trenger ikke å se glansbildene vennene dine poster i sosiale medier. Du trenger ikke det ekstra presset. Gi beskjed til vennene på Facebook, Instagram og Snapchat, så de ikke tror du er død. Og så logger du av.

Når lommeboken er slunken og livet er kjipt er det beste i livet fortsatt gratis. Det er ikke så mye som skal til. Legger du bort mobiltelefonen, kan du igjen kjenne etter hvor godt det føles å sitte i balkongen med ansiktet vendt mot solen og en god brødskive med favorittpålegget i hånden. Du trenger ikke ta bilde, finne på en fiffig billedtekst og poste det i tre ulike sosiale medier.

De beste opplevelsene

Du kan bare lukke øynene og puste ut. Du har ingen steder du skulle vært. Barn kan snuse lav puls på tyve meters avstand. Dere kan slumre når dere vil, leke når dere vil, lese bøker når dere vil, lage mat sammen, besøke familie, dra på stranden – det er «Simple living». Det bør flere prøve. Om de er fattige eller rike, friske eller syke, gifte eller skilte.

Mer enn noe annet lengter vi etter opplevelser. Vi lengter etter å forme våre egne fortellinger. Men vi gjør det så altfor komplisert. De beste opplevelsene ligger nødvendigvis ikke på stranda på Kreta. De fineste minnene kan like godt skapes på hytta til mormor. Det er pausen som er viktigst. Å koble ut, koble av og få hvilepuls.

@ShaziaSarwar

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder