Foto: MORTEN MØRLAND

Kommentar

Hei-hå, nå er det krig igjen

Det er drøyt to uker til jul, og julekrigen er allerede over for i år.

les også

Tybring-Gjedde om pølseservering: – Første gang jeg har fått gjennomslag i norsk politikk

Hva er det som best symboliserer julens egentlige innhold? Er det nisseball i klasserommet? Er det barnet i krybben? Er det julegrantenningen foran rådhuset?

Det varierer fra år til år, men julekrigen 2019 vil bli husket for året hvor det største slaget sto om svinepølsene på Stortingets juletrefest.

«Stortinget kapitulerer for islam: Serverer kyllingpølser på juletrefest», skrev den statsfinansierte tenketanken Human Rights Service onsdag. Kapitulasjonserklæringen var illustrert med et bilde av en truende skygge av en imam som ba foran Stortinget.

Heldigvis klarte Stortingets direktør å reversere kapitulasjonen før regjeringen måtte bringes i sikkerhet til England. Menyen ble utvidet med svinepølser. Ingen klarte helt å identifisere hvilke muslimer som skulle ha krevet at kristne representanter skulle tvinges til å spise urent kjøtt av fjærkre. Men julekrig er julekrig og fienden lur bak hver en enebærbusk. Busk.

les også

Trump: Jeg har gjort det greit å si «god jul» igjen

Det er lett å tro at forestillingen om krigen mot julen, dette at noen vil avkristne og vanne ut vår kulturarv slik at den ikke lenger tilhører oss, er ny amerikansk kulturimport i norsk adventstid, på linje med Halloween og Black Friday. Men selv om ideen ganske riktig er amerikansk, har den dypere historiske røtter.

«Sist jul hadde de fleste mennesker problemer med å finne julekort som på noen måte antydet at julen feires i anledning en fødsel», skrev bilkongen Henry Ford i pamfletten, «Den internasjonale jøde: Verdens mest fremskutte problem», som også gikk i føljetong i norske aviser på 1920-tallet.

«Det hender folk spør seg hvordan tre millioner jøder kan kontrollere livet til hundre millioner amerikanere. Det foregår på samme måte som når ti jødiske studenter kan avskaffe omtalen av jul og påske på skoler som inneholder tre tusen kristne elever».

En fremmed kultur trenger seg inn og truer det norske. Lyder det kjent? Panikken for avkristningen av julen er nesten like gammel som den kristne versjonen av julefeiringen selv. Men syndebukkene har variert. Etter krigen var det ikke så populært å skylde på jødene lenger, så da var det andre som fikk ansvaret.

les også

Norge – landet som mistet all selvtillit

Først og fremst handelstand, som kommersialiserte adventstiden og stimulerte til kjøpefest i stedet for andektig ventetid. «Man kan se på alt sammen som supermaterialisme og fortvilet begynne å lete etter ideen, etter selve julebegrepet bak svinestek og fattigmann i de tusen hjem», skrev Aftenposten allerede i 1951, mens det fremdeles var rasjonering på kaffe og sukker.

«Den moderne julefeiring har intet å gjøre med julens sanne ånd og mening», skrev avisen Agder på lederplass lille julaften 1968.

På 1970-tallet var det humanetikerne som ble hovedfienden for juletradisjonalistene da begynte å forlange alternativ livssynsundervisning i skolen, frivillig fritak for oppmøte til skolegudstjenestene før jul og som ville erstatte de kristne julesangene med «Så går vi rundt om en enebærbusk» og den hedenske «På låven sitter nissen».

Men den moderne krigen om julen startet ganske riktig i USA. For femten år siden begynte den konservative talkshow-stjernen Bill O’Reilly å hyperventilere over skoler på vestkysten som hadde fjernet julekrybber og varehus-kjeder som ønsket «Happy Holliday» i stedet for «Merry Christmas».

«Julen under beleiring», kalte han segmentet. Og innslaget ble så populært og avstedkom så mye respons at det ble en kampanje som varte like frem til julekvelden. Hver dag kom det nye opplysninger om manglende adventsstaker, rektorer som kalte jul for «midtvintersfest» eller forretninger hvor de ansatte var pålagt å ønske «god høytid» i stedet for «God jul».

I årene som fulgte har ingen anledning vært for liten til å erklære julekrig. Kaffekjeden Starbucks fjerner adventsmotivet på julekoppen? Krigserklæring. Ingen stjerne i toppen på et offentlig juletre i Boston? Krigserklæring.

De første krigshandlingene kom til Norge i 2010 da en sogneprest på Ellingsrud i Oslo ville lese fra Koranen under en skolegudstjeneste før jul. Året etter ble det kriseoverskrifter da en skole i Drammen skulle ha nektet elever å gå med nisseluer. Det roet seg da det viste at dette ikke var av hensyn til muslimer, men til norske religiøse minoriteter som ikke feirer jul.

I år var det en lignende situasjon ved en skole i Seljord som ga statskuddet, og alle fra Høyres sosiale medier-ansvarlige til KrFs Kjell Ingolf Ropstad dannet kringvern for retten til å si «God jul».

Men det er en viktig forskjell på hilseplikten i USA og Norge: På engelsk ønsker man – direkte oversatt – «god Krist-messe». Norge ble aldri så kristnet at vi avskaffet det hedenske navnet på midtvintersblotet.

Så i Norge feirer vi fortsatt hedensk jul. Enig? Lik og del.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder