SLÅR TILBAKE: – Jeg synes det er direkte uetisk av Emanuelsen å sitere meg feil, særlig i et så viktig spørsmål, skriver Spekter-sjef Anne-Kari Bratten. Foto: Helge Mikalsen

Debatt

Feilslutninger om etisk refleksjon

Hukommelsen har tydeligvis spilt forfatter Birger Emanuelsen et puss.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 56 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

ANNE-KARI BRATTEN, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter

Forfatter Birger Emanuelsen hevder i en kronikk i VG at jeg på et Civita-seminar for nesten 10 år siden, skal ha latterliggjort at sykepleiere skal ha ønsket en time etisk refleksjon per arbeidsuke «for å kunne diskutere forhold til pårørende, problemstillinger knyttet til sykdom og død». For min del synes det er direkte uetisk å sitere meg feil, særlig i et så viktig spørsmål.

Det er selvsagt at sykepleiere og andre helsearbeidere skal diskutere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger. Det legges det også til rette for i sykehusene, og det er avgjørende for læring og utvikling. Ifølge Emanuelsen skal jeg ha brukt krav om tid til refleksjon som «et bevis på hvor kravstore norske arbeidstagere er».

Jeg har funnet tilbake til innlegget som Emanuelsen har hentet sitt utvalgte bruddstykke fra. Temaet jeg snakket om var fremtidens arbeidsliv og behovet for å sikre nok arbeidskraft til å kunne ha velferdstjenester av høy kvalitet også i fremtiden. Her tok jeg sterkt til orde for politisk handlekraft for å sikre at Norge fortsatt kan være verdens beste velferdsstat, med små forskjeller mellom folk.

Jeg viste blant annet til SSBs statistikk om at befolkningssammensetningen fremover innebærer færre i yrkesaktiv alder og flere eldre, samtidig som gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på den tiden, altså i 2011, var redusert siden 70-tallet. Jeg er en varm tilhenger av en sterk offentlig sektor, og jeg har i 20 år holdt foredrag om betydningen av å styrke arbeidslinjen og sikre alle økonomisk selvstendighet, herunder i innlegget Emanuelsen var til stede på i 2011.

I innlegget sa jeg at for å sikre nok arbeidskraft til både verdiskaping og velferd, må flest mulig jobbe heltid og lengst mulig. Jeg uttrykte bekymring for alle de som sto utenfor arbeidslivet, og for om Norge vil ha nok arbeidskraft fremover.  

Som illustrasjon på at det kan være mange faktorer som bidrar til å redusere arbeidstilbudet, viste jeg til undersøkelser som bekrefter at mange verdsetter fritid høyere enn før, og til en rekke andre krav og forslag som var kommet fra ulikt hold på den tiden. Blant annet nevnte jeg krav om fri med lønn to timer pr uke for å trene i arbeidstiden, forslag om at arbeidsgiver skulle bidra med samlivskurs for sine ansatte og krav om at ansatte skulle få se fotball i arbeidstiden uten trekk i lønn.

Om dette er morsomme, irrelevante eller nyttige tiltak kan man selvsagt diskutere, men det bidrar i hvert fall ikke til flere arbeidstimer rundt kjerneoppgavene som skal utføres – uansett om det er i sykehus, i butikker, på et kontor eller på jernbanen. Det hadde de heller ikke gjort nå i 2020.

Jeg viste også til et krav om en tariffavtale der ansatte skulle få fri en time pr uke til «egenrefleksjon». Hukommelsen spiller altså Emanuelsen et puss her – kravet var ikke «etisk refleksjon». Da jeg på vegne av sykehusene avviste kravet, ble det begrunnet med at refleksjoner, debrief, etisk forståelse og faglig utvikling er en inkorporert del av helsetjenesten, som det settes av tid til, ikke minst etter vanskelige situasjoner. Sykehusene mente det var unaturlig å ha en tariffavtale om hvor mye tid som skal brukes på refleksjon i uka. Dette må organiseres på den enkelte arbeidsplass. For noen avdelinger er det behov for mye tid, andre steder mindre.

Jeg er ellers enig med Emanuelsen om at «dugnad» er en lite treffende betegnelse på den jobben som nå gjøres i helsetjenesten. Både sykepleiere og andre bidrar med sin solide kompetanse og vesentlige arbeidsinnsats i en, for både Norge og sykehusene, utrolig vanskelig tid. Jeg mener også at altfor mange omtaler helsearbeidere med begreper som ikke reflekter den utdanningen og kompetansen de har.

Sykepleiere er for eksempel ikke «engler i hvitt» med «varme hender». De er høyskole-/universitetsutdannede, hardtarbeidende arbeidstakere, med høy kompetanse, kloke hoder og flinke hender.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Etikk
  3. Arbeidsgiverforeningen Spekter
  4. Birger Emanuelsen
  5. Arbeidsliv
  6. Dugnad

Flere artikler

  1. Det finnes ikke noe vi i dugnad

  2. Høie: Ber landets helsestudenter melde seg til corona-tjeneste

  3. Vi skal være Norge i morgen også

  4. Bedre beredskap neste gang

  5. Aker-sjefens alarmbrev: - Jeg har aldri opplevd maken

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder