bilde

Kommentar

Vinn eller forsvinn for KrF

Kjell Ingolf Ropstad må skape et tydeligere KrF, som gjerne må provosere folk, dersom det også begeistrer mange nok. Bare slik kan han redde partiet. Det er vinn eller forsvinn.

Ropstad er kanskje KrFs siste mulighet til å komme ut av skyggenes dal. Den påtroppende partilederen ser ut til å gjøre KrF spissere, smalere og mer kristent enn forgjengeren Knut Arild Hareide gjorde.

Der Hareide ønsket å bygge bro til de røde, vil Ropstad markere avstand til Ap og venstresiden. Han ønsker å dyrke en mer klassisk KrF-profil. Blant annet setter Ropstad det han kaller familieverdier foran arbeidslinjen. Arbeidslinjen innebærer blant annet at offentlige støtteordninger skal bygge opp under å få folk i arbeid. Ropstad undergraver med dette i virkeligheten prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe.

Tilbake til 1950-tallet

Et eksempel er kontantstøtten. Den er et barn av KrF. Kontantstøtten ble innført mens Valgerd Svarstad Haugland var partileder - og den førte KrF til partiets beste valg i nyere tid. Men den var også kontroversiell. Og Haugland selv var elsket og hatet.

Partileder en liten stund: Olaug Bollestad har fungert som KrF-leder etter at Knut Arild Hareide trakk seg. Søndag overtar Kjell Ingolf Ropstad som leder. Foto: Trond Solberg, VG

KrFs familiepolitikk handler allerede i dag i stor grad om kontantoverføringer. Gjennom sin regjeringsdeltagelse har partiet fått økt barnetrygden kraftig. Dette er en type politikk som treffer de av dagens unge kvinner som romantiserer ideen om å være hjemme med barna. KrF snakker om valgfrihet for familiene. Andre vil si at en slik politikk er for dem som ønsker seg tilbake til 1950-tallet.

Mens Hareide gikk i Pride-parade og var opptatt av å inkludere homofile i samfunnet, snakker Ropstad høyt og mye om at det er viktig å holde familien samlet. Men Ropstad er ikke den fordømmende mørkemannen enkelte synes å mene. Og også Hareide er opptatt av familien som byggestein i samfunnet. Jeg tror ikke egentlig at Hareide og Ropstad står så langt fra hverandre i praktisk politikk på disse feltene.

Gryende abortdebatt

Men de to er ulike i form. Hareides mål var å bredde ut partiet, gjøre det til mer av et politisk parti og mindre av en menighet. Han fikk avskaffet den såkalte bekjennelsesparagrafen i partiets regelverk, som innebar at tillitsvalgte i partiet måtte ha en kristen tro. Ropstad er opptatt av at kristne verdier skal få en større plass, både i KrF og i regjeringens politikk.

les også

Ernas abortbløff

Og i motsetning til Hareide, har Ropstad tilhørt de bastante og ubøyelige abortmotstanderne. Han har tidligere uttalt at abort bare kan tillates i helt spesielle tilfeller, som ved voldtekt eller incest. I dag avviser Ropstad unge KrFere som ønsker å endre partiets abortsyn. Det er en gryende abortdebatt på gang i KrF. Flere i partiet har tatt til orde for å myke opp KrFs motstand mot dagens abortlov, som det uansett er bredt flertall for. De mener at motstanden skremmer unna mange mulige velgere. Særlig blant kvinner.

les også

Ropstads private prøvelser: Samlivskurs, mørkemannstempel og dårlig samvittighet

Pluss content

Politisk jordskjelv

Ropstad har også tatt til orde for et mer nøysomt KrF, som et parti som skal bli mer opptatt av å tjene penger enn å bruke dem. Tro det den som vil. Alle som har fulgt KrF de siste årene, har sett at dette er et dyrt parti. Nesten alle forslag handler om økte utgifter. KrF vil gi til alle, og sier knapt nei til noen.

les også

KrFU-lederen krever kutt: Kritisk til pengebruken i regjering

Ropstad tar over et parti som har vært gjennom et politisk jordskjelv. I fjor høst fulgte “hele Norge” med på partiets veivalg: Rødt eller blått? Skulle KrF gå i regjering med Ap-leder Jonas Gahr Støre, eller med Høyre-leder Erna Solberg? Et ekstraordinært landsmøte skulle avgjøre, etter at alle fylkespartiene hadde sagt sitt.

Titusener fulgte de direktesendte fylkesårsmøtene, blant annet på VGTV, fra Telemark og Østfold, fra Rogaland og Nordland. Fra hele Norge. Mange av de som sto på talerstolen, var vanlige borgere som bruker mye av fritiden sin på å kjempe for saker i sine egne nærmiljøer. KrF-politikere som få vet hvem er, men som ofte bruker søndagskvelden til å lese sakspapirer før ukens kommunestyremøte. Slik folkevalgte rundt om i hele Norge gjør, fra alle partier.

Kommunevalget

Det som skjedde denne høsten, var en skole i partidemokrati og grasrotaktivisme for oss alle. Det viste oss også den dype splittelsen som gikk tvers gjennom KrF, et lite parti i sentrum, på jakt etter seg selv. De blå, med påtroppende partileder Kjell Ingolf Ropstad i spissen, vant. Og KrF krympet enda mer.

les også

KrFs hovedrett

Mange sentrale KrFere på rød side har meldt seg ut. I flere kommuner har partiet hatt problemer med å stille folk til lister til høstens kommunevalg. Partiet har rast enda lenger nedover på meningsmålinger. Særlig mister partiet kvinner og unge velgere.

Under sperregrensen?

Men - ingen vet hvor mange medlemmer og velgere KrF hadde mistet om partiet hadde fulgt Hareide og valgt Jonas Gahr Støre som statsminister. Hareides tyngste argument var alle de fremtidige velgerne han kunne nå med sin strategi. Ved å gå Ropstands vei valgte KrF egentlig å beholde sine kjernevelgere, særlig på sør- og vestlandet, i stedet for å satse på fremtidig vekst i andre velgergrupper.

Ut fra dagens meningsmålinger tyder alt på at KrF raser under sperregrensen ved neste stortingsvalg. Det betyr også ut av regjering. Når Ropstad tar over som partileder denne helgen, har han mye å vinne. Og enda mer å tape.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder