Revolusjon, nå!
Demonstrasjonene i Iran kan føre til en kvinnerevolusjon i den muslimske verden. Det trengs.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.KADRA YUSUF, skribent
«Vi skal eksportere kvinnefrigjøring fra Iran til resten av Midtøsten. Sammen skal vi gjøre slutt på religiøst diktatur. Vi skal avskaffe politisk islam.»
Den iranske journalisten og aktivisten Masih Alinejad skrev dette i en tweet, kort tid etter at protestene i Iran startet, som følge av moralpolitiets drap på 22 år gamle Mahsa Amini.
Det er lov å håpe at hennes ønske går i oppfyllelse. Iranske kvinner kjemper to kamper samtidig: Kvinner kjemper sammen med menn mot et regime som undertrykker alle. Den andre kampen er for kvinners kroppslige autonomi.
Og alle, spesielt den muslimske diasporaen, burde støtte frihetskampen som pågår i Iran nå. For om det iranske folket lykkes, kan dette bli begynnelsen på slutten for religiøse fundamentalister – som bruker religionen for å undertrykke sitt folk – i hele den muslimske verden.
Jeg bøyer meg i støvet for hva demonstrantene får til. Aldri før, i sin 43-årige historie, har det iranske regimet virket mer sårbart enn nå. Og selv om regimet svarer demonstrantene med vold, straffeforfølgelse og henrettelser, så lar ikke folket seg knuse.
Iranske myndigheter bruker ikke bare middelalderske metoder, men også det siste innenfor moderne teknologi for å skape frykt og tvinge folket til lydighet.
Ifølge det amerikanske magasinet Wired har iranske myndigheter økt bruken av biometrisk fjernidentifikasjon, som ansiktsgjenkjenning, på offentlige steder for å identifisere demonstranter.
Ifølge Wired er dette også første gang denne typen teknologi brukes av et land for å håndheve religiøst betinget klesdrakt for kvinner.
Det er ikke til å komme unna at kvinner behandles som annenrangs borgere i store deler av den muslimske verden. En titt på likestillings-oversikten til Global Gender Gap report bekrefter det – der muslimske land, med få unntak, hoper seg opp nederst på listen.
Det er dessverre mange eksempler på religiøse mørkemenns fiksering på kvinnekroppen.
Mens jeg skriver denne kronikken fortsetter Taliban å ødelegge kvinners liv i Afghanistan, ved å nekte dem å gå på skole, jobbe og kle seg og bevege seg fritt.
VM-lysene i Qatar er for lengst slukket for lengst, men det spiller ingen rolle for landets kvinner – der var det, og er det, fortsatt mørkt – VM eller ei. Vergesystemet – som gir menn kontroll over nær sagt «alt kvinner gjør» – lever i beste velgående.
Kjønnssegregering og brudd på menneskerettigheter er fortsatt dagligdags i det erkekonservative muslimske kongedømmet Saudi-Arabia. Det er få, om noen, viktige valg en kvinne kan gjøre uten at det må godkjennes av far, ektemann, bror eller en annen mann som er satt til å kontrollere henne.
Det religiøse moralpolitiets skamløse behov for å ha kontroll på kvinners kropp og sinn manifesterer seg på talløse måter i mange muslimske land.
Det er trist som faen.
Men takket være motet og kampviljen som det iranske folket – ikke minst iranske kvinner – nå viser, er jeg likevel optimist. Kampen de fører, er en kamp for kvinner i hele den muslimske verden.
Derfor får de også enorm støtte fra andre kvinner i regionen. Her en tweet fra den feministiske saudiske organisasjonen: Fe: Male
«You are not my guide ... I am the compass. Iranian women have spoken, freed themselves, and unleashed a revolution despite smelling death. They have cut their braids in anger; they have raised the banner of hair set free during an age of servile beards. They are our guides ... and more».
La oss håpe at den iranske revolusjonen i 2022/2023 sprer seg slik at vi nå ser begynnelsen på slutten på undertrykkelsen av kvinner i muslimske land. Irans kvinner slår nå tilbake, og forhåpentligvis vil folket i andre land følge etter. Muslimske kvinner fortjener mer.
Kvinner. Liv. Frihet.
