Foto: Tegning: ROAR HAGEN

Debatt

Lege: Får vi tilgang til medisiner og vaksiner?

Økt etterspørsel og lavere tilbud kan gi mangel på medisiner. Det er usikkert i hvor stor grad pandemien vil påvirke produksjon og distribusjon av legemidler framover. Det er grunn til å spørre hva myndighetene gjør for å unngå mangel på medisiner og for å sikre nordmenn tilgang på corona-vaksine.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 108 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Foto: PRIVAT

BERIT HEMBRE, lege

Sist uke kom det fram at regjeringen har bevilget penger til å kjøpe inn legemidler i forbindelse med det nye coronavirus utbruddet. Legemiddelverket sier de setter opp lister «over behov og hva vi har», og har fått nye fullmakter for å kunne regulere salg ut av landet og rasjonere. Dette synes å være fornuftige tiltak, men det er grunn til å spørre hvilke andre grep myndigheter kan ta for å unngå medisinmangel, både på kort og lang sikt. 

At norske pasienter har god tilgang til medisiner og vaksiner er et resultat av et komplekst samspill mellom blant annet en global farmasøytisk industri og stater, hvor både helse-, handels- og industripolitikk spiller inn. Corona-krisen har også vist at tilgang til legemidler er knyttet til nasjonal sikkerhet.

Min motivasjon for å skrive om tilgang til medisiner ligger i å peke på noen problemstillinger og mulige løsninger. Jeg ønsker ikke å bidra til økt engstelse, heller det motsatte.

Økt åpenhet rundt denne problematikken kan være en del av løsningen. God informasjon kan forebygge hamstring, og gjøre at helsearbeidere kan spare på legemidler ved knapphet. Økt åpenhet rundt hvem som produserer medisiner kan gjøre det mulig å spre risiko ved innkjøp.

Norge har en beskjeden farmasøytisk industri, og det offentlig finansierte helsevesenet har en avgjørende rolle i å sørge for at pasienter får de medisinene og vaksinene de er i behov av. Siden vi i stor grad kjøper inn produkter utviklet og produsert i utlandet er vi sårbare for hendelser utenfor landets grenser.

Vi står nå i en situasjon med økt forespørsel etter legemidler da flere blir syke, og mulig lavere tilbud som følge av lavere eksport fra viktige produsent land. Bildet av forsyningskjeden er uoversiktlig, men i Asia kan det se ut som eksporten fra Kina tar seg opp, India begrenser sin eksport, og prisen på farmasøytiske råvarer har steget.

les også

Gunnvor (73) er tilbake i jobb som sykepleier

Myndighetene må vurdere hva som blir den sannsynlig utvikling framover, og hvilke tiltak som må iverksettes. Det kan være nyttig å dele medisiner inn i tre kategorier, og la vaksiner være en fjerde:

1. Eksperimentelle medisiner til å behandle Covid-19: I dag finnes det ingen medisiner med dokumentert effekt mot koronaviruset. Det undersøkes om medisiner utviklet til bruk ved andre sykdommer kan ha effekt også mot korona, for eksempel malariamedisinen klorokin og det virushemmende middelet remdesivir. Norske pasienter vil kunne bli inkludert i internasjonale behandlingsstudier med disse medikamentene. Men leger kan bli stående med ryggen mot veggen i behandling av pasienter, og ønske å gi medisinene også utenfor studier, selv om effekten er ukjent og de kan ha bivirkninger. Norske fagpersoner har nå oppsummert kunnskap om utprøvende behandling, men da ingen etablert spesifikk behandling finnes kom de ikke med behandlingsanbefalinger. Risiko og nytte må vurderes nøye.  Sørger myndighetene for å kjøpe inn og distribuere medisin slik at man kan ha

2. Andre medisiner til behandling av kritisk syke Covid-19 pasienter: Her vil særlig antibiotika og anestesi medisiner være viktige, inkludert medikamenter hvor tilgang har vært mangelfull også før pandemien. Pasienter som blir alvorlig syke med covid er utsatt for å få bakteriell infeksjon på toppen av den virale. Det har i senere år vært mangel på antibiotika, og noe av dette kan knyttes til vansker med produksjon i Asia.

I 2017 eksploderte en fabrikk i Kina som viste seg å være den største produsenten av virkestoffet til en mye brukt antibiotika, og global mangel fulgte. Forhåpentligvis kan akutt mangel nå unngås ved økt oppkjøp og fornuftig bruk av medisin. Men ser myndighetene for seg at eksporten fra viktige produsent-land i Asia vil være tilstrekkelig, eller er det aktuelt å stimulere til nasjonal/ regional/ europeisk produksjon av livsviktige legemidler? I dag oppgir ikke farmasøytiske selskap hvor virkestoffene i medisiner er produsert da dette anses å være en forretningshemmelighet. Bør myndighetene stille krav om åpenhet slik at vi kan fordele risiko ved innkjøp framover?

3. Andre medisiner: Mangel på legemidler har økt betraktelig de senere år. Ved Ullevål sykehus finnes et nasjonalt «mangelsenter» som forsøker å holde oversikt over og avhjelpe situasjonen i spesialisthelsetjenesten. Nå melder pressen om at hamstring og corona-stengte apotek gjør at enkelte pasienter strever med å få fatt i medisiner. Bør det opprettes en sentral hvor landets pasienter og primærhelsetjeneste kan henvende seg i tilfelle de går tom for livsviktige medisiner, eller håndterer apotekene dette greit? Trygghet rundt tilgang til medisiner kan trolig forebygge hamstring.

4. Vaksiner: Det er knyttet betydelig håp til at vaksiner kan bremse corona- pandemien. Norge har de senere år investert milliard-beløp i vaksineutvikling gjennom organisasjonen CEPI, som igjen er med og finansiere utvikling av flere lovende vaksiner. Har norske myndigheter tatt grep for sikre nordmenn tilgang til produkter som er utviklet på bakgrunn av offentlige investeringer?
CEPI ble fra oppstarten i 2017 finansiert av bistandspenger. Vil dette være avgjørende for hvem som får tilgang til produkter dersom utviklingen lykkes? Et stort fransk legemiddelselskap oppfordrer til felles europeisk innsats for å øke produksjons kapasiteten for vaksiner. Folkehelseinstituttet har lagt ned sin produksjon. Er det aktuelt å produsere vaksiner i Norge, enten i offentlig regi eller ved å stimulere til kommersielle etableringer? 

Pandemien har synliggjort at kapasitet til produksjon og innovasjon av legemidler og vaksiner kan være avgjørende for tilgang til disse produktene.

Dersom effektive medisin og vaksine mot corona utvikles vil spørsmål rundt pris, patenter og handelsregimer bli sentrale. En diskusjon rundt hva vårt byråkrati og våre folkevalgte kan gjøre for å sikre pasienter god tilgang til medisiner er viktig.

Mer om

  1. Koronaviruset
  2. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Frykter mangel på livsviktige legemidler under corona-pandemien

  2. Erna Solberg: - Gir 2,2 milliarder til vaksine

  3. – En vaksine er den eneste måten vi får våre normale liv tilbake

  4. Pluss content

    24 spørsmål og svar: Dette vet ekspertene om coronavaksine

  5. Pluss content

    Kan være dødelig: - Nordmenn kjøper ulovlig «coronamedisin»

Fra andre aviser

  1. Når immunforsvaret under covid-19 blir angrepet fra to fronter

    Aftenposten
  2. Norge bør satse på vaksineproduksjon

    Bergens Tidende
  3. Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19

    Aftenposten
  4. Sørg for at du har legemidler for to uker fremover

    Aftenposten
  5. «Det er minst tre steg verdens ledere kan ta med én gang»

    Aftenposten
  6. Her er den mest spennende korona-forskningen akkurat nå

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder