Debatt

Vemodets iboende lykke og sorg

Jeg husker ikke da det skjedde. Jeg vet bare at den kom snikende, denne følelsen av at noe er tapt, at noe er forbi. Det var først i voksen alder jeg begynte å reflektere over følelsen, erfaringen av at ingenting kan holdes fast, at alt en dag tar slutt, at alt forsvinner.

  • Hans Petter Sjøli
Publisert:

KIM LARSEN, katolikk og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen

Det er ofte i livets ulike liminalfaser at vemodet inntreffer.

Flere artikler

  1. Det hellige som nekter å forsvinne

  2. Søndagskronikk: Bønnene som Gud ikke svarer på

  3. Pluss content

    Forsker: Grepene som gjør deg lykkeligere

  4. Løgneren Trumps endetid

  5. Pluss content

    Ekspertenes 6 tips: Slik får du vennskap og forhold til å vare

Fra andre aviser

  1. «Jo, det går jo ganske bra. Men egentlig går det ikke så bra.»

    Aftenposten
  2. Debatt: Her er psykologens syv råd for at du skal få en god jul

    Bergens Tidende
  3. Filmanmeldelse: Følelsesladd om en far som forlater sønnene for å krige

    Aftenposten
  4. Korona har ført til nedstengninger, isolasjon og økonomisk nedgang. Hva gjør det med psyken vår?

    Aftenposten
  5. Han sliter ennå med sorgen over en tapt barndom: – Hva kan jeg gjøre for å klare å legge dette bak meg?

    Bergens Tidende
  6. Psykolog Sissel Gran: – Mange er veldig overrasket over sitt eget begjær

    Bergens Tidende