VEIEN VIDERE: – Kanskje var det corona-viruset som var den utløsende faktoren denne gangen, eller kanskje handler det om at barna har flyttet ut. Jeg vet ikke, men vemod er en rar og annerledes emosjon. Den erfares ofte som en mild sorg over noe vidunderlig som er forbi, skriver Kim Larsen. Foto: Illustrasjonsfoto: Solveig Vikene

Debatt

Vemodets iboende lykke og sorg

Jeg husker ikke da det skjedde. Jeg vet bare at den kom snikende, denne følelsen av at noe er tapt, at noe er forbi. Det var først i voksen alder jeg begynte å reflektere over følelsen, erfaringen av at ingenting kan holdes fast, at alt en dag tar slutt, at alt forsvinner.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 44 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

KIM LARSEN, katolikk og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen

Det er ofte i livets ulike liminalfaser at vemodet inntreffer. Det latinske ordet limen betyr dørstokk, og angir overgangen fra noe gammelt til noe nytt. I slike dørstokk-øyeblikk befinner man seg både innenfor og utenfor, og flere erfarer i slike faser å stå på terskelen til noe nytt som kan forandre livet.

Samtidig opplever enkelte at lignende perioder også frembringer en sorg over at ting snus på hodet. Det er en annerledes følelse, en erfaring av tristhet, samtidig som en opplever glede og takknemlighet.

Slike livsoverganger fra den ene fasen til den andre, eller som sosiologen Victor Turner beskriver det, «betwixt and between», kan oppleves som smertefulle, men de kan også gi en erfaring av dyp fred. 

Kim Larsen Foto: NLA Høgskolen

les også

Hovmodets iboende farer

Vemod er derfor en blanding av følelser, hevder professor i religionspsykologi, Owe Wikström. Vemodet kan være en intens lykke kombinert med en svak uro om at ingen ting i livet kan holdes fast. Alt blir borte og livet er kort. Men nettopp i vissheten om at det som skjer i øyeblikket snart forvandles til minner, erfarer flere at det oppstår en intens lykke.

Lykken blir så å si forsterket i det øyeblikket den blir forvandlet til et minne. Kanskje vemodet er en påminnelse om at det ikke lar seg gjøre å gripe dagen. Den er snart forbi. Tiden lar seg ikke fange. 

Kanskje var det corona-viruset som var den utløsende faktoren denne gangen, eller kanskje handler det om at barna har flyttet ut, eller bare det at mine foreldre blir eldre. Jeg vet ikke, men jeg erfarer at følelsen av vemod er en rar og annerledes emosjon. Den erfares ofte som en mild sorg over noe vidunderlig som er forbi.

Den er likevel forskjellig fra vanlig nedstemthet. Vemodet er ofte paret med en overveldende glede og en svak uro. Den bærer i seg innsikter om livets skjønnhet, og om livets skjørhet.

Selvsagt har slike erfaringer noe med alderen å gjøre. Jeg er 49 år og har opplevd mange av livets store høydepunkter. I dag er disse lagret som minner. Jeg har innsett at jeg ikke får tilbake de myke barnehendene fra mine tre døtre. Eller blikkene de så ofte sendte meg, hvor jeg fikk følelsen av å være den viktigste personen i deres liv.

Jeg skjønner selvsagt at alt har sin tid, at det er naturlig at de vokser opp og retter blikket andre steder. Jeg er stolt over at de nå er i stand til å ta vare på seg selv, til å være gode mot andre, til å velge yrke, venner og liv. Likevel, i noen øyeblikk, erfarer jeg mer og mer en dyp lengsel etter en annen tid, for jeg innser at noe vidunderlig er forbi.

Vemodet berører eksistensielle spørsmål i livet. Disse forsterkes i slike liminalfaser. De færreste av oss går rundt og tenker på slike ting til vanlig, men jeg tror vemodet bærer i seg en grunnleggende menneskelig følelse. Hos meg utløser den tanker rundt livets mening eller hjemløsheten i verden, og ikke minst det absurde at vi skal dø.

Følelsen berører også en annen grunnleggende følelse, den som gjelder livets forgjengelighet – en opplevelse av at selve livet er midlertidig.

Flere har derfor påpekt at vemodets følgesvenn alltid er lengselen. Lengselen etter det gode, etter Gud, etter det ekte og autentiske, ja, etter det holdbare. For mange blir vemodserfaringen så sterk at de tolker fenomenet som et guddommelig kall. Gregor den store, som levde på 500-tallet, kalte denne smertefulle lykken for et kall fra Gud.

I hans forestillingsverden trigget en slik opplevelse en bittersøt lengsel etter det guddommelige, hvor Gud nærmet seg mennesket på et dypere plan. Han tolker denne lengselen inn i en større plan med tilværelsen – som et tegn på Guds kall og berøring av mennesket. En slik berøring har for flere av kirkens menn og kvinner demmet opp for den eksistensielle uroen som mange erfarer i livet – og samtidig skapt en åndelig tørst etter det uforgjengelige, det som alltid består – det evige. 

Vemodet og lengselen kan derfor åpne døren mot det guddommelige, og er ikke bare en psykologisk reaksjon på noe som er forbi, men et viktig trekk ved det å være menneske. Man skal selvsagt være forsiktig med å romantisere vemodets skyggesider, for å fortape seg i melankoli og nedstemthet kan være usunt.

Likevel kan det være sunt å kjenne litt på de dypere livsspørsmålene. Det å tillate seg et møte med tilværelsens «blå undertoner», kan være både fruktbart og konstruktivt. Ikke bare som et grunnleggende eksistensielt livsvilkår, men også som en mulighet til å la seg berøre av en guddommelig dimensjon i tilværelsen. 

Les også

  1. Om å bære et døende barn

    Det er så vondt å få vite at barnet ditt skal dø. Det hadde hjulpet så mye å ikke måtte bære det alene.
  2. TV-serie-anmeldelse «Normal People»: Stormfulle høyder

    Frem med lommetørklærne. Her skal det gråtes.

Mer om

  1. Minne
  2. Sorg
  3. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Pluss content

    Manglende sex i forholdet: - Hvorfor har han ikke lyst på meg?

  2. Pluss content

    Karoline Krüger: – Vi har gått på noen smeller

  3. Pluss content

    Ekspertenes råd ved sextørke: - Bruk sexens fem gir

  4. Pluss content

    Tre nordmenn forteller: Slik kom vi oss ut av depresjonen

  5. 5 grunner til at vi elsker «Normal People»

Fra andre aviser

  1. «Jo, det går jo ganske bra. Men egentlig går det ikke så bra.»

    Aftenposten
  2. En ny kald krig som ingen ønsker seg

    Aftenposten
  3. «Hikikomori» er det japanske navnet på de som gir opp og melder seg ut av sosiale fellesskap. Det er blitt en epidemi.

    Aftenposten
  4. Oppgang på Asia-børsene etter full forvirring rundt handelsavtale

    Aftenposten
  5. 15.700 færre arbeidssøkere den siste uken

    Aftenposten
  6. Lakseeksporten til Kina falt kraftig forrige uke

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder