– Jeg ønsker meg realistiske budsjett ved somatiske klinikker. Ostehøvelmetoden synes ikke å hjelpe, skriver Siri Næs.

Debatt

Psykisk helsevern – en gyllen bufferkonto

Hver gang budsjettet sprekker, må vi i psykisk helsevern betale. Møre og Romsdal skal spare tilsvarende 130 stillinger. Det skal løses ved å ta fra de svake og gi til de skadde, skriver Siri Næs i dette innlegget.

Siri Næs, Foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Helse Møre og Romsdal

Jeg hadde time med «Hans» i dag. Han sliter med reaksjoner etter en ulykke. Mange døde og han ble hardt skadd. Ulykken kommer som våkne drømmer. Som om det skjer på nytt hver dag. Han klarer ikke sove - blir ikke kvitt minnene og følelsen av frykt. Han sier det er vanskelig å holde ut. Jeg sitter her med dårlig samvittighet. Jeg vet at skal behandlingen har effekt bør jeg treffe ham oftere, men neste ledige time i avtaleboken er først om to uker. Jeg lurer på om jeg bør være bekymret for om han kommer. 

På andre siden av veien får mine kollegaer i somatikken servert nok et urealistiske budsjett. Hver gang budsjettet sprekker, må vi i psykisk helsevern betale. Møre og Romsdal skal spare tilsvarende 130 stillinger. Det skal løses ved å ta fra de svake og gi til de skadde. 

les også

Svarer på kritikken: – Flere får hjelp når de trenger det

All pasientbehandling koster penger. Særlig akuttbehandling og kirurgi. Over halvparten av underskuddet i Helse Møre og Romsdal kommer fra Klinikkene som har slik behandling. Det er forståelig: når «Gerd» på 95 knekker lårhalsen, kan hun ikke vente. Hun vil dø om hun ikke opereres.

Når «Tore» og «Grete» skal bli foreldre og fosterlyden plutselig blir altfor svak og de hastes til operasjonsstuen. Da er det innlysende for oss alle at vi trenger disse tjenestene – det er utenkelig å stoppe å spørre om det er for dyrt. For «Hans» som går ut av kontoret mitt, er ikke behovet like tydelig. Han drar hjem til en tom hybel, gardinene er trukket for. Ingen kan se ham. 

les også

Sykehuset Østfold får kritikk for høy bruk av tvang

Familie og venner har for lengst gitt opp å ta kontakt. Det er et halvt år siden han ikke greide å fortsette i jobben. For det er dette psykisk sykdom gjør. Isolerer. Tar evnen til å fungere, i arbeid og i samfunnet. Tar liv. Mennesker med psykiske lidelser lever i snitt 20 år kortere. Ingen andre sykdomsgrupper gir større arbeidsuførhet.  

Derfor har vi den gylne regel. Den sier at det skal være en høyere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling sammenlignet med somatikken. Nettopp for å sikre at psykisk syke, som «Hans» får et godt nok behandlingstilbud. Fordi om ikke vanskene viser utenpå har psykiske lidelser store konsekvenser. Egentlig. Svært få helseforetak har fått til dette. Det er lenge siden Helseministerens gylne ord ble redusert til et hånende ekko i gangene i Helse Møre og Romsdal. Det som skjer i virkeligheten er at alle må punge ut for kirurgi og akuttbehandling i somatikken. Det er som vi er en fattig familie som må kausjonere for en sønn som sliter. Psykiskhelsevern betaler mest.

les også

Beklager å ødelegge den gode julestemningen

Som en stadig taper i fordeling av ressursene er jeg lei av å kjenne den vonde smaken av ostehøvel på tungen. Jeg er trøtt av å bli fortalt at vi skal drifte mer effektivt og klare oss innenfor dagens rammer, mens det som skjer i praksis er at det legges opp til urealistiske budsjetter i Akuttklinikker i somatikken som jeg må betale for i neste omgang. I form av kutt i egne budsjett. Psykisk helsevern er ingen bufferkonto!

les også

Antiselvmordskontraktene: – Uvirksomt og uverdig

Jeg ønsker meg realistiske budsjett ved somatiske klinikker. Ostehøvelmetoden synes ikke å hjelpe. Hva om problemet er at vi sprekker som det suser på overtid fordi vi ikke har nok grunnbemanning i turnusene?

Å kutte med ostehøvelmetoden virket ikke i 2015, 2016, 2017 eller i fjor. Hvor mange ledere, arbeidsgrupper og konsulenter må til for å skjønne at viss vi velger samme metode kan man ikke forvente et annet resultat?

Kjære Administrerende Direktør Nils Kvernmo. Slutt å legge opp til urealistiske sparetiltak i kirurgien og akuttbehandling mens du bruker psykiskhelsevern som bufferkonto for å dekke over at dette ikke går. 

Et råd fra oss helsepersonell: først må vi utrede. Finne riktig diagnose. Så kan vi behandle. Husk at behandling som ikke har effekt kan gi skade.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder