Debatt

Vemodets iboende lykke og sorg

Jeg husker ikke da det skjedde. Jeg vet bare at den kom snikende, denne følelsen av at noe er tapt, at noe er forbi. Det var først i voksen alder jeg begynte å reflektere over følelsen, erfaringen av at ingenting kan holdes fast, at alt en dag tar slutt, at alt forsvinner.

  • Hans Petter Sjøli

KIM LARSEN, katolikk og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen

Det er ofte i livets ulike liminalfaser at vemodet inntreffer.

Flere artikler

  1. Søndagskronikk: Bønnene som Gud ikke svarer på

  2. Pluss content

    Manglende sex i forholdet: - Hvorfor har han ikke lyst på meg?

  3. Pluss content

    Karoline Krüger: – Vi har gått på noen smeller

  4. Pluss content

    Ekspertenes råd ved sextørke: - Bruk sexens fem gir

  5. Pluss content

    Tre nordmenn forteller: Slik kom vi oss ut av depresjonen

Fra andre aviser

  1. Finnes det mening for det korte livet uten en tro?

    Fædrelandsvennen
  2. – Når «vi heldige» trenger trøst

    Fædrelandsvennen
  3. «Jo, det går jo ganske bra. Men egentlig går det ikke så bra.»

    Aftenposten
  4. En ny kald krig som ingen ønsker seg

    Aftenposten
  5. Knausgårds nye roman: Fra kjøkkenbenken til universets gåter

    Fædrelandsvennen
  6. «Hikikomori» er det japanske navnet på de som gir opp og melder seg ut av sosiale fellesskap. Det er blitt en epidemi.

    Aftenposten