Debatt

Vemodets iboende lykke og sorg

Jeg husker ikke da det skjedde. Jeg vet bare at den kom snikende, denne følelsen av at noe er tapt, at noe er forbi. Det var først i voksen alder jeg begynte å reflektere over følelsen, erfaringen av at ingenting kan holdes fast, at alt en dag tar slutt, at alt forsvinner.

  • Hans Petter Sjøli
Publisert:
iconDette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

KIM LARSEN, katolikk og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen

Flere artikler

  1. Det hellige som nekter å forsvinne

  2. Lidelse, sorg og smerte

  3. Skam deg – men bare sånn passe

  4. Søndagskronikk: Bønnene som Gud ikke svarer på

  5. Påskens budskap – et håp midt i fortvilelsen

Fra andre aviser

  1. «Jo, det går jo ganske bra. Men egentlig går det ikke så bra.»

    Aftenposten
  2. De mistet et barn. Og nære venner.

    Bergens Tidende
  3. Foreldre mistet et barn. Og nære venner.

    Aftenposten
  4. Debatt: Her er psykologens syv råd for at du skal få en god jul

    Bergens Tidende
  5. Filmanmeldelse: Følelsesladd om en far som forlater sønnene for å krige

    Aftenposten
  6. Korona har ført til nedstengninger, isolasjon og økonomisk nedgang. Hva gjør det med psyken vår?

    Aftenposten