SNIK-DEBATTEN:– Det er på tide at flere enn Abid Raja bidrar til litt selvrefleksjon i borgerlig leir, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jørgen Braastad

Debatt

Borgerlig sniknormalisering

Det mest tankevekkende med Abid Rajas prisverdige oppgjør med Frp, er hvor forbauset mange ble.  En klar og tydelig borgerlig fordømmelse av Frps retorikk, har blitt mangelvare.

AUDUN LYSBAKKEN, leder i SV

Det er lenge siden noen på borgerlig side har sagt tydelig fra om Fremskrittspartiets retoriske spark nedover i samfunnet og den kyniske viljen til å spille på konspirasjonsteorier. Slik retorikk har blitt sniknormalisert.

Da Siv Jensen i 2009 gjorde sitt første utspill om «snikislamisering» av Norge var reaksjonen fra andre borgerlige partier kontant og krystallklar. Erna Solberg og daværende KrF-leder Dagfinn Høybråten var den gang i første rekke med å ta avstand fra Jensen.

I dag er Solberg og nåværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i stedet travelt opptatt med å be Raja dempe seg.

Audun Lysbakken Foto: Hallgeir Vågenes

les også

Jensen nekter å slutte med begrepet «snikislamisering»

Riktig nok slo Erna Solberg fast at snikislamisering er et dårlig begrep da hun ble spurt om dette av pressekorpset i valgkampen. Men det framstår mest som unntaket som bekrefter regelen, etter seks år med ulike varianter av «jeg ville ikke valgt akkurat de ordene». Solberg har gjennom hele sin tid som statsminister vært unnfallende og utydelig når høyrepopulistiske triks og slagord har blitt tatt i bruk av Frp-ere i hennes egne rekker. Det tydeligste som er sagt fra Høyre-hold om dette på år og dag kom fra Solbergs eks-stabssjef Julie Brodtkorb, som treffende kalte Sylvi Listhaugs bruk av båt i vakker soloppgang for «nedrig». I dag må man være eks for å kalle en spade for en spade i Høyre.

Spesielt illustrerende for gapet i borgerlig virkelighetsoppfatning før og etter regjeringssamarbeidet med Frp blir det når KrF-leder Ropstad begrunner oppfordringen til Raja om å stoppe den eksterne debatten med at «KrF står for at vi skal snakke skikkelig om hverandre og at vi ikke setter merkelapper på folk». I 2009 var Høybråten opptatt av at det skulle snakkes skikkelig om religiøse minoriteter, i 2019 er Ropstad opptatt av at det skal snakkes skikkelig om Frp.

les også

Fremskrittspartiets konspirasjonssnakk

Jeg tror ikke et øyeblikk at Siv Jensen mener at det foregår en snikislamisering av Norge. Det måtte i så fall innebære at vårt samfunn i økende grad blir tilpasset en minoritetsreligion, men den norske staten og fellesarenaene i vårt samfunn har jo i virkeligheten blitt stadig mer sekulære. Jeg tror derimot at ledelsen i Fremskrittspartiet tror at det å spille på slike ideer kan gi dem økt oppslutning.

Det er som seniorforsker Terje Emberland ved Holocaust-senteret skrev i VG 20.september: «For vel kan Fremskrittspartiet fortsatt benekte at de sprer konkrete konspirasjonsteorier, men deres politiske propaganda kan med rette betegnes som konspirasjonspolitikk som sprer mistillit og nører opp under hatefullt konspirasjonssnakk på sosiale medier». Utspillet om snikislamisering var en kynisk manøver for å øke egen oppslutning, ekstra hensynsløst når utspillet kom akkurat i det utryggheten blant norske muslimer var stor på grunn av forsøket på terror mot moskeen i Bærum. 

les også

Abid Raja i strupen på Siv Jensen – igjen

Det var nok klokt av Raja å vente med å ta oppgjøret med Frp etter valget, så de ikke fikk innta offerrollen de alltid ønsker seg i innspurten av en valgkamp. Det er også vel verdt å diskutere medieredaksjonenes vilje til å være mikrofonstativ for utspill av snikislamiseringstypen, et lett gjennomskuelig valgkamp-triks blottet for virkelige nyheter. En virkelig og viktig nyhet er uansett at utspillet denne gangen ikke lyktes, Frp gjorde et dårlig valg til tross for forsøkene på å spille innvandringskortet i innspurten. Det viser at folk flest står et annet sted enn Frp. Kanskje det kan oppmuntre resten av borgerlig side til å få slutt på sniknormaliseringen av fremmedfrykt? 

For dette er jo alvor. Politisk retorikk som fremmer gruppetenking, som forsøker å splitte og polarisere befolkningen etter bakgrunn og religion, bidrar til utrygghet og motsetninger i samfunnet vårt. I verste fall kan det inspirere ytterliggående krefter. Det er på tide at flere enn Abid Raja bidrar til litt selvrefleksjon i borgerlig leir.

For noen år tilbake var det populært å påstå at om vi bare «tok lokket av» debatter om innvandring og Islam ville de bli sakligere og roligere. I dag er dette noe av det vi diskuterer mest i landet vårt, og resultatet har blitt motsatt: tonen blant dem som er mest mot innvandring og muslimer er vel heller råere enn før. På samme måte hadde mange på høyresiden en forventning om at et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet ville dempe den hardeste retorikken. Nå vet vi bedre. Frp holder på som før, endringen er at de møter mindre motstand fra resten av høyresiden enn før. 

Det er regjeringssamarbeidet som er årsaken til sniknormaliseringen. Og her er vi ved kjernen i det som også er Abid Rajas og Venstres problem: å snakke klart om  Fremskrittspartiets retorikk, samtidig som du sikrer partiet regjeringsmakt er en nesten grensesprengende politisk spagat. Må det ikke rett og slett velges mellom de to?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder