Kommentar

Påskemysteriet

En mann ble drept i påsken for snart to tusen år siden. En stor kriminalsak, ja, kanskje den største av alle. Og mysteriet lever ennå.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 19 år gammel

Slavelenker ble tatt av. Død ble til liv. Det onde måtte vike for det gode. Dette er den kristne påskens opprinnelige kjerne.

I dag er det nesten bare fagbevegelsen som tviholder på påskens hellighet - av frykt for at fridager kan gå tapt. Men fridager eller ikke; påskemysteriet preger i høyeste grad vår kultur og våre liv, samme hva vi tror på.

Vi har det så godt her i landet at selv prester må ha vanskelig for å holde påskehøytiden så høytidelig som den har vært opp gjennom de tusen år Kirken har levd i Norge. Men heldigvis; påskens innhold er ikke avhengig av tilslutning, hverken fra leg eller lærd.

Skjærtorsdag

Morgendagen er en dag som alle andre - nesten over hele kloden, også i land som regnes som kristne. Folk går på arbeid, leser ferske aviser, gjør det de ellers gjør en torsdag. Helt til kvelden kommer. Kvelden er kristen høytid.

Hele skjærtorsdag er hellig her i landet, mest takket være LO. Det er dagen da Jesus hadde sitt siste aftensmåltid med sine tolv disipler. Han tok brødet, delte det, og gav det til sine nære. Likeledes delte han vinen. «Ta dette . . . til syndenes forlatelse». Slik ble nattverden innstiftet.

En fantastisk oppfinnelse. Eller et mirakel: Ved å motta tilbudet fra den første skjærtorsdag, kan det onde man har gjort og som man angrer, viskes ut.

Tror vi på dette? At vi kan gå i en kirke, motta brød og vin - og bli som nye, uplettede mennesker? Svaret er viktig for oss - for det betyr mye for våre liv. Hvor mange som tror eller ikke tror, betyr intet for sannhetsgehalten. Jeg tror det var Inge Lønning som sa omtrent dette: Alternativet til å tro på Gud er å tro på seg selv - og da er det ikke så lett å avgjøre hva som er det mest «overtroiske».

Langfredag

Langfredag har en udiskutabel status som den kristne kulturkrets' nest viktigste dag. Det kan være, om pengemenneskene en dag får nok makt, at også denne dagen blir en vanlig arbeidsøkt.

Jesus i Getsemanehagen, full av fortvilelse og frykt. Han ber om å bli skånet for det han vet skal komme: «Far - om du vil, så ta denne skål fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Elleve av hans nærmeste er med ham, men de makter ikke engang å holde seg våkne. Den tolvte forråder ham med et kyss. Via dolorosa. Korsfestelsen. Døden. Samme hva man personlig tror: Det er ingen grunn til å tvile på at Jesus valgte å gi sitt liv for at alle mennesker skulle få komme til Gud.

Påskemorgen

. . . slukker sorgen. Ikke i banal forstand; ikke ved en lettelse i vår medfølelse med mennesket Jesus fordi han ikke var død likevel. Men påskemorgen slukker sorgen for den som tror på det kristne budskap, fordi det fastslår livets seier over døden. Våre liv her på jorden - enten de er to, tyve, sytti eller hundre år lange - synes viktigst av alt. Også viktigere enn andre menneskers liv, og viktigere enn den tilstand vi går til når vi dør. Slik må det være.

Men er det nå slik at vi får en uendelig eksistens i en eller annen form, etter at vårt liv på jorden tar slutt, er Jesu tilbud bra: En evig tilstand uten synd og ondskap, med evig godhet og nærhet til den Gud som skapte livet.

Enten eller

Påsken var den høytid da synden ifølge den kristne tro ble nedkjempet. For evig. Men ikke her og nå. For barn som vi kunne ha reddet, dør av sult og sykdom. Barn og andre som sitter nederst ved samfunnets bord, mishandles, utnyttes, ignoreres. Vi kriger, vi dreper, vi tenker ondt og misunner hverandre, vi slåss og raner hverandre - som om Jesus aldri hadde eksistert, og som om Jesu budskap om frelse, kjærlighet og frihet fra ondskapen aldri er nådd frem til oss.

Gjør dette Jesu budskap mer eller mindre aktuelt?

Jesus gjorde mirakler, Jesus gjorde det gode, ifølge rapportene i Bibelen. Mange som ikke selv kaller seg troende, sier gjerne at Jesu budskap var fint. De ser det gjerne som en snill form for sosialisme. Men unnskyld; denne innfallsvinkelen er temmelig absurd. Ikke fordi det sentrale for Jesus var å gi menneskene en vei til Gud heller enn å lære menneskene å leve rett i forhold til hverandre. Men fordi:

Jesus påstod at han var Gud, og bad alle mennesker om å tilbe ham. Det gjør Ham enten til tidenes største løgner. Eller til Gud.

Flere artikler

  1. Hvorfor feirer vi påske?

  2. Den stille corona-påsken

  3. – Mange vet ikke forskjellen på skjærtorsdag og langfredag

  4. Vinen er Guds gave

  5. Den vanskelige oppstandelsestroen

Fra andre aviser

  1. Fullverdig påske for sørlendinger uten Jesus?

    Fædrelandsvennen
  2. Påsken kan være så mangt

    Fædrelandsvennen
  3. Kan Kristi himmelfartsdag avlyses?

    Bergens Tidende
  4. Visste du dette?

    Bergens Tidende
  5. – Det er vanskelig å holde tårene tilbake

    Bergens Tidende
  6. Katolsk påskefeiring

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder