BÅDE OG: – Vi mener at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner, skriver kronikkforfatterne. Foto:Gisle Oddstad,VG

Debatt

Dugnad for Syria: Syrernes skjebne i Stortinget

De nærmeste dagene avgjør norske politikere skjebnene til tusenvis av syriske sivile. Det må ikke bli en debatt om hvorvidt
vi skal øke støtten til nærområdene eller ta imot flere kvoteflyktninger.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Liv Tørres, Norsk Folkehjelp Tove R. Wang, Redd Barna Åsne Havnelid, Røde Kors Jan Egeland, Flyktninghjelpen Anne-Marie Helland, Kirkens Nødhjelp Gry Larsen, Care John Peder Egenæs, Amnesty Ann-Magrit Austenå, NOAS Morten Eriksen, Atlas-alliansen Berit Hagen Agøy, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke

Statsminister Erna Solberg har fortalt Stortinget at Syria-krigen er en av de største humanitære krisene etter andre verdenskrig. Samtidig gir Norge mindre til hver enkelt av de nå 16 millionene nødlidende i og rundt Syria, sammenlignet med 2013. Stortinget må derfor plusse på minst én milliard ekstra til hjelpearbeidet i sitt reviderte budsjett, slik at flere får nødvendig hjelp i regionen. I tillegg er Norge nødt til å ta imot et økt antall kvoteflyktninger.

Folkelig støtte

Det er godt å se at et flertall nordmenn er enige om at det norske bidraget må styrkes. Dette kom blant annet kom fram i en spørreundersøkelse utført av Aktuelt. Over halvparten av de spurte støttet et forslag om at Norge tar imot 10.000 syriske kvoteflyktninger de neste to årene. Forslaget har også fått støtte fra landsmøtene til Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre. Til sammen har de flertall på Stortinget.

Tirsdag starter forhandlingene når de parlamentariske lederne møtes for å diskutere hvordan Norge kan hjelpe syriske krigsofre.

Da er det viktig at én utbredt misforståelse blir oppklart: Det er ikke slik at alle de syriske flyktningene kan få nødvendig beskyttelse i regionen. Det er derfor farlig å gjøre debatten til et spørsmål om enten å hjelpe flyktningene der de er eller å ta imot kvoteflyktninger til Norge.

LES: Dette bør Norge gjøre

Dem det gjelder

Vi kan ikke kjøpe trygghet til de politiske aktivistene som med fredelige midler kjempet for politisk endring i Syria. De som har flyktet til nabolandene for sikkerhet, men som også der utsettes for forfølgelse.

– Hvorfor måtte vi ta den livsfarlige reisen over Middelhavet når det er så opplagt at jeg trenger den hjelpen og beskyttelsen Flyktningkonvensjonen gir meg, spurte en syrisk høyesterettsdommer – etter å ha lagt på flukt via Tyrkia mot Europa sammen med sin kone og to barn.

I hjemlandet Syria var han ikke lenger trygg. Samtidig visste han at heller ikke nabolandet Tyrkia ville kunne sikre ham beskyttelse.

Politisk forfulgte individer, slik som høyesterettsdommeren, har rett på internasjonal beskyttelse. Både de syriske myndighetene og de væpnede gruppene inne i Syria har støttespillere i regionen. Mange forfulgte syrere kan derfor ikke finne trygghet for seg og sine familier i Syrias naboland.

En annen gruppe vi mener det er viktig at man tar imot er statsløse flyktninger, slik som enkelte palestinere fra Syria. Da krigen brøt ut i Syria, huset landet en stor gruppe palestinske flyktninger. De har ikke statsborgerskap noe sted. Mange er heller ikke velkomne til Syrias naboland, som fra før huser en stor andel palestinske flyktninger og har gjort det i mange tiår. Nå er det flere eksempler på at statsløse palestinere blir tvangsreturnert til Syria. Det er ikke en situasjon vi kan leve med.

I tillegg er det syrere med medisinske behov eller funksjonshemminger, som ikke kan få nødvendig behandling i regionen. Og det er enkelte enslige kvinner, kvinner med barn og homofile som har behov for spesiell beskyttelse.

Kapasitet

Det er disse gruppene FNs høykommissær for flyktninger mener har behov for beskyttelse i land utenfor regionen. De har bedt om at Norge tar imot noen av dem.

Hittil har Norge sagt ja til å ta imot totalt 2500 kvoteflyktninger fra Syria, godt under én promille av dem som har flyktet fra landet. Syrias naboland huser nå nesten fire millioner syriske flyktninger – rundt halvparten av dem barn. Familier bor i uferdige hus og iskalde telt, de mangler mat og medisiner og mange av barna har ingen skole å gå til.

Vi må kunne gjøre mer i møte med den ekstraordinære krisen vi nå står overfor.

Midt på 1990-tallet viste vi at vi kan når vi vil. Da tok Norge i løpet av et par år imot 13.000 flyktninger fra Bosnia. Ved hjelp av en real dugnad, fant vi løsninger som gjorde det mulig å tilby mennesker på flukt beskyttelse.

Nå har flere norske kommuner igjen gått foran og meldt seg til dugnad – og om alle blir med og bidrar kan Norge igjen bevise at «der det er hjerterom, er det husrom».

LES: Våre barnebarn vil skamme seg

Både og

I møte med en av de største humanitære utfordringene så langt i deres politiske karriere, forventer vi at norske politikere viser solidaritet og medmenneskelighet. Forslaget til revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i forrige uke, rimer ikke med de løftene om å hjelpe som politikerne har kommet med.

Vi mener at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet.

I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder